Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Verdiløs aspergerkvinne her

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Verdiløs aspergerkvinne her

feb 3 2020 - 03:30
Jeg er trett men får ikke sove. Jeg er for sint. Jeg har innsett at jeg kastet bort livet på å satse på noe jeg aldri vil mestre. Ønsker var så sterkt at jeg gikk 4 år arbeidsledig og levde på oppsparte penger. Alle andre jeg treffer klarer seg og jeg ser på ar de lever videre. Aspergersfrie mennesker.
Aspergeren (meg) må ta til takke med det jeg får. Jobber som 15 åringer gjør. Ikke er jeg gammel nok til å forelske meg heller. Det er aldergrense på menn føles det som. Jeg er jomfru. Jeg tenker på samme mann enda som jeg forelsket meg i i 2016. Ikke gidd å svar at det kan være en illusjon, for det er sikkert det. Men jeg fikk aldri prøve det ut heller. Jeg gikk heller med ideen om at det vil tilrettelegge seg for oss, men det tror jeg ikke lenger skjer. Jeg har møtt andre menn men ingen blir interessant.
Jeg avviste han fordi jeg følte meg ikke bra nok da. Og det er jeg ikke nå heller.
Aspergersen vant :( jeg har siden jeg var barn følt at noe er galt med meg og det har blitt bekreftet gjennom årene. Jeg har opplevd avvisning etter avvisning. På skolen ble jeg mobbet, det fulgte etter på videregående men andre folk. På folkehøyskole ville jeg lære meg å være sosial. Og valgte å bo på grupperom, altså rom med flere. Men der flyttet ei populær ei inn etter hvert og jeg måtte ut. Jeg opplevde flere ganger å bli forlatt på byen. Både dagtid og nattklubb. Nå er det i karrierelivet jeg sliter. Jeg komme ALLTID til intervju, men meldingen på Mail er alltid «dessverre». Og nå har jeg kanskje sjans til jobb igjeb men det er den laveste lønnen du får i Norge. Demotiverende! Jeg er alltid på bunnen!! Vennene mine studerer, har fått seg jobb. Jeg mestret ikke hovedkarrieren og er nå tilbake på «tenåringsnivå jobbene» med lavest lønn. Hater så meg selv at jeg får ikke sove!
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 3 2020 - 03:30
Jeg er forresten 28 år......
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 3 2020 - 11:01
Jeg leser innlegget som at du vil bli «vanlig menneske» .... har du fått diagnosen?
Kan du ikke forsøke omfavne at du er annerledes og kanskje møte andre likesinnede?
(Ikke sammenlikne deg med A4-normen)

Uansett, Verdiløs er du så absolutt ikke... Jeg personlig vil heller være venn med en med Asperger enn en uten. Hvis du forstår meg korrekt.
(Jeg vet at jeg ikke passer inn hos den vanlige normale-gjengen)

Det er tøft å bli avvist hele livet i det man selv søker/ønsker, kjenner meg alt for godt igjen der.
Men finnes det kanskje en annen vei til målet som du egentlig vil oppnå her i livet?
Litt trist du avviste vedkommende du var forelsket i fordi du mente du ikke var bra nok,
for det er du! Du er bare litt annerledes og det er egentlig bare positivt i mine øyne.

Jeg er 30 år (skal til utredning og håper å få Asperger/tilsvarende diagnose ila. dette året)
Jeg har nå slått meg til ro med at jeg ikke er normal (langt ifra) og at jeg ikke skal jobbe noe «bedre» steder. Fokuset mitt er heller å forsøke omfavne alt det som annerledes.
Samtidig har et håp om at fremtiden allikevel inneholder både glede og kjærlighet for «sånne som oss.»

Burde ikke «vår type» holde mer sammen?
Jeg har ingen venner, har isolert meg fra de «vanlige» for å ikke bli avvist, lei meg/skuffet såre de eller meg selv. Men kanskje jeg finner en likesinnet venn/venninne en gang med tiden?

