har mistet gnisten kan man si. Har ingen venner, ambisjoner eller gleder her i livet. Å gå på jobben er ett ork og når man først har fri så sitter man der...hater livet mitt, er redd/har angst for det meste.

dette hørtes ikke bra ut
du høres dypt deprimert ut
jeg kan kjenne meg igjen i mye av det
du må forsøke komme ut av blindgaten
ta ting step by step liksom
feks du kan skrive opp hva du vil annerledes
og så hvordan å komme dit da
og så krysser du av etter hvert som gjennomført
til slutt vil livet være snudd på hodet
i positiv forstand ;)

Håper det kan være en liten trøst at du ikke er alene om og ha og føle det sånn. Jeg har det akkurat likt.

Uff , ikke enkelt det der. Og så vanskelig som det kan være så kanskje man skal prøve å utfordre tankene litt. Spørre en kollega om dere skal ta en kaffe sammen etter jobb, eller noe sånt. Eller begynne med en idrett eller trening. Trening kan ihvertfall føles som noe å gjøre. (Jeg er fryktelig dårlig til å forklare men) PRøve å utfordre angsten , du kan klare det og livet har alltid noe positivt, men kunsten er å klare å se det.