Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vil dø

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vil dø

sep 5 2015 - 15:50
Jeg sliter mye mentalt, hvor angst og deprersjoner er mest fremtredene. Det har krevd så mye av meg at den egentlige meg er borte det mest av tiden. Jeg har familie og store barn nå. Jeg har klart å skåne dem såpass bra at de til syndatende har klart seg bra!

Jeg kunne jo bare tatt hovedpulsåra, som hadde gitt meg 4-5 minutter ubehag, for jeg vet av erfaring hva stort blodtap gjør med kroppen. Av hensyn til familien har jeg startet kommunikasjon med Dignitas i Sveits. Det finnes muligheter men det er en lang prosess.

Totalt sett er det etter min vurdering det beste for de rundt meg at så skjer. Det kan umulig være bra for dem at jeg til stadig legges inn på psyk. Mest pågrunn av alvorlig selvskading og forgiftning! Jeg ville gjerne leve, men jeg klarer det ikke. Jeg vet dette er et stort etisk dilemma. Jeg har over lengre tid vært der at å dø er den beste løsningen.
Avatar

å leve

sep 5 2015 - 19:41
Kan ikke si at jeg ikke har vært der sjøl med ønske om å dø i lange perioder.
Sett med håp til dignitas, som en slags mulighet. Men ikke kontaktet dem.
Jeg har ikke familie, så tenker at det hele blir litt anderledes for min del.

Men du "bruker" jo familien din som grunn til å dø. Har du noen gang spurt dem om dette eller foregår det inne i ditt eget hode?
Hva om du hadde hatt en fysisk sykdom som krevde stadige innleggelser, hvordan hadde det da stilt seg?
Sykdom er ikke bra om det er fysisk eller psykisk, men har aldri hørt om familier der de syns at selvmord i nær familie var det beste for deres egen del.
Hva om det hadde vært kona di/sønnen/dattra di som gikk gjennom det samme som deg. Hvordan hadde du tenkt/følt om det?
Du VIL jo gjerne leve, hold fast i det så godt du kan med den hjelpa du kan få.
Avatar

Ikke gi opp!!

sep 5 2015 - 22:54
Hei! Jeg har selv vært gjennom tunge depresjoner i min tid, men det er litt av en livserfaring å ta med seg videre. Mitt beste tips er å jobbe med tankemønsteret ditt, det kan alltids være noe der som "trykker ned" seg selv, og hvordan man ser på livet i helhet. Du er sterkere enn du aner, bruk andre til å snakke ut om ting, finn roten til det som er vanskelig og hvorfor, og start å jobb deg ut av det, jeg snakker av erfaring! Jeg har opplevd å hatt alvorlig depresjon av mye forskjellig, men tankemønster har utrolig mye å si! Livet kan være en kamp for mange, om det er vanskelige kår eller omgivelser, eller psykiske helseplager, så kan ting alltids bli bedre! For hver gang du kommer deg opp "over overflaten" igjen, så er du blitt en sterkere person, og til slutt så er sånne ting som depresjoner nesten ikke-eksisterende, i verste fall bare i en veldig kort periode. Så alt kan definitivt bli bedre, lev livet og finn det som gjør deg glad! Lykke til!
Avatar

Re: Vil dø

sep 5 2015 - 23:47
Hei fjellblomst
Jeg føler meg fanget da jeg har noen rundt meg som nok heller vil ha meg levende og mentalt syk enn dø. Det beste for alle er jo at jeg er frisk. Det er i hvert fall ikke bra når jeg gjør meg så ille at jeg må opereres, eller må hentes ned fra vidda med helikopter. Dette vil jo jeg ha slutt på, også alle innleggeIsene.

Jeg er veldig skuffet, selv om sykdommen styrer mye eller alt. Psykologen min mener i hvert fall det. Jeg gjør så godt jeg kan, men sluker ikke alt rått. Mye foregår kanskje i mitt eget hode. Hadde jeg hatt en annen somatisk sykdom ville jeg kanskje tenkt annerledes. Hadde kona mi sagt at nå orker hun ikke å leve med sin diabetes, ville det vært kjemptrist. Jeg ville prøvd å få henne på andre tanker, og ellers hjulpet henne på alle måter. Hadde hun stått fast på dette, hadde det blitt vanskelig. Jeg kunne aldri gitt henne tillatelse, men hadde respektert hennes valg. Med voksne unger med i bildet blir det hele vanskeligere.

