Hei. Jeg er ei jente på 17 som ikke lenger ønsker å leve. Føler ikke jeg hsr noe å leve for og føler ikke jeg fortjener å leve. Jeg sliter med depresjon og har det utrolig vanskelig med meg selv. Helsesøster og lærer maser hele tiden om å fortelle det til foreldrene mine og at psykolog eller abup kan være lurt. Jeg har en tendens til å stenge meg ute fra alle som prøver å hjelpe og har vel egentlig dyttet alle vekk nå.. vet ikke hva jeg skal gjøre.. orker ikke leve med så mye smerte hver eneste dag lenger.. så er det noen som har erfaring med enten abup eller psykolog? Evt også å fortelle foreldre dette - siste utvei

Hei.

Har ikke skolen din tatt kontakt med foreldrene dine ennå? Dette er noe de skal gjøre i slike saker! (Eh, dette stemmer dog ikke helt, dersom du har tatt kontakt med skole psykologoen vil jeg tro h*n har taushetsplikt.

Snakk med foreldrene om hvordan du har det, du er så ung, du har så mye potensiale, du bare vet det ikke ennå.

Når det kommer til BUP har jeg for det meste bare positivt å si, de er der for å hjelpe, og de gjør en god jobb med det, etter mine erfaringer.

Men jeg vil anbefale å ta en tur til skole psykologen din, om du ikke har gjort det ennå. Å snakke med en psykolog er veldig effektivt, men dere må ha god kjemi for at det skal funke, det etter mine erfaringer.

Å snakke med en psykolog er som å ha en helt vanlig samtale med noen andre, forskjellen er at vedkommende er trent opp i hvordan å ha en dialog med oss som sliter med psyken.