Håper svaret ga deg noe evt. kan jeg slette innlegget.
Og Håper du fikk sove til slutt :)
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 3 2020 - 13:55
Mange «normale» kaller seg jo også unormale. Jeg har prøvd å møte grupper før hvor folk var litt annerledes og må dessverre innrømme at de ble ikke mine venner. De er ikke utfordrende nok, kjedelige rett og slett. På samme tid som at når jeg er med mange nevrotypikere blir jeg sliten og føler meg fort utenfor. De som ligner meg selv har jeg funnet utrolig kjedelige! Jeg også synes at «normal» er kjedelig. Folk er så opphengt i hva som er normalt, og venter at alle skal få like utfall. Men må man være direkte sær og spesiell for å være som oss da? Problemet mitt er svart-hvitt tenking, får ikke gode vennskap så lett og fremstå kald og har problemer å bruke kroppsspråket mitt. :(

Jeg har hatt angst mye pga min annerledesfølelse, men da jeg var tenåring ble det bare sagt at det er alderen og at denne følelsen er normal. Men fikk alltid kommentarer på ting fra voksne rundt meg. Lærere, arbeidsgivere. Ikke fordi jeg var dårlig men fordi jeg hadde en litt annerledes væremåte. Og jeg ble så sint etter hvert når noen spurte «har du Asperger syndrom ?» dette var før jeg hadde fått det. Jeg fikk den på vinteren i fjor. Og det kjennes som hele livet mitt handler om det. Jeg kan ikke engang gjøre det jeg vil fordi måtte bruke tid på å utrede meg for dette og det tok faen meg over 1 år hele prosessen!!!
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 3 2020 - 13:55
Mange «normale» kaller seg jo også unormale. Jeg har prøvd å møte grupper før hvor folk var litt annerledes og må dessverre innrømme at de ble ikke mine venner. De er ikke utfordrende nok, kjedelige rett og slett. På samme tid som at når jeg er med mange nevrotypikere blir jeg sliten og føler meg fort utenfor. De som ligner meg selv har jeg funnet utrolig kjedelige! Jeg også synes at «normal» er kjedelig. Folk er så opphengt i hva som er normalt, og venter at alle skal få like utfall. Men må man være direkte sær og spesiell for å være som oss da? Problemet mitt er svart-hvitt tenking, får ikke gode vennskap så lett og fremstå kald og har problemer å bruke kroppsspråket mitt. :(

Jeg har hatt angst mye pga min annerledesfølelse, men da jeg var tenåring ble det bare sagt at det er alderen og at denne følelsen er normal. Men fikk alltid kommentarer på ting fra voksne rundt meg. Lærere, arbeidsgivere. Ikke fordi jeg var dårlig men fordi jeg hadde en litt annerledes væremåte. Og jeg ble så sint etter hvert når noen spurte «har du Asperger syndrom ?» dette var før jeg hadde fått det. Jeg fikk den på vinteren i fjor. Og det kjennes som hele livet mitt handler om det. Jeg kan ikke engang gjøre det jeg vil fordi måtte bruke tid på å utrede meg for dette og det tok faen meg over 1 år hele prosessen!!!
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 3 2020 - 23:24
Jeg vet lite om dette, men har du lest noe av det Gro Dahle har skrevet og blitt intervjuet om angående asberger?
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 4 2020 - 01:57
Nei. Men saken er uansett, må jeg se bort fra alt jeg vil i livet? For jeg har en slags usynlig vegg jeg ikke kommer gjennom . Alle andre virker så sikre på hva de vil i livet og mestrer det. For meg er det gresk...
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 4 2020 - 01:57
Nei. Men saken er uansett, må jeg se bort fra alt jeg vil i livet? For jeg har en slags usynlig vegg jeg ikke kommer gjennom . Alle andre virker så sikre på hva de vil i livet og mestrer det. For meg er det gresk...
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 4 2020 - 08:54
Takk for nok et bra innlegg.

De normale som kaller seg unormale er ikke i nærheten av å se verden/ting/situasjoner/saker slik som en som er på autismespekteret. Det er en klar forskjell som du selv vet og merker, men vi er alle forskjellige basert på gener og oppvekst osv. Så jeg kan ikke snakke for noen enn meg selv.

Flott at du deler opplevelsen med å gå i gruppe, jeg turte ikke den gangen jeg ble spurt om jeg ville forsøke, fordi jeg var for redd/angst.
Burde nok tatt sjansen. Du har i det minste gjort et forsøk.

Normale mennesker er dødskjedelige (slik føles det i det minste i mitt eget sinn) så interessant at du nevner det. Nå vet jeg ikke interessene dine men hva er hovedgrunn for at du synes normale og slike som deg selv er «kjedelige»?

Folk flest er jo A4? Er de ikke... ? Og bare det i seg selv er ikke videre spennende. Jeg sonet ut av den verden for noen år siden så jeg husker ikke lengre, ikke orker jeg forsøke være A4 mennesket heller for det vet jeg at jeg ikke er!

