Noen som har synspunkter om dette? om psykisk syke skal ha rett på assistert død?

Jeg tenker man burde ha rett til å bestemme selv, men med strenge krav.
Tenker jo at når man har gått til ulike behandlingstilbud uten bedring og tilstanden forverres, så burde det vært lov å ta avgjørelsen om å dø. Så lenge man tar avgjørelsen i "klar" tilstand, liksom.

Jeg har opplevd at en i familien som har fått assistert død. Det var veldig spesielt, men vedkommende var uhelbredelig sjuk uten håp om bedring og at ting bare ville bli langsomt verre. Jeg fikk etterpå vite om prosessen, at det iallfall i det landet var nøye med å sjekke om vedkommende virkelig ønsket å dø, og klar i avgjørelsen. Og det syns jeg var betryggende, at de var så nøye på det. For hvis du ikke er klar på avgjørelsen, ikke i klar tilstand, så er faren veldig stor for at man vil angre i øyeblikket. Man sier det at folk som har prøvd å ta livet sitt og virkelig mente å gjøre det, kan angre akkurat når de gjør det, at de da kan innse at problemene de hadde var ikke så store at det var verdt å ta livet sitt for.

Jeg har selv hatt det så vondt at jeg trodde at jeg aldri ville få det bedre. Og ønska å slippe å leve, og slutte å eksistere. Det som hjalp meg da, var å tenke at jeg kunne velge å slutte å leve. Men så hadde jeg en nesten ulykke som kunne ha gått veldig galt, fordi jeg var så uforsiktig og ikke brydde meg. Jeg kunne ha dødd. Og etter det ble jeg kjempe redd for at jeg med uhell eller i en tilstand der jeg ikke så klart, faktisk skulle gjøre slik at jeg døde.

Nå har jeg endelig funnet ting som hjelper meg, og det har før det også stadig vært noe å leve videre for, selv om jeg har hatt det veldig vondt. Jeg tror på at det finnes noe der ute som kan hjelpe alle, selv dem som har hatt det helt forferdelig og opplevd de værste ting. For det finnes jo dem som har klart det, finne det som hjelper dem og de som kan hjelpe dem med det, og kommet seg, selv om de har opplevd det værste. Men jeg tror også at det er mange som ikke får den hjelpen de trenger, fordi man blir misforstått eller at man jo ikke vet selv hva det er man trenger og hva som egentlig feiler en. Så jeg ønsker nå at ingen skal gi opp. Det er så vondt for dem som er rundt også hvis man gir opp, hvis livet er så vondt - men vi må kunne greie å tåle hverandres smerte da, og kunne dele den med noen andre, for at det ikke skal bli uutholdelig.

Dette er vel ikke helt det du spurte om. Jeg tror da kanskje at det kunne hjulpet å føle at man hadde en utvei, at man hadde et valg. Det hjalp meg iallfall. Og jeg er glad for at jeg valgte å fortsette å leve selv om det har vært tungt og hardt å gjøre det, men alternativet ville være å slutte å eksistere. Det er litt hardt å innse at jeg har ønska det for meg selv, at jeg skulle slutte å eksistere, istedenfor å tenke at jeg hadde like mye rett til å leve og ha et bra liv som andre, og kjempe for en plass til meg selv i livet hvor det gikk an for meg å være. Enn så vanskelig og dritt det kan være, det føles mye bedre å kjempe for seg selv enn å gi opp.

Jeg kjenner også flere som har tatt selvmord, og syns det er vondt og trist at de har følt at de trengte å gjøre det. Og jeg tenker mye på hva det var som gjorde det, hva de tenkte eller hva de manglet, eller ikke fikk sagt til andre.

Mitt beste tips er å snakke med noen, eller skrive til noen eller bare - jeg vet ikke. Ikke holde alt det vonde inni en. Da følte jeg meg selv tryggere på at jeg ikke ville ta livet av meg selv med et "uhell", etter å ha begynt å fortelle til folk.

Livet er da hardt. Jeg tror vi må innse det. Men samtidig er det alle de små tingene som gjør det verdt likevel. Og særlig når en lærer å forstå seg selv. Det har vært det viktigste for meg.

Vel, dette er mine tanker. Andre har sikkert andre tanker. Og velger om man vil lese dette eller ikke.

Jeg er veldig for at man skal kunne bestemme selv det som skal skje med en selv. Dvs også velge selv når man vil dø. Livet er ikke for alle mennesker.
Synes det er lite forståelse og aksept for de som ikke ønsker å leve lenger.

Livet og døden er noe alle må forholde seg til før eller senere og for noen så vil det bli før.
Jeg synes det hadde vært mye bedre at man hadde noen rundt seg(hvis man ville) og trygge rammer ved et assistert selvmord enn at man tar sitt eget liv uten at noen er der og at man da kan risikere å overleve med en hjerneskade.
Dette provoserer mange voldsomt at de vil dø, men jeg tror vi snart må se på det med mer aksept. Dette finnes jo i andre land.
Voksne mennesker må få bestemme selv over sitt eget liv og død.

først pinkeltje
takk for en fantastisk kommentar
selve spørsmålet
klarer jeg ikke å bli enig med meg selv i
det er så mange argumenter
både for og imot assistert selvmord
temaet
er så tungt og alvorlig
og inneholder
så mange fasetter
om vi kan kalle det for det....... <3