Hei!

Er en mann på snart 40 år. Jeg vært sammen med min kone i 18 år gift snart 11. Vi har 3 herlige barn sammen. Mitt yrke har "krevd" at jeg må jobbe mye. Når vi fikk nummer 2 så gav kona mi et ultimatum, enten skiftet jeg jobb eller kom jeg hjem til tomt hus. Jeg skiftet jobb fordi jeg ville ikke miste henne. Da jeg begynte å jobbe 7-15, så satt hun foran pcen og enset meg ikke. Da tok jeg den overtiden jeg kunne, ekstra penger kommer jo alltid godt med. Hun begynte ikke å jobbe før ett par år siden, så jeg har alltid hatt ansvaret for tak over hodet, mat etc. For noen år siden fikk vi nr 3 som hadde en del komplikasjoner. Dette har vært en stor påkjenning for oss begge. Ifjor tok hun "skilsmisse" operasjonen. Etter som vekten hennes raste ned så økte selvtillitten hennes. Hun begynte å bli den jeg forelsket meg i for mange år siden. Ifjor sommer merket jeg atferden hennes endret seg. Etter mistanke så snoket jeg på pc hennes og fant ut at hun hadde en snapchat affære med en gammel flamme, dette hadde pågått i 10 iår, av og på. Jeg holdt dette for meg selv i noen uker før jeg konfronterte henne med det jeg visste. Vi bestemte oss for å prøve på ny. Jeg sliter nå med dårlig selvtillit, sjalusi og ett knust hjerte. Vi har aldri hatt det bedre, men hennes bruk av sosiale medier og nesten kun mannlige venner stresser meg og fantasien løper løpsk til tider. Dette sliter på meg og henne. Jeg elsker henne og har alltid gjort det, hun sier hun elsker meg også, men jeg sliter med og tro henne. Jeg føler at hun legger "feller" slik at jeg skal bli sint, forbanna å gå min vei slik hun slipper og ta det valget. Jeg er fortapt og vet ikke hva jeg skal tro..

Beklager for rotet innlegg:/

Dette hva trist og ondt. Du høres ut som en sammensatt mann med fornuft. Noe jeg dessverre ikke kan si om din kone. Respektløst det hun gjør. Du er nok og har vært for snill og det har hun utnyttet til sin fordel. Jeg synes strengt talt ikke du skal gå rundt og føle og ha det slik. Du fortjener bedre. Har dere prøvd familie rådgivning ? Vil nok anbefale og trekke inn fagfolk på dette området.

Jeg har valgt og tilgi henne, det gjorde jeg i den perioden jeg holdt informasjon for meg selv. Klart jeg vet at jeg er ikke uskyldig oppi dette. Når jeg jobbet 12-16 timer mandag-lørdag så var jeg sliten og trøtt den dagen jeg hadde fri. Lunta var kort og jeg ville helst slappe av. Hun spurte støtt og stadig om vi to skulle finne på noe sammen, men jeg var for sliten. Jeg håper at vi klarer oss igjennom dette, hun liker ikke å snakke om det som skjedde. Men jeg føler fremdeles der er hull, ting som hun holder tilbake og ikke vil fortelle meg

Bravo for deg at du erkjenner din del av ansvaret, med tanke på hvor oversett hun antageligvis har følt seg med tiden.

Det er helt klart hva som må skje: Du må fikse sjalusien din og selvtilliten din, og samtidig få henne til å føle at du setter pris på henne.
Hvis det skal være mulighet for at hun skal forbli værende med deg, framfor med den andre flammen hennes, er du nødt til å være så attraktiv som mulig for henne, samtidig som hun føler at du bryr deg om henne.

Du har en stor fordel: Dere har ekte historie sammen. Fordelen til den andre flammen hennes er hovedsakelig mystikken og spenningen om "hva som kunne ha vært". Derfor er sannsynligheten stor for at hun blir værende hos deg, og at hun altså kommer til å ha mer følelser for deg enn noen annen mann - dersom du fikser sjalusien og selvtilliten din, samt setter pris på henne.
Hun ønsker sikkert helst å forbli hos deg, og elske deg, siden du er den som hun har mest historie med og er mest investert i; men hun trenger å se og føle at du kan levere det biologien hennes krever først (selvtillit & verdsettelse).

Hva er dere blitt enige om at hun skal gjøre for å gjenvinne tilliten din da? Det er faktisk hun som har gått bak ryggen din, uansett om du har tatt henne for gitt. Hvis hun fortsetter i samme vaner med sosiale medier og bare mannlige venner, virker det som et dårlig utgangspunkt for å skape samhold og tillit mellom dere. Hvordan hadde hun følt om det hvis det var omvendt?