Jeg har akseptert ovenfor meg selv at verden generelt ser på meg som spesiell/annerledes og folk kaller meg feks. sær, så det høres kjent ut. Gjør i utgangspunktet alt svart-hvitt (tenker svart-hvitt) kan lett fremstå kald og ofte kan misforstå en diskusjon/samtale mellom mennesker.
Jeg har riktignok jobbet beinhardt med å forsøke forstå den vanlige normen og sjargongen så jeg klarer av og til å tilpasse meg nok til at det ikke merkes med det første men det kommer alltid til et punkt hvor man ser tydelig at jeg ikke er/tenker/føler som «dem»

Jeg har også utviklet angst samt sosialangst +++ osv, grunnet dette. Ikke alltid så lett med annerledesfølelsen.
Kanskje litt trist å se de andre bare leve og klare seg imens man selv blir sittende å se på... Helt til man klarer å akseptere seg selv og kanskje finner noen som forstår og godtar den man faktisk er og støtter opp osv...


Livet bør ikke handle om du har Asperger eller ikke men det virker som du selv tenker mye på det? Da blir det jo på en måte en belastning? Jeg som sagt har forsøkt omfavne det og kun se det positive og lage muligheter basert på hvem jeg er i mitt unike liv, ikke alltid gøy eller lett men basert på min svart-hvitt tenking bestemte jeg meg en dag for at sånn er det bare. Sier ikke at dette fungere for deg men du kan jo være villig til å forsøke for en periode?

Spørsmålet er hva er det du vil? (Hvis du vil dele)
Men A4-normal det blir du mest sannsynlig ikke :)
Avatar

Må jeg se bort fra alt i livet?

feb 4 2020 - 09:21
Så absolutt ikke på noen som helst måte i verden!
Tydlige nok?

Men du må kanskje gjøre ting annerledes / på en annen måte som passer deg, for å oppnå det samme?

Hva er innholdet i «veggen» din som gjør at du ikke føler du kommer videre/igjennom?

«Alle andre» fremstår tilsynelatende som mer sikre fordi de føler at de passer in i A4 systemet, skole, jobb og sosialt osv men de følger jo bare systemet. Klart det blir enkelt, trygt og lettere for dem da, vi må jobbe og stå på ekstra skal vi klare det, evt. finne gråsoner og smutthull og forsøke balansere det hele.
Går ikke det, så må du nok godkjenne en endring?

Jeg håper uansett alt løser seg for deg!
Ønsker deg masse lykke fremover.

Ville bare si det, før jeg glemte det :)
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 4 2020 - 16:46
Jeg har utviklet sosial angst og hat mot andre mennesker, fordi jeg føler folk skal gjøre så mye ut av seg. Ikke alle, men mange.
Jeg har avslørt folks tankegang på anonymforum for der ser jeg gjerne hva folk tenker. Det er litt slik at vi som sliter i livet får beskjed om å gjøre det beste ut av det vi har, og innse at vi kanskje ikke kan mye pga vi er som vi er. Men har jeg bedre forutsetninger enn mange på enkelte områder så skal jeg settes ned på bakken og ikke tro så bra om meg selv DA er jeg velkommen i gjengen deres, for svarene er slik «du må gjøre slik som vi andre må».

Jeg elsker for eksmpel å se hvor lett folk er å hjernevaske. Jeg liker å leve litt skjult, for i det alle setter i gang med noe så fungerer det ikke lenger.

Jeg har også utviklet angst for overbefolkning og føle meg til tider ond som ikle hjelper trengende, men jeg ser på det som naturens måte å rydde vekk. Dette sier jeg ikke høyt.

Jeg opplever faktisk også at enkelte er så introverte at JEG blir ekstrovert i forhold. De vil bare sitte alene og høre på musikk.

Han som utredet meg at jeg er svakt rammet av Asperger. For det har ikke blitt oppdaget før og jeg har kommet meg i jobb selv.
Men jeg blir fort nervøs overfor folk jeg ikke kjenne, har lett for å tro at de har baktanker.

Føler også på at alt jeg gjør blir en aspergergreie. Hos andre er det er personlighetstrekk, men er det meg er det fordi jeg ha me Asperger.

Sliter du med å føle deg lite feminin blandt andre? Jeg har slitt veldig med å føle meg maskulin sammen med andre jenter, selv om jeg vet at jeg på ingen måte ser lesbisk ut eller maskulin.

