sirkler i en manisk deprimert sitt liv
Trenger bare å dele mine tanker et sted
DEN ENSOMME ENE.
Jeg tør gi deg mitt liv
men ikke mitt hjerte
her jeg sitter alene
rett ved din side

som en skygge i skogen ingen kan se
den ensomme ene, sin smerte er det

et ensomt liv bland alle di andre
bli hørt eller sett
er såvist ingen menneskerett

et ensomt mørke ingen får dele
den ensomme ene
bærer alene

felles er gleder og lystige dager
ensomt er mørket og smertens vandaler

den ensomme ene passer seg vell
for ingen må plages med den ensommes hell

DE GRUSOMME TO
lammende angst og skjærende redsel
di grusomme to er som fanden sin fetter

jeg følte meg oppreist, men tok grundig feil
di grusomme to har kommet til meg

som to ubudne gjester som ikke forstår
at verdskapet helst ser at di går
står di stedfast og stødig
og piner meg, til jeg er helt urørlig

det er ikke mye jeg selv kan få gjort
det urasjonellet har festet sin rot
jeg bakser og sliter i et angstfylt mørke
og føler at tårene aldri vil tørke

DI HJERTLIGE TRE
så en klar kjølig morgen dukker di opp
di hjertlige tre varmer min kropp
med ro, lykke og glede
er livet igjen vært og leve

på dør har den ensomme ene og di grusomme to
blitt jeget avgårde, av lykke glede og ro

en restart i livet med lykkelige dager
er virkelig hva mitt hjerte behager
verden er lys, vakker og lett
føler igjen jeg har livets rett

nå får jeg sette min lit og alt hva jeg har
til håpet og tro at det siste gang var
den ensomme ene og di grusomme to
bestemte seg for at di her skulle bo

men realiteten er nok en annen
di er nok bare på fri
og det varer slett ikke til evig tid

faen i helvete der var di igjen
den ensomme ene og di grusomme to
di tok med seg noe, vær gang di dro
og ikke vet jeg om det er mer å gi
akkurat det er for tidlig å si

livet har bra og dårlige sider
men fordelingen blir for skev til tider
så føler desverre langt inn i hjertet
at det ikke, er riktig vært det

så skulle det skje at jeg takker for meg
bli verken trist eller lei
jeg gjorde mitt beste, jeg har ikke mer
tømt er mitt hjerte og mørk er min sjel

men selv om jeg kjenner på tommheten nå
tyder det historisk sett på
at jeg kommer igjennom og starter igjen
i starten av sirkelen