jeg er helt nummen. jeg klarer ikke å føle noe lenger. det er utrolig vanskelig å forklare hvordan det er. det blir som å forklare "ingenting".
jeg har innsett hvor lite mitt liv har å si. det påvirker ikke verden noe som helst om jeg forsvinner. jeg vet det er dumt, men jeg planlegger å ta mitt eget liv. jeg bryr meg ikke om de rundt meg engang. selv om de elsker meg.
skal starte dbt-behandling etter sommeren, men jeg vet ikke engang om jeg overlever så lenge
følte bare for å si dette. forventer ikke noe svar.

hva er dbt-behandling?
ellers ditt innlegg trist lesning
altså
livet er som en elv
den fortsetter å renne
selv om vi dør
alle som en
hold deg fast til øyeblikket
og kjærleiken i det
på en eller annen måte;)

Dette syns jeg er trist.det høres ut som ett rop om hjelp.vet ikke vanskelig å si for meg.det at du skriver at du ikke bryr deg noe om de rundt deg syns jeg er enda mer trist.jeg har flere selvmordsforsøk hvor det har vært kjempe ille og alt rundt blir borte men jeg ville aldri sagt at jeg ikke engang bryr meg om de andre rundt meg.de andre rundt meg betyr nettopp alt for meg selv om jeg føler meg verdiløs og at ingen bryr seg om meg at jeg er udugelig men jeg ville aldri sagt at jeg ikke bryr meg om andre rundt.