Jeg har likevel hele livet fått påminnelser om at jeg er diskvalifisert. Jeg klarer meg bra i perioder, men så kommer det etter slik som nå. Jeg sa opp en jobb jeg hadde, fordi jeg fikk sjans som noe annet. Og dette var livet jeg hadde savnet. Her lurte jeg ikke på hva jeg drev med. Men så er jeg ikke kvalifisert der heller liksom, så må starte er liv jeg ikke er motivert for. :(

JEg tenker også på han fyren enda, som holder til i utlandet. Jeg søker ting som er ulikt meg selv.... dette har ikke vært særlig satt pris på av de rundt meg. Nå driver jeg bare og irriterer meg over at jeg kanskje ikle får til er forhold med han i utlandet. Jeg er jo litt realistisk , men så er jeg redd for at norske folk er veldig «vanlige» i tankegangen. Er redd jeg blir for påvirket
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 4 2020 - 16:46
Jeg har utviklet sosial angst og hat mot andre mennesker, fordi jeg føler folk skal gjøre så mye ut av seg. Ikke alle, men mange.
Jeg har avslørt folks tankegang på anonymforum for der ser jeg gjerne hva folk tenker. Det er litt slik at vi som sliter i livet får beskjed om å gjøre det beste ut av det vi har, og innse at vi kanskje ikke kan mye pga vi er som vi er. Men har jeg bedre forutsetninger enn mange på enkelte områder så skal jeg settes ned på bakken og ikke tro så bra om meg selv DA er jeg velkommen i gjengen deres, for svarene er slik «du må gjøre slik som vi andre må».

Jeg elsker for eksmpel å se hvor lett folk er å hjernevaske. Jeg liker å leve litt skjult, for i det alle setter i gang med noe så fungerer det ikke lenger.

Jeg har også utviklet angst for overbefolkning og føle meg til tider ond som ikle hjelper trengende, men jeg ser på det som naturens måte å rydde vekk. Dette sier jeg ikke høyt.

Jeg opplever faktisk også at enkelte er så introverte at JEG blir ekstrovert i forhold. De vil bare sitte alene og høre på musikk.

Han som utredet meg at jeg er svakt rammet av Asperger. For det har ikke blitt oppdaget før og jeg har kommet meg i jobb selv.
Men jeg blir fort nervøs overfor folk jeg ikke kjenne, har lett for å tro at de har baktanker.

Føler også på at alt jeg gjør blir en aspergergreie. Hos andre er det er personlighetstrekk, men er det meg er det fordi jeg ha me Asperger.

Sliter du med å føle deg lite feminin blandt andre? Jeg har slitt veldig med å føle meg maskulin sammen med andre jenter, selv om jeg vet at jeg på ingen måte ser lesbisk ut eller maskulin.

Jeg har likevel hele livet fått påminnelser om at jeg er diskvalifisert. Jeg klarer meg bra i perioder, men så kommer det etter slik som nå. Jeg sa opp en jobb jeg hadde, fordi jeg fikk sjans som noe annet. Og dette var livet jeg hadde savnet. Her lurte jeg ikke på hva jeg drev med. Men så er jeg ikke kvalifisert der heller liksom, så må starte er liv jeg ikke er motivert for. :(

JEg tenker også på han fyren enda, som holder til i utlandet. Jeg søker ting som er ulikt meg selv.... dette har ikke vært særlig satt pris på av de rundt meg. Nå driver jeg bare og irriterer meg over at jeg kanskje ikle får til er forhold med han i utlandet. Jeg er jo litt realistisk , men så er jeg redd for at norske folk er veldig «vanlige» i tankegangen. Er redd jeg blir for påvirket
Avatar

hmm

feb 4 2020 - 21:42
Tja, veit ikke helt om jeg har noe spesielt å tilføye, men det er et interessant innsyn i andres Asperger og hvordan du ser på verden i forhold.
En ting jeg vet er at det er et veldig vidt spekter, så om du slenger 10 aspergere i et rom så kan du ha 10 vidt forskjellige personer og synsmål for den sags skyld.

Der i mot ser jeg noen likhets trekk i din situasjon men også noen veldig forskjellige. Der hvor du snakker om hat og sinne så er det noe jeg har sett i nevøen min. Han kan bli fly forbannet når han ikke får til en ting han prøver på, vel og merke han er bare 5 år så, kanskje noe annen reaksjon.

