fra tidlig barndoms år til alder 16år var det store psykiske lidelser
av mobbing, gikk på behandling frem til 18års alder og etter det fint og godt, ingen lidelse, men et år etter barnet min kom til verden, og med fullføre utdannelsen min i læretid gikk alt galt, forlenget læretiden etter påført Dysleksi som ikke var oppdaget i barneskole åringen, og at for forlenge ble nav satt inn, det ble stort press av nav og arbeidsleder med fokus på psyken min, og de begynte mener at jeg begynte silte psykisk igjen,
de mente skulle gjenta mobbing, og at samarbeid ble sånn:
mangle på respekt
stor mistillit i samarbeidet
ikke likeverd ved som andre
lite forståelse
utnyttet
trassert av arbeidslederen
fordommer ved Dysleksi og psykiske lidelser
påstand om sinne problemer mot barnet mitt av nav
sosial isolasjon av arbeidslederen og kolleger
fikk tvang om bare tenkte positive
lattergjort, oversett,
få minste respekten av person livet
skjelt ut og nedstemt av egen meninger

etter alt dette ble så syk etter at ble ferdig ved utdannelsen.
i februar 2015 så døde min mor uventet.

så kom det en dag førte til depressive episode, gikk med på frivillig innleggelse, også følge med to tvang innleggelse.

samlivs brudd med barnefaren.

etter alt dette og ved å fratatt foreldretten og samværsrett over barnet mitt, og utlukket av barnevernet i barnevernssaken.

føler meg så skyldfølelse at depresjon tok over hverdags livet.
noen råd?