Da jeg var barn sang vi på skolen hver dag. En del av tekstene festet seg og klinger i bakhodet noen ganger når det trengs som mest. En av disse er diktet av Arne Paasche Aasen, og det har gitt meg en viss veiledning i nedtrykte stunder. Håpet er at dette diktet kanskje kan være til hjelp for flere, det lyder sånn:

De nære ting

«Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.»

Det spørs for noen kan det være i tillegg til hjelp noen finner trøst i det.med musikk vet man kan ha beroligende effekt.

hahah dette er det mest merkeligste jeg har lest!! en berg-og-dal bane av et forum! så jævlig bra!! jeg ler!
hvorfor så negativ, Norskeid??????

men gjør det noe da?
kanskje dikt/enderim hjelper? akkurat som at for noen hjelper det å gjøre/lese/se/høre andre ting! ;)

hvem har sakt noe om å kurere noe?

åja! jaja ????‍♂️????‍♂️????‍♂️

Jeg skriver ikke dikt, men jeg skriver ned små minner. Minner som ofte dukker opp. Jeg skriver de ned og prøver å la de "fly ut av sjela".

Det er lov å prøve tenker jeg.

Har en egen side på Wordpress der jeg legger de ut. Den ligger usett der ute på verdensveven.

De eldre sang den på sykehjemmet der jeg jobba for 20 år siden .

Knirkete melodi , men innholdet er meget bra og meningsfylt:)

Men funker nok mest på folk som klarer å zoome ut fra det de sliter med, ikke så mye på de som som er fast nede tykk grøt av depersjon/ angst

Dette er vel et forum for de som trenger det, for de som trenger å lufte, trenger råd og andre sine tanker og innspill? Vi er gjerne i en sårbar situasjon. Hvorfor gjøre narr og være sarkastisk? Virkelig utenfor min fattevne.

Vakkert ...

Jeg har forsøkt å rydde opp litt, slettet innlegg som var svar i en samtale der den andre har slettet sine innlegg så det så litt merkelig ut.


Vil på tampen ønske særlig deg, ja du ja, en riktig fin helg!

Er det ikke individuelt hva man finner som trøst, oppfatter som klokt eller veiledning? Noen av oss trenger anerkjennelse for de følelsene vi har, uten at det nødvendigvis betyr å være negativ. Andre trenger et "piff", en oppmuntring, et spark i baken, om du vil.
Folk er folk, og følelser er følelser. La oss støtte hverandre uansett.

Jeg leste meg gjennom Andre Bjerkes samlede verker en gang i tiden. Mye bra der.