Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vondt og tungt..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vondt og tungt..

juni 26 2017 - 20:09
Det går ganske trått om dagen. Klarer ikke føle glede over noe, og jeg er utrolig lei av å ha det sånn.. Dette er 3. nedturen jeg har på et år, og det er bare en mnd siden sist. Jeg var ganske bra i en periode, men det varer liksom ikke så lenge.. Jeg går på full dose cipralex og har gått på det i snart et halvt år, i tillegg går jeg til samtaler på DPS, men det funker liksom ikke helt.. Jeg har så mye bra i livet, og har ingen grunn til å føle meg så nedfor som jeg gjør, så jeg skjønner det ikke helt.. Og det føles som om ingen helt forstår meg. Alle sier at "det blir bedre, det går over" og det er sikkert sant det, men det hjelper veldig lite akkurat nå.. Syns det er utrolig tungt å skulle kjempe seg ut av depresjonen gang på gang.. Vet ikke helt hva jeg er ute etter her, kanskje bare høre andres erfaringer?
Avatar

Ikke lett

juni 26 2017 - 22:43
Hei
Jeg sliter selv med mye av det samme. Føler ikke at en noen gang skal bli frisk. Har vel hatt depresjon som har kommet snikende over mange år. Først i september tok jeg mot til meg og gikk til fastlegen. Hadde med meg et ark det jeg hadde satt opp punkter over hvordan jeg følte meg. Jeg ble da satt på cipralex og dumme meg trodde at jeg da skulle bli fort frisk. Men så skjedde jo selvfølgelig ikke. Økte dosene til max og brukte dette frem til i april. Han mente da jeg skulle trappe ned for å se reaksjonen. Følte med mye værre og fikk da andre tabletter som skulle være sterkere. Har bruk disse frem til nå med litt økning. fortsatt ikke spesielt bedre og han søkte da om samtaler på DPS. Men kan ikke regne med å komme inn der på noen måneder.
Føler meg ganske bra når jeg er sammen med noen, men når jeg blir alene kommer de vanskelige tankene og tenker mye på om dette live er verdt å fortsette eller bare avslutte alt.
Har også endel sosial angst og liker meg ikke blandt folk jeg ikke kjenner godt. Jobber hver dag og har ikke fortalt noen om mine problemer.
Var i kveld på to timer med trening, spinning og styrke, noe som går ganske greit for jeg kjenner folka der.
Men med en gang jeg kommer i garderoben og blir alene komme de jævlige tankene. Sitter enkelte ganger der å depper og synes synd på med selv en halv time før jeg kommer meg i dusjen. Etter hvert går di værste tankene over.
Tror det er vanskelig for de vi har rundt oss å skjønne hvordan vi sliter. Er ikke bare å ta seg sammen og bli frisk. Må ha opplevd det selv for å sette seg inne hverdagen de oss som sliter med depresjon.
At jeg nå får dette i voksen alder kommer nok av alle de årene på skolen der jeg ikke fikk være med de andre på lek og fotball og andre ting. Måtte stå å se på de andre hadde det gøy. I tillegg fikk jeg hele tiden høre at jeg var dum, rar, stygg og udugelig til alt. Tøft å få sånt slengt i trynet 20-30 ganger hver da når en er 6 år og måtte hele tiden gå alene på skolen og til og fra skolen.
Vi får håpe at vi begge til slutt klarer å komme oss opp og slippe flere nedturer.
Avatar

Re: Vondt og tungt..

juni 28 2017 - 00:40
Takk for at du svarer. Det setter jeg pris på :)
Høres rart ut at du skulle slutte så fort på cipralex, en skal jo helst gå på de ganske lenge før du skal trappe med? Men de hadde kanskje ingen virkning i det heletatt?
Sliter også litt med sosialangst selv, selv om jeg trives best i selskap med andre. Hater og være alene. Jeg er den eneste single både i venneflokken og familien, og jeg er alenemor. Så føler meg ofte veldig ensom, og det hjelper lite på depresjonen. Også føler jeg meg ensom i depresjonen også, det er liksom ingen av de jeg kjenner som helt forstår hvordan det er. Jeg er forsåvidt glad for det, for jeg tror bare en kan forstå om en har vært der selv, og det ønsker jeg virkelig ikke at noen skal måtte oppleve.
Det er ikke så rart om du opplever depresjon, høres ut som du har vært gjennom en del vonde ting :( Ikke rart du har vonde tanker hvis du stadig fikk høre vonde ting om deg selv hele tiden fra ung alder. Da tror man jo på det tilslutt. Jeg har lært at man må prøve å snu hjernens "faste" tankemønster. Hver gang du tenker noe vondt eller stygt om deg selv, så tenk over om det egentlig er noen sannhet i den tanken. Snakk fint til deg selv hver dag, selv om du ikke tror på det til å begynne med. Snakk til deg selv som du ville snakket til din beste venn. Sikkert ikke så voldsomt gode råd, men det har hvertfall hjulpet meg enkelte ganger. Vil tro du kanskje kan få bedre hjelp med samtaler enn bare ved medisiner. Krysser fingrene for at du får time på DPS fort, så får du forhåpentligvis mer konkret hjelp.
Så får vi håpe det er bedre tider i vente for oss begge.
Til forsiden