føler meg så alene om dagen, de jeg pleier å snakke med er av forskjellige grunner ikke tigjengelig. jeg har en samboer som er borte over flere uker forsi han er på jobb, og vi er midt i flytting, dette gjør at jeg står alene med det, og er alene store deler av tiden. har tidligere drevet med mye selvskading, og kjenner igjen nå på trangen til å gjøre det når jeg sitter alene og tankene snurrer, det er alt i fra katastrofe tanker til at jeg rett og slett ikke orker mer, jeg har da pleid å bruke selvskading som en metode på å få utløp for det. på grunn av en kronisk sykdon klarer ikke jeg å trene masse hver gang disse tankene kommer. og nå er jeg der at jeg ikke hvet hva jeg skal gjøre. føler meg bare helt ubrukelig.

Hei@nøste9682!

Jeg skjønner at det er vanskelig å være alene med alle disse tankene. Har du snakket med samboeren din om dette? For meg så kan det virke som en dårlig kombo at han er borte i flere uker i strekk, når du tydeligvis har behov for at han er hjemme og støtter deg. Det er også lurt at du kontakter fastlegen din. Du trenger noen rundt deg nå, så jeg håper du har noen venner eller familie som kan få deg litt bort fra dette negative tankekjøret - det er så utrolig slitsomt å gå med dette selv. Ønsker deg masse lykke til og husk at det er mange som har det som deg. Det kommer til å bli bedre. God sommer!

Samboer er klar over at jeg blir sånn, men desverre så krever jobbsituasjon at han er borte, frem til vi får flyttet, så han er på jobb mens jeg pakker. Familie bor ett stykke unna og ikke mulighet til å komme, har ei veninne som alltid har pleid å stille opp men i det siste har hun begynt å avlyse en del, så deler ikke dette med henne, samboeren får bare vanvittig dårlig samvittighet så prøver å ikke dele for mye med han nå da han ikke får gjort noe med det. Her jeg bor går det 3 busser om dagen så samtaler med legen blir veldig vanskelig
God sommer til deg også

Prøv ut appen: calm harm, den har hjulpet meg
Ellers finner jeg det hjelpsomt å ringe typen min når ting blir for ille, for å i det minste prøve å roe meg ned

Du er nødt til å begnnne å forme et nettverk. Å skape noen hobbyer, noe som "drar deg med" på aktiviteter. Dét er noe som har skapt genuin og ærlig livsglede for meg det siste halve året.

Jeg er en person som liker meg alene. Så jeg spurte i en facebookgruppe i nærmiljøet, om jeg kunne få hogge véd mot at jeg fikk fysisk trening, og at jeg fikk møte opp når det passet meg (jeg sender likevel melding om det passer, men det passer likevel alltid).

Dette har vært medisin for min psyke. Å skape noe ærlig og genuint. Jeg får brukt energien min. Noen andre får belønningen, min belønning er den fysiske treningen og å gjøre noe for noen andre. Personen jeg var så heldig å møte er så utrolig snill, en av de beste menneskene jeg har møtt. Og jeg forventer -ingenting- tilbake.

Jeg anbefaler deg å skrive ned hva du kunne tenke deg å utforske, og så begynne å ta grep for å gjøre nettopp dét. Skriv gjerne tilbake hvis du trenger mér støtte :)