Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

i morgen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

i morgen

mars 9 2020 - 21:00
Jeg tror jeg har nå nådd bristepunktet. Før så jeg alltid fremover, i morgen da skjer det, da skal jeg gjøre hva enn jeg mente jeg måtte gjøre, ta kontakt, gå ut en kveld, gå på en fest, gjøre noe felles med bekjente, i morgen skal jeg begynne på noe."i morgen" er ikke bare en dag, det kan bare være en kveld, men også en uke, en måned, ett år, to år,osv. Men med tiden har jeg innsett at "i morgen" har et mønster.
Jeg bygger opp forventninger, det er den fine tiden. forventningene om hvor bra alt skal bli, hvor gøy jeg skal ha det, "i morgen" vil alt være bra. Jeg gjør meg klar, om det er å legge planer, gjøre innkjøp, ta fri, eller bare sminke meg for en kveld ute.
Så kommer "i morgen", og jeg gjør hva enn jeg kan for at alle rundt meg skal se hvor hardt jeg har jobbet med dette, jeg gjør alt jeg kan for være grei, om det er noen trenger noe, løper jeg rundt som en idiot for å glede dem og gi dem det de trenger, for så å ignorer det faktum at jeg hjalp til. Jeg sørger alltid for å gjøre mest. Jeg er den som skaffer, jeg er alltid en skulder for alle andre. Aldri ber jeg om noe tilbake, aldri har jeg bedt om noe. Spør man om jeg har tid, svarer jeg at jeg er der om 10minutter. Jeg jobber meg i hjel. Om det er bare et prosjekt for meg alene, som jeg har glede av, tror jeg at jeg gjør så godt jeg. jeg blir veldig fort oppslukt av ting, hendelser, folk. men jeg blir så fort sliten.
så jeg slutter. I overimorgen ser jeg at det prosjektet jeg holdt på med er meningsløst. om jeg forteller noen om det, forteller de hvor dumt å bruke tiden sin på det, når jeg kunne brukt tiden på være med andre, venner og familie. For det første jeg har ikke venner, har aldri hatt venner, jeg har bekjente, samme gjelder forøvrig familie, de er bekjente. og om jeg bruker tiden min på disse bekjente, ser jeg at når jeg at for deres del hadde det vært det samme om jeg ikke var der. eller de vil noe mer fra meg. de vil utnytte hvor desperat jeg er etter et formål. det tar meg lang tid å komme meg vekk, etter jeg har skjønt det. av og til kommer jeg tilbake med håp om at jeg har misforstått, men det er alltid det samme.
jeg skal begynne på noe nytt i morgen, jeg tror at denne gangen skal det gå bra. det må gå bra. for jeg takler ikke mer.
Til forsiden