vet ikke hvor skal begynne
er bare helt på felgen
alt er galt liksom - null forståelse
det er sommer og ferietid
alle skal være så glade
og de som krever empati
har ikke en dritt å avse selv
de ser kun seg selv tilsynelatende
hva faen med meg da?
jeg vet ikke hvor mye lenger jeg holder :(

så nærmer frokosten seg
og her sitter jeg igjen da
får fucking meg ikke sove
kan bare glemme å legge meg
hele meg føles som et gigantisk åpent sår
er så sliten så sliten så slitennnnn
hadde håpet på forståelse her inne om ikke annet
noen som sa jeg skjønner deg
du må ha det jævlig liksom
FOR JEG VET IKKE HVOR MYE LENGER JEG HOLDER

Jeg er her for deg og jeg vet ihvertfall alt om ikke få sove om natta.å være på vakt hele tiden.Du holder nok ut Alien det blir bedre det blir bedre.tenker på deg.klem

TAKK.....

Det høres ut som du gir mye empati og undervurderer din egen viktig. Derfor må alt bare ut litt eksplosivt. Jeg har ikke sovet særlig i natt selv, og det er drepen om det ikke var ille fra før. Føler du at du ikke får empati om du deler din ulykke her? Folk ser vel ofte mer etter empati eller samhørighet enn å gi empati. Jeg synes du skal bruke mindre energi på å gi empati om du ikke selv blir bygget opp av det, og føler deg oversett. Jeg tror det er best å søke samhørighet, mer enn å gi/få empati...

fin kommentar ingenvitsen
problemet ligger i
at jeg føler egentlig
ingen samhørighet
noe sted i det hele tatt
føler meg som
tidenes ensomste
får i ulveklær
har alltid vært slik
dessverre :(

Kjenner til den følesen. Bare å skrive pm. La ut et innlegg nettopp.

Jepp... Ensom ulv følelsen. Eller får i ulveklær. Enda bedre. Føler meg som en veik liten fjott som prøver å se tøff ut. Det som om den følelsen av å ikke høre hjemme noe sted er programmert i oss

sigbjørn obstfelder sa bla
jeg ser jeg ser
jeg er visst kommet på en feil klode
er ikke det bra sagt?
føler meg helt fremmed
på denne jordkloden jeg
ja jeg gir mye empati
hva får jeg tilbake?
kan ikke si der er balanse
alle er visst opptatt av sitt :(

Sigbjørn Obsfelder... Lenge siden jeg har hørt det navnet. Når levde han igjen? Tidlig 1900?
Jo. Som jeg skulle sagt et selv egentlig.

Jeg er nyskjerrig på det med empati. Jeg er også typen som kan gi mye empati. Hadde mye tristhet på andres vegne og dårlig samvittighet før.

Nå er jeg ikke så interessert lenger i å bruke tid på empati, nettopp fordi som du sier. Alle er mest opptatt av sitt eget. Også jeg må jeg si. Når jeg fant ut hva man har igjen for å vise empati.

Og hvor lite man forstår av andres problem

Høres ut som du også sliter med samme problem. Når du ser hvor lite du har igjen for det. Så det er vel en egoistisk driv selv bak det å vise for mye empati. Fordi vi søker noe godt tilbake fra universet

fin kommentar igjen
og til ettertanke ja
mht obstfelder så ble han født 1866
og gikk bort allerede 34 år gammel i 1900
ja føler denne empatien
bare tapper meg for krefter
men jeg får ikke skrudd av
klarer ikke slutte liksom
og blir sjelden eller aldri påfylt
noen råd / tips?

Tror vi bare kan glemme å skru den av. Da kriger vi bare mot oss selv. Det eneste vi kan gjøre noe med er hvordan vi definerer empati, og hvilken plass den skal ha i våre prioriteringer

husker ikke fra hvor
men ett sitat
dukker opp
i hodet mitt
ET RIKE
SOM KOMMER
I KONFLIKT MED
SEG SELV
KAN IKKE
BLI STÅENDE <3

Nok et godt sitat, Alieng. Lurer på om det er fra Bibelen. Jeg håper ikke sånne som oss bare er dømt til indre konflikt resten av livet

setter veldig pris
på tilbakemeldinger
ja mitt siste sitat
er nok fra bibelen
mulig vi er dømt
til å evig tape
fra george orwell
DEN RASKESTE MÅTEN
Å FÅ SLUTT
PÅ EN KRIG PÅ
ER Å TAPE DEN.....