Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vil at det skal ta slutt

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vil at det skal ta slutt

des 18 2015 - 00:57
Hei! Jeg er en jente på 18 år som sliter veldig mye med tanker om meg selv og livet generelt. Jeg har opplevd en del ting i de siste månedene og nå så er jeg på det punktet der jeg orker faktisk ikke å videre? Jeg er ikke "modig" nok til å ta mitt eget liv, men håper hver dag at noen gjør det eller at en ulykke oppstår det jeg mister livet. Jeg føler at jeg er i veien og at jeg ville gjort "verden" en tjeneste hvis jeg gikk bort. Jeg vet ikke hva som er på den andre siden, men slik jeg ser det så kan det ikke være verre enn det det er her. For et par måneder siden så opplevde jeg å bli voldtatt av en av mine gode venner. Han så ikke handlingen sin som voldtekt men deg gjorde jeg. Jeg sov når det startet og våknet jeg imens. Da jeg våknet følte jeg meg ekkel og forferdelig. Og visste ikke hvordan jeg skulle få han til å slutte. Klarte ikke å rope stopp eller å sku ham av. Etterpå så var det flere venner som ikke trodde på det jeg sa og trodde jeg løy om Hendelsen. Dette tok jeg veldig tungt. Og gikk mye utover skolen. Har mye fravær ettersom at jeg aldri orket å gå der. Nå i nyere tid så har jeg pratet med vedkommende som voldtok meg og "tilgitt" han. Jeg har ikke glemt hva som skjedde og jeg synes enda ikke at det var rett. Men prøver å komme meg videre. I tillegg til det så sliter jeg veldig med utsende mitt og personligheten min. Liker ikke meg selv en plass og prøver hver dag og forandre meg, men likevel så føler jeg at jeg ikke kommer meg noen vei. Jeg har venner, men føler meg fortsatt ensom. Føler meg mislikt og grusom. Hver gang jeg prøver å prate med noen om det så tror de at jeg er ute etter oppmerksomhet og at det er noe som kunn skjer den dagen jeg prater om det. Men dette er noe jeg tenker på hver dag. Vil ikke ha oppmerksomhet, vil bare at alt skal ta slutt. Flere tro dette er bare noe som skjer når man er ung, men da lurer jeg på hvordan folk faktisk orker å leve videre? Jeg har supre foreldre og er veldig glad i dem, men vi har ikke et godt forhold og de vet ikke hva som skjer. De kjefter mye på meg av flere bagateller, men de tenker aldri på hvordan jeg faktisk har det og hva jeg har gått igjennom. Jeg burde kanskje fortelle dem, er jo ikke deres feil når de ikke vet noe om det. Men vi er ikke så nærme at jeg føler meg konfortabel med å fortelle slike personlige ting til dem. Vil ikke miste de og tenker på hvordan de ville hatt det dersom jeg valgte å begå selvmord, men hvis jeg har det slik som jeg har det nå mye lengre så vet jeg ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut. Jeg har flere ting jeg burde være glad for, men tankene i hodet mitt gjør det så vanskelig å fokusere på det gode. Jeg er på det punktet at jeg hadde blitt glad hvis jeg hadde blitt påkjørt av en bil. Er ikke ute etter trøst, hjelper bare litt og få det ut tror jeg. Mange flere som nok har det mye verre enn meg (til dere som har: dere er mye sterkere enn meg og jeg håper virkelig at ting ordner seg for dere).
Avatar

Re: Vil at det skal ta slutt

des 18 2015 - 13:52
Jeg skjønner deg så godt. Nå drikker jeg meg til mot. I dag skal jeg klare det.
Avatar

Re: Vil at det skal ta slutt

des 18 2015 - 14:53
Dette er jo helt forferdelig, det er virkelig ikke greit det du har opplevd. Du har ingen skyld i det når du sover, et sovende menneske har verken evne eller mulighet til å være samtykkende til noe som helst. Du er HELT USKYLDIG her, det er noen andre som har gjort seg skyld i noe kriminelt fordi de har gjort dette mot deg. Det er veldig vanlig å «fryse til» og ikke vite hva en skal gjøre i en slik situasjon som du beskriver at du opplevde.

Jeg får skikkelig vondt av å lese dette, det er virkelig ikke din skyld, og dersom de du har forsøkt å fortelle dette til ikke har gitt deg den støtten du faktisk trenger, så er det de som har sviktet når du åpner deg for dem og er sårbar og søker støtte og eventuell hjelp i vennene dine.

Jeg håper for alt i verden at du kan finne noen som du kjenner og stoler på i familien, eller kanskje noen på skolen som helsesøster, eller rådgiver, eller læreren din, eller en annen person du er trygg på, da vil du jo kunne få forståelse for fravær og hjelp med eventuell tilrettelegging slik at det kan bli lettere for deg å være på skolen, helsestasjonen. Legevakt, fastlege, et akutteam på et dps eller hva som helst. Så lenge du finner én person du vet du har støtte i, en som alltid har vært der, tante, onkel eller annet så tror og håper jeg at du finner noen som kan og vil hjelpe deg.

Legevaktene har som regel overgrepsmottak også, og du kan gjerne ringe de og snakke på forhånd også. Der kan du jo ringe og fortelle om hva som har skjedd, du er også myndig så de kan ikke fortelle det til noen andre heller. Du kan jo forteller hva du skrev her f,eks. Eller vise det til noen du stoler på.

Det virker jo som om du aller mest av alt her ønsker og trenger både anerkjennelse, forståelse og aller mest medmenneskeligheten fra et annet menneske. Jeg håper virkelig du kan finne det hos noen. Det er ikke lett å være glad når man ønsker at man skal havne i en ulykke eller tenker så mørke tanker som du beskriver heller. Det hjelper jo også litt å skrive om ting, men det hjelper kanskje ikke nok når ønsket om å bli påkjørt er noe man tenker på.

Og du har det ikke bedre enn noen andre som lider, lidelse og opplevelsen av å ha det vondt og fælt er subjektiv slik at ingen kan si at du ikke har det «vondt nok» når du har det fælt. Vi føler det alle på vår egne måter og kan bare relatere oss til vår egen opplevelse av det. Så du er sterk som holder ut du også, det er ingen egoisme i å si fra om at verden oppleves et vondt sted å være når man trenger gode støttespillere og medmennskelig godhet og hjelp.
Til forsiden