Jeg har i noen uker nå hatt det vanskeligere enn på lenge. Det startet da vi begynte å gå inn på et veldig vanskelig tema for meg i behandling (tidligere traume). Jeg har selvmordstanker, sover dårlig, gråter flere ganger i løpet av dagen, flashbacks, blackouts, angst og jeg har mye tankekjør Jeg begynner å bli veldig sliten av tankene. Jeg ble vurdert som noe suicidal for noen uker siden men strategiene for å holde meg oppe har fungert greit. Til nå. Nå er tankene verre og det er ikke skummelt lenger å skulle dø, selv om jeg ikke vil dø og jeg har heller ingen planer. Jeg begynner å bli sliten av å alltid gjøre avledende tiltak for å ikke ta selvmord. (Ikke være alene, ikke drikke alkohol). Jeg har behandling igjen denne uken og jeg har tenkt til å være utrolig ærlig på hvordan jeg har det for å få renset opp litt i tankene. Men jeg er utrolig redd for å bli innlagt, samtidig som at det kanskje er det jeg trenger?
Noen synspunkter?

Så bra at du er innstilt på å være ærlig om hvordan du har det. Tenker at det er sunt å være åpen om det, og sikkert også nødvendig for å få best hjelp. Jeg har ikke noe videre erfaring med det du går gjennom, og jeg vet ikke om du har vært innlagt tidligere, men det kan høres ut som om det kan være en fornuftig løsning hvis du vurderes som en fare for deg selv.

Ellers håper jeg du kommer deg trygt gjennom det, og ønsker god bedring.