Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vanskelig å få hjelp

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vanskelig å få hjelp

okt 27 2015 - 13:32
Jeg skjønner ikke hvordan ting kan være ok en dag, men neste morgen er alt like ille igjen. Jeg er så lei av å sitte alene i leiligheten hver eneste dag. Har nettopp startet på universitetet og studerer noe jeg tenkte var det rette, for er jo tross alt det jeg har drevet med hele livet og det jeg liksom har "interessert meg for". Så nå bor jeg i en helt ny by, helt alene, har ikke klart å bli kjent med en eneste person på den nye skolen min og studerer noe jeg plutselig ikke interesserer meg for lenger i det hele tatt. Jeg har liksom alltid vært en person med mange interesser og hobbyer, jeg har en familie som virkelig elsker meg og bryr seg om meg, og jeg har et par skikkelig gode venner fra hjembyen som jeg fortsatt holder kontakt med på internett. Men nå bare føler jeg meg så utrolig alene. Jeg har ikke lenger de samme interessene og hobbyene, jeg har sluttet med absolutt alt og jeg har ikke energien til å starte med det igjen. Jeg har lyst, jeg bare får ikke til. Så det blir til at jeg sitter i sofaen og scroller igjennom sosiale medier flere timer om dagen og bare venter på kvelden så jeg kan legge meg. Jeg er kun på skolen 2 dager i uken, og når jeg sitter i forelesningene klarer jeg nesten ikke vente på å dra hjem igjen, for det er bare så sinnsykt kjedelig, men det å være hjemme er jo egentlig like kjedelig... Jeg sliter i tillegg med sosial angst så det å få nye venner er vanskelig, jeg prøver virkelig, men igjen så får jeg det bare ikke til. Hver dag er den samme og jeg har ikke lenger noe å gleder meg til. Jeg har ingen mål i livet. Kan vel sette det å fullføre studiene som et mål, men jeg er nesten sikker på at jeg stryker på eksamen, så føler ikke at det er noe vits i å prøve lenger.

Jeg slet med depresjon da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg fortalte ikke til noen hvor elendig jeg følte meg på den tiden. Ble mye mobbet igjennom oppveksten og hadde ikke særlig med venner på skolen, pga angsten... Hatet å gå på skolen, men jeg hatet også å være hjemme. Nesten litt som jeg har det nå. Det eneste jeg gledet meg til og så frem til var å flytte ut og vekk og klare meg på egenhånd, men ting ble visst ikke så bra som jeg trodde det skulle bli. Men det lille håpet var vel det eneste som holdt meg i live. På videregående innså jeg at jeg kanskje trengte litt ekstra hjelp for å klare meg så jeg snakket med en del folk, både to forskjellige psykologer, helsesøster, rådgiveren på skolen og et par lærere jeg følte meg trygg på. Psykologene og helsesøsteren følte jeg bare gjorde ting verre, de var liksom ikke der fordi de ville hjelpe meg, men kun fordi det var jobben dems og de måtte. Rådgiveren og lærerne var vel de som hjalp meg mest. De tilpasset timene på skolen slik at skoledagene ble litt lettere. Resten av videregående hadde jeg det derfor ganske så bra og jeg hadde ikke lenger lyst til å ta mitt eget liv.

Problemet nå er at jeg ikke lenger har noen å snakke med. Jeg har gått til rådgiveren på universitetet og snakket om det at jeg ikke trives på studiet, men hun kunne liksom ikke hjelpe meg så mye. Så da gikk jeg til helsetjenesten ved skolen og snakket med psykologen, men jeg følte meg ikke helt velkommen der, var nesten så jeg kastet bort tiden hennes og at jeg ikke var verdt å snakke med. Nå har jeg nådd bunnen igjen og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. For jeg har liksom ikke lyst til å ta mitt eget liv, men jeg vil liksom ikke lenger leve heller, om det gir mening? Jeg er så lei av å bare eksistere, å ikke ha noe å glede meg over, å ikke ha en eneste venn i nærheten som jeg kan snakke med utenom på facebook. Jeg er lei av å sitte alene i alle forelesningstimene og gjøre gruppeoppgaver alene. Jeg tenker det hadde vært godt å bare ikke være her lenger. Jeg har mistet matlysten og jeg ligger våken de fleste nettene, jeg har null energi og de fleste dagene klarer jeg ikke engang å komme meg ut av leiligheten. Jeg har ikke engang vært i matbutikken på et par uker nå, for alt er liksom bare et skikkelig ork.

Jeg har tatt kontakt med en del folk her inne, men det virker ikke som folk egentlig har lyst til å snakke... Jeg vet ikke helt hva man kan snakke om heller, eller hvor jeg vil hen med dette. Men jeg er lei av å ha det sånn her, jeg vil få tilbake energien og interessene mine, jeg vil få et par nye venner jeg kan sitte med på skolen. Jeg vil smile og le på ordentlig igjen, og ikke bare så folk skal tro at jeg er glad, men jeg vil være glad på ordentlig. Men det er liksom ingen som vil hjelpe meg, og jeg får det ikke til selv.
Avatar

Kjenner meg godt igjen

okt 30 2015 - 21:39
Jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver. Jeg sliter med mye av det samme nå, jeg er mye alene, egentlig så er jeg alltid alene. Jeg sliter også sosialt. Jeg har aldri fortalt noen muntlig hvordan jeg føler meg siden dette begynte for rundt 2 år siden.

Hva man skal gjøre i slike situasjoner er ikke lett å si. Du må bare ta kontakt med meg om du ønsker å prate, men som du selv sier så ønsker du vel kanskje noen å snakke muntlig med?

Du må kanskje bare prøve å finne noen du går sammen med, kanskje de ikke er en perfekt match, men om du klarer å finne noen du kan mingle litt med, treffer du fort nye mennesker, til du kanskje finner noen du passer bra med. Jeg vet det ikke er lett for en med sosial angst å bare finne noen å henge med, men om du starter forsiktig, kanskje du klarer å ta det steg for steg?

Jeg heier vertfall på deg, og som sakt, bare ta kontakt om du vil! :-)
Avatar

Re: Vanskelig å få hjelp

nov 1 2015 - 00:11
Jeg har det akkurat samma. har ingen venner og sitter som bare hjemme alene uten å gjøre noen ting :(
Avatar

Re: Vanskelig å få hjelp

nov 1 2015 - 07:50
Kan du gå til legen å få henvisning til noen du kan snakke med? Jeg fikk det tilbudet da jeg følte meg helt elendig. Hjalp å få snakket ut om tankene. Man havner for i en ond sirkel. Du nevner det å sette deg et mål om å fullføre studiene. Utrolig lett for meg å si at det må du gjøre. Men jeg husker jo selv hvordan det var. Men på en annen måte var det annerledes. Jeg flyktet fra nuet med å tenke på helt andre ting. Brukte tiden utenom forelesningene til fritidsaktiviteter og fortrengte helt skolen. Inntil et par dager før eksamen. Og da angret jeg på at jeg ikke gjorde det tidligere. Kan du lage deg ukes oppgaver der du tar noen enkle grep rundt det med hverdagslige gjøremål (spise, handle), sosiale ferdigheter(smil og si hei) og studier(følg med i forelesning) så kanskje du etter hvert bryter ut av den onde sirkelen? Det med at interessen for faget ikke er så høyt nå som du hadde trodd, trenger ikke nødvendigvis bety at det å jobbe innfor det du utdanner deg til er like kjedelig. Går det ann å få praktisert det du utdanner deg som i ferier ol? Håper det letter seg for deg snart :)
Til forsiden