Disse personlighetstrekken du snakker om kan jo egentlig bare snus på hode. Ikke at de er en asperger ting, men heller personlighetstrekk som man ofte ser i aspergere. :D
Avatar

Hei

feb 4 2020 - 23:02
Jeg kjenner flere med Asberger og jeg opplever dem som veldig selvstendige og ikke så avhengig av helsevesenet.veldig flinke praktisk men sliter med å forstå det sosiale og lese ansiktsuttrykk misforstår slike ting men jeg har aldri tenkt folk med Asberger som unormale men har misunnet hvor flinke de er praktisk og selvstendige.alle opplever verden forskjellig.normal is boring også.
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 5 2020 - 09:27
Mange vil jo gjøre mye ut av seg ihht. status/sosialrang og forsøke oppnå sine egne behov og ønsker osv, så de trenger seg fram... slik jeg oppfatter det som. (Kan ta feil!)
Og man lever kun en gang («kremt» reincarnation) så klart mange vil gjøre mest ut av dét!

Vi som er på autisme spekteret «kan» kanskje ikke «like mye sosialt» som disse andre men, gjør det egentlig noe?
Hvis du klarer akseptere at det potensielt kan være faktum, så slipper du å lengte/glede deg til noe du kanskje ikke kan få?

Uten å være negativ og pessimist, forsøker bare være realist :-/
Grunnlaget er jo at mesteparten baseres på sosialt samspill og det er jo en av våre største utfordringer.

Dersom du har, (og det har vi ofte) bedre egenskaper på enkelte områder men du får beskjed om å roe deg ned,(hørt det før)
Så må du finne noe nytt eller godta og akseptere?
Jeg aksepterte med en del gråsoner og smutthull hos min arbeidsgiver i 7-8år til alle muligheter for meg ble borte. Nå er jeg uten jobb. Jeg sa rett ut til min forrige arbeidsgiver: «jeg liker ikke mennesker» men skal gjøre så godt jeg kan og det holdt i mange år, til tross.
Men vet det er vanskelig å måtte følge normen når man ikke er det og til og med har en skriftlig utredning som bekreftelse.

Forsto ikke helt setningen din med å leve skjult osv?

Enig og føler også med deg på at naturen rydder opp på sin naturlige måte men overbefolkning generelt har jeg ikke lagt inn som et spesifikt parameter.

Folk flest jeg har møtt har IKKE baktanker men det å tørre åpne seg eller av og til gjøre ting på samme måte som dem kan være utfordrende, da har jeg alltid funnet en måte å slippe unna, ikke at det er noe bedre eller korrekt.


Leser nøye igjennom det du skriver om jobb/jobbsituasjon men forstår ikke helt hva du mener? Bortsett fra at det har kjørt seg og/eller er vanskelig for øyeblikket. :(
Ingen med eller uten diagnoser vil vel starte og leve et liv de IKKE er motivert for? Her må det kanskje gjøres noen grep?

Du må nok ta et valg, for å ikke «plage» deg selv I all evighet fremover ang. denne personen i utlandet.
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 5 2020 - 22:26
Jeg forstår ansiktsuttrykk, men glemmer fort hvordan folk så ut. De må gjøre noe så jeg finner dem ekstra Interessant om jeg skal huske dem. Men slik er det for vanlig og.
Jeg løper ikke til legen for den minste ting, blir ikke like lett skremt av propaganda som nter virker det som.
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 5 2020 - 22:31
Jeg irriterer meg ikke over alle som gjør mye ut av seg, men over slike som tror de er så digge at deres stemme skal høres hele tiden. At de små ses hele tiden. Og så blir såklart jeg «hun sure» som ikke jubler så fort vedkommende viser seg.

Avatar

Hmm

feb 5 2020 - 22:37
Høres mer ut som om du støtter på en del narsissistiske folk enn noe annet. >.> De trur jeg folk flest ikke liker, med mindre de er sauer som henger seg på alt og alle.

