Da jeg var barn sang vi på skolen hver dag. En del av tekstene festet seg og klinger i bakhodet noen ganger når det trengs som mest. En av disse er diktet av Arne Paasche Aasen, og det har gitt meg en viss veiledning i nedtrykte stunder. Håpet er at dette diktet kanskje kan være til hjelp for flere, det lyder sånn:

De nære ting

«Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.»

Unnskyld meg, men det om enderim synes jeg var en litt rar kommentar her. Dette er lagt ut som et innspill på en side om depresjon, ikke teknisk diktanalyse.

Det spørs for noen kan det være i tillegg til hjelp noen finner trøst i det.med musikk vet man kan ha beroligende effekt.

Der den ene ikke ser løsning, kan en annen gjøre det.

Dom som si at dom er domme, dom er domme dom.

hahah dette er det mest merkeligste jeg har lest!! en berg-og-dal bane av et forum! så jævlig bra!! jeg ler!
hvorfor så negativ, Norskeid??????

men gjør det noe da?
kanskje dikt/enderim hjelper? akkurat som at for noen hjelper det å gjøre/lese/se/høre andre ting! ;)

hvem har sakt noe om å kurere noe?

åja! jaja ????‍♂️????‍♂️????‍♂️

Det er leit at du plages så med depresjon, Norskeid.

Jeg kan også kjenne på depresjon, men jeg prøver å krympe den så mye jeg kan og øke den delen av livet som er gledelig. Jeg merker faktisk at jeg får det til bedre og bedre når jeg øver på det.

Jeg synes det er fint at du skriver her på denne siden, for det ser ut som du trenger kontakt. At du blir sint på meg fordi jeg er positiv (takk for komplimentet) er egentlig også positivt, for da får du luftet følelsene dine litt og det kan lette litt. Slik er det hvertfall med meg.

Jeg er ikke sarkastisk.

Jeg opplevde deg som sint i det du skrev.

Verken du eller jeg har vel fasiten for alle. Enhver må finne det som passer for seg. Du kan søke den behandlingen du mener er rett for deg for at du skal bli bra og holde deg unna det du mener ikke hjelper deg. Alternativt hamre løs på tastaturet med det du vil ha sagt.

Det er vel diskusjon vi har nå.

Alt i orden!

Jeg synes den lista di er bra! Jeg selv har holdt meg unna medisiner, og har ikke tenkt å begynne med det så sant det ikke er veldig gode grunner for det.

Og jeg har nok aldri tenkt at lyrikk alene mot depresjon er en god plan. Det har nok eventuelt vært som supplement.

Hvor gammel er du egentlig? Du høres ut som en bortskjemt bleieunge som ikke er vant til å ta noe tak i noe som er ubehagelig og bare vil ha alt servert på et fat.

Livet består av opp- og nedturer, du har sjøl veldig stor innvirkning på hvor mye du vil ha av hver. Jeg sier ikke at en ikke kan være uheldig og komme litt dårlig ut, men en kommer ingen vei med å sutre.

Jeg skriver ikke dikt, men jeg skriver ned små minner. Minner som ofte dukker opp. Jeg skriver de ned og prøver å la de "fly ut av sjela".

Det er lov å prøve tenker jeg.

Har en egen side på Wordpress der jeg legger de ut. Den ligger usett der ute på verdensveven.