Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

grått hull

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

grått hull

des 18 2020 - 14:01
TW: !!Tror denne teksten kan være trigger for selvmordstanker og gjøre depresjon værre, ville bare dele hvordan jeg føler det ikke les hvis du sliter og vet du er lett påvirkelig!!

livet er bare et grått glatt gjørmehull jeg ikke kan klatre opp av. Det er mørkt og stille hele tiden, ingenting skjer der. Jeg ser drama som pågår oppe ved bakken over hullet, jeg må deale med det og svare de der oppe, men jeg er fortsatt i hullet. Ikke ute på slagmarken, null stress ingen bekymringer, null følelser helt mørkt.

Jeg sitter bare her, i det mørke komfortable hullet, helt grått ingen overraskelser.

Jeg sitter her og lever samme uken igjen og igjen, samme gangen samme skolen samme rutine samme grå by. Og jo det er jo komfortabelt å kunne sitte som tilskuer og se verden være fakka opp rundt deg uten å gi en liten faen. Men hullet begynner å bli kaldt, jeg blir kvalm er ikke annen escape enn å fortsette å sitte her til jeg en dag blir løftet ut den dagen videregående er ferdig og jeg kan komme meg ut av dette hullet. Men er det vært å leve denne uken i 3 år til for å klatre ut?

Jeg har sittet i samme grå gjørmehull i 10 år, mange på min alder har også det. Noen er krigere oppe på slagmarken over hullet, andre bare sitter her. Noen er helt fornøyde selv om de går opp den samme trappen dag etter dag kan være tusenvis av år blir aldri lei.
Sånt skjønner ikke jeg meg på når jeg ser fornøyde folk på bussen, hva med deg ser du ikke hva som er rundt deg, tenker jeg. Hvordan klarer noen å gi en liten faen lenger, hvordan kan noen få glede ut av et så oppbrukt liv, en fest en hyggelig melding, en hyggelig dag på skolen eller jobb, julepynt julemarked. Samme ting som jeg ser gå over hullet mitt, igjen og igjen over disse 10 årene.

Vil ikke være negativ men lever ikke alle bare i en stor løgn, vi prøver å lage en illusjon av at livet har poeng. Går og prøver å melke glede ut av denne miserable filmen som bare går på replay. Den er ikke spennende lenger, jeg er så lei at jeg må kaste opp jeg vil vekk. Hvis jeg har tanker om å dø prøver folk å overbevise meg. Takk, jeg er takknemlig for innsatsen og for dems del holder jeg meg selv i sjakk. Men jeg vet jeg har rett vi alle prøver bare å klusse over det faktumet at vi bare eksisterer her som noen amøber på autopilot som skal dø en dag.

Vi alle skal dø uansett og det er om å gjøre å klusse over det faktumet ved å lage illusjoner nå om at det er noe poeng for vi vil ikke face fatkumet at vi bare er noen skapninger som lever for å dø. Jeg får denne illusjonen tvunget på meg hvis jeg forteller hvordan jeg har det. Blamer ingen jeg vet folk gjør så godt de kan og jeg elsker dem for det. Men jeg klarer ikke å forandre på det jeg vet hva sannheten er og jeg kan ikke sette farger på en film jeg har sett på repeat i 10 år.

Så da sitter jeg bare i hullet da og venter på å bli løftet ut
Avatar

pssssst

des 18 2020 - 21:19
meget bra
skrevet
og jeg deler
mange
av dine tanker
livet
er tidenes illusjon
meningen
er bare fraværende
tåler du den blå pille?
Avatar

Re: grått hull

des 18 2020 - 22:53
Er det skolehverdagen som er det verste? Jeg føler at alle sier at videregående var de beste årene i deres liv, men for meg var det helt motsatt. Alene, ensom, valgte en studieretning bare for å komme vekk fra visse personer osv. men nå et par år senere og ut i arbeidslivet stortrives jeg! De tre jævlige årene på videregående var faktisk verdt det. Og livet må ikke nødvendigvis være en grå film på repeat. Det finnes mange ulike jobber der ingen dager er like. Men selvfølgelig er det jo «like» dager uansett. Med tanke på jobb, hjem, middag, sove også samme neste dagen. Men det er jo hva du selv velger å fylle dagene dine med. Jeg håper du kan se en mening og komme deg opp av det grå hullet. Men jeg ser poenget ditt. Vi har ikke valgt å komme inn i denne verden og lever for å dø en dag uansett. Men vi velger selv hva vi skal bruke livet på. Er det noe man kan glede seg til? Små ting og gleder som hva man skal spise til middag, en film, fritidsaktivitet? Større ting som høytider, bursdager, reiser, stifte familie?
Avatar

Re: grått hull

des 19 2020 - 11:16
Tusen takk for bra tilbakemeldinger, men på den siste kommentaren det er på en måte mye mer enn skolehverdagen eller har sikkert med det å gjøre også men jeg bare føler jeg er veldig lei av livet mitt er helt kvalm av det liksom, lukten av livet mitt gjør meg kvalm av gangen min av skolen min har til og med begynt å føle byen jeg bor i har en spesiell lukt. Det blir ikke bedre i ferier heller liksom for jeg er fortsatt meg med akkurat samme sted og aktiviteter å forholde meg til, og jeg har bodd på samme sted og gått på samme skole i 10 år med samme fritidsaktivitet og samme hverdag. Jeg vet jo det er en ekstremt vanlig ting mange jobber jo på samme sted omtrent hele arbeidslivet men jeg bare klarer det ikke, livet er bare så kaldt, ikke bare skolen er kald men alle sider av livet mit til og med ting jeg vett jeg egentlig liker for det føles bare så oppbrukt, jeg får ikke noen daglig dose med glede det er nesten ingenting som gir meg glede som de tingene du sa det gjør 0 forskjell for bare føler jeg har opplevd det for mange ganger for å få glede av det lenger, men jeg har jo håp og drømmer, vil flytte ut av denne byen og studere noe mer interessant men det bare føles håpløst å skulle leve samme grå uke 3 år til uten glede fram til jeg kommer meg dit
Til forsiden