Enig med ansikt, jeg husker sjeldent hvordan folk ser ut, men jeg plukker heller ut folk via stemme av en eller annet grunn. Også enig med at det må gjøre eller være spesielle for at jeg skal huske dem bedre :D
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 5 2020 - 22:47
Kjenner meg veldig igjen. Man vil være litt sosial men det går liksom ikke an, teite småting som egentlig ikke har noe med jobben å gjøre gjør jobben umulig. Min personlighet fins ikke, det er mer som en generisk pakke med symptomer som utgjør meg som person.
Jeg har heldigvis en jobb der jeg kan komme og gå omtrent som jeg vil, men slipper aldri unna disse småtingene som de "vanlige" bruker 2 minutt på mens jeg kan slite med i dagesvis, med 0 forståelse fra andre om at det skal være vanskelig.
Hvis du er 28 er det ikke for sent å finne noe annet som passer deg litt bedre, ta noe ekstra utdanning kanskje. Hvis man ikke tar ansvar selv for å finne seg en levelig jobbsituasjon ender man som regel opp med noe som ikke passer i det hele tatt, si telefonselger eller butikk, og da kan man jo liksågodt bare uføretrygde seg først som sist.
Det er kanskje ikke et så ille liv heller, så kan man fordype seg i hobby isteden for å ta livet av seg med jobb.
Du har heller ikke dårlig tid mtp forhold og den slags, bare ikke tenk på det. Det kan suge mye krefter å tenke på den slags, alt en skulle ha fått til og hvor fint man kunne hatt det. Bare å prøve å ha det fint i nuet, og sakte men sikkert prøve å forbedre situasjonen sin. Kanskje med utdanning, kanskje med et morsomt prosjekt, kanskje trene litt.
Det er ikke gitt at det beste for alle er å skaffe drømmejobben, hus bil og unger så fort som mulig. Det er frigjørende å kunne slå fra seg uoppnåelige ting, og noen ganger kommer det plutselig av seg selv allikevel.
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 5 2020 - 23:21
Takk for svar. Jeg skal jobbe i kafe. Jeg mestrer oppgavene, men føler det er litt lavstatus for alderen.
Jeg måtte kutte ut min hovedkarriere «nr 2» og får kanskje bare innse at jeg er for dum. Men det er vanskelig. Hadde så bra forutsetninger , men pga jeg er meg så gikk ikke det heller...
Føler jeg går i et slags bånd. De andre går uten bånd men jeg kommer ikke løs
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 6 2020 - 02:13
Til Link
Du foreslår utdanning og faktisk er dette det verste forslaget jeg får. Jeg prøvde meg på utdanning flere ganger men endre bare fattigere. Jeg tør ikke.
Jeg har dessverre helle ingen interesse som fører til en bra utdanning
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 6 2020 - 09:00
Finnes det noen som liker dem som «vet» de er digge?
Og mener de selv kan spille på dét... absolutt noe av det verste!
Synd de andre ser på deg som den sure, hjelper jo ikke.
Forstår godt hva du mener, og jeg er helt enig med deg.

Tøft innspill fra Link om å tørre si til seg selv at kanskje ikke alt er oppnåelig men støtter utsagnet.

For hvem er det lavstatus å jobbe i Café sa du?
At du har en jobb du mestrer, tjener penger og dermed betaler skatt til samfunnet som helhet, er ikke lavstatus. Spesielt ikke med mtp. de utfordringene du har lagt frem.

Du er ikke for dum, men systemet er bare ikke lagt til rette for de med litt annerledes syn og behov?
Hadde du fått diagnosen før, ville du fortsatt følt du hadde samme forutsetninger?
Skjønner det er vondt, dersom «alt raser» men du er kun 28, mye kan fortsatt skje og endre seg til ditt favør.

Du går kanskje litt rundt i et usynlig bånd, men i stede for å bruke krefter og energi på å forsøke komme deg løs, kan du ikke bare se hvor langt båndet er og utforske områdene innenfor båndets radius?
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 6 2020 - 13:15
Det mer at systemet ikke er lagt til rette for oss, det iriteree meg at vi må la dette bestemme mye. Skulle ønske jeg klarte å finne opp noe som bare jeg tjente penger på, eller klarte å tjene på en eller annet måte. Men nei, jeg må nok ha en vanlig jobb og stille i samme rekka som andre. Synes vi er så usmarte.
Saken er at båndet er ikke langt nok da må jeg klare å slite meg løs.
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 6 2020 - 18:29
Hvis du ikke er interessert i noe som kan relateres til en utdannelse, da lurer jeg på hva du er interessert i, og hva den/de planene som ikke ble noe av var. Uten utdannelse, offesiell eller noe man har studert helt på egenhånd, er det jo nettopp der en havner. Butikk/cafe/"medarbeider"/assistent. Evt kan man bli sjåfør hvis man har sertifikat, etc. Om man ikke takler skole går det fint an å lese på egenhånd og møte opp på eksamen.
Avatar

Re: Verdiløs aspergerkvinne her

feb 6 2020 - 18:31
Ikke tenk så på det med utdannelse. Jeg har ikke prøvd å få en jobb der jeg ikke har utdannelse til.
Det finnes korte utdannelser som man kan ta , men jeg må da være 100% fokusert for å klare det.
Til forsiden