Uff-ikke lett dette.
Avatar

mintpastill

sep 5 2015 - 23:50
Tusen takk for støttende ord og for at du deler dine erfaringer.
Avatar

Re: Vil dø

sep 6 2015 - 01:47
Det var vel det jeg ville fram til; at de vil at du skal leve. Du er holdt oppe av dem selv om det kjennes som et fengsel.
Det var ikke meningen å være moralistisk. Du har mye smerter som bare du kjenner. Og du kjenner på viljen til å leve. Den er nok en stor del av deg, det å. Livsviljen er en sterk kraft, ofte sterkere enn dødsviljen.
Har du støtte fra andre i samme situasjon, angstring eller noe?
Avatar

RE: Vil dø

sep 7 2015 - 19:13
Hei. For det første vil jeg si at jeg synes det er utrolig trist at du føler det slik, jeg føler godt med deg ettersom jeg er en 16 år gammel jente som har slitt med depresjoner og selvmordstanker ganske kraftig selv. Jeg har vært så heldig at jeg har kommet meg litt ut av det, spessielt selvmordstankene som var det som det som tæret mest på meg. Du sier at ungene dine har klart seg bra så langt, men de har et lagt liv foran seg - noe du også har. Selvmord er en permanent løsning på et problem som ikke er permanent, når du først forlater denne jord kommer du ikke tilbake. Noe du sikkert har tenkt på flere ganger, så det er vel ikke noe stor oppvekker at jeg sier det til deg.

Men da blir det aldri mer lukten av nytrukket kaffe, se sola skinner svakt om morgenen eller se ungene sine le mer, er ikke det litt trist? Du har mye å oppleve enda, og selv om din mentale helse har preget deg ekstremt mye så betyr det slett ikke at livet ditt skal være over nå, at du burde gi opp enda. Jeg er bare 16 år selv, men jeg har stor tro på at selvmord ikke er løsningen på noen som helst sine problemer, jeg har stor tro på at det kan bli bedre - selv om i de tungeste tider føles som det ikke er noe løsning. PS: Er veldig redd for at du skal ta noe av dette støtende, det er ikke meningen i det hele tatt!
Avatar

Pepsimaxlover

sep 7 2015 - 22:35
Veldig kloke ord uansett alder, og veldig voksent av ei på 16 år. Neida, finner det ikke støtende. Jeg skulle bare ønske at jeg var flinkere til å sette ting i mer perspektiv. Jeg vil gjerne være der for mine barn, men med mindre angst, depresjon og selvmordsplaner som banker på.

I dag fikk jeg vite at jeg mister min kjære psykolog, som har gitt meg trygghet og stabilitet. Skjønner hennes valg om bytte av jobb, men ekstra tungt akkurat nå. Hun er nemlig unik! Det paradoksale er at hun har reddet livet mitt. Ingenting varer evig. Jeg fikk henne to veldig ille år - trolig de årene hvor jeg trengte henne mest! At overlegen, medisinsk ansvarlig sluttet for noe uker siden gjør ikke saken bedre! I hvert fall for en som trenger stabilitet.
Avatar

Vil ikke dø

sep 18 2015 - 23:44
Jeg har latt de vonde kreftene vinne - dessverre. Dersom jeg skal dø, må det være en rask død. Nå har jeg forgiftet meg selv, og kan risikere en seig død. Får svar om 24 timer. Ligger på akutten med motgift dryppende inn.......uff.

Har heller ikke noe "særlig angst" nå. Heia bipolar2 lidelse. Er engstelig nå. Får forberede meg på det verste, men håpe på det beste.
Avatar

Re: Vil dø

sep 19 2015 - 22:13
Hvordan går det? Godt å høre at du får hjelp og vil leve.
Til forsiden