Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

jeg har så mangen men samtidig ingen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

jeg har så mangen men samtidig ingen

april 30 2020 - 04:16
klokken er 04:12 jeg sitter på rommet mitt og tenker, tenker på at, tenker på at jeg ikke har noen. jeg har ingen som forstår. jeg mistet pappa for 16 år siden, jeg har fått diagnose på diagnose på diagnose, men ingen tar seg tiden til å spørre meg om det går bra. jeg vet også at vis noen hadde spurt om det går bra hadde jeg svart ja. jeg vil ikke plage noen med mine problemer fordi har helt sikkert sinne egene ting og tenke på. jeg har mange venner men ingen og lene meg litt på når jeg er så langt nede som jeg er nå.
Avatar

Re: jeg har så mangen men samtidig ingen

april 30 2020 - 11:44
Jeg har selv slitt lenge med å finne ut hva som "feilet" meg. Til jeg fant ut hvordan traumer påvirker livet ens, og hva som hjelper du derifra. Å miste faren sin, er og et traume. For meg hjalp det meg veldig bare det å lese om hva traumatiske opplevelser har gjort med meg, i tillegg til at jeg fikk et håp om å komme meg videre ved bruk av mindfulness og selvmedfølelse. Hvis du er ineteressert i ei bok om dette, kan jeg anbefale "Mindfulness og medfølelse" av Katinka Thorne Salvesen og Malin Wãstlund. Før jeg leste denne boka, hadde jeg lest andre bøker som alle hjalp litt, men ikke nok, at det var som det stadig var en bit som manglet for å greie å forstå meg selv og hva jeg trengte. Det er og lettere å be om hjelp, hvis man vet hva som "feiler" en og hva slags hjelp en trenger.

Det virker og som du syns det er vanskelig å be noen om hjelp, og da hvis man leser selvhjelpsbøker, så trenger en ikke å involvere andre. Man kan finne ting som hjelper uten andre, men samtidig er det veldig godt å kunne dele prosessen man er i med noen, og få støtte fra noen. Jeg ville ha begynt forsiktig, tenkt hva kan du gjøre som ville være godt for deg selv akkurat nå. En liten ting. Det trenger ikke være å skulle fortelle hvordan du har det nå til noen. Det jeg lærte og angående traumer, er at det som først og fremst er viktig, er å greie å bli trygg her og nå, og greie å ha fine opplevelser - glede seg over små ting, slik som en kopp med noe godt å drikke. At man må helt ned på det nivået.

Jeg vet ikke om du føler at noe av dette jeg skriver til deg, hjelper eller er relevant for deg, for jeg har ikke mistet faren min, og jeg vet ikke hvordan det har vært for deg.

Det finnes psykologer som har spesialisert seg på traumer og sorg.

Og det går an å sende ei melding til dem her på sidetmedord, hvis du syns det er vanskelig å ringe. Jeg har gjort det flere ganger, og har fått raskt svar (samme dag eller dagen etter).
Avatar

forståelse de luxe

mai 1 2020 - 00:11
først les pinkeltje nøye
nok en fin kommentar ser du
ellers jeg forstår deg så godt
den fuckings drittfølelsen
av å ikke ville være til bry
ikke bebreide noen med deg og ditt
faen du har krav om å bli hørt
du er like viktig som alle andre
så krev din rett mann / kvinne
og jeg er her skal du vite ;)
Til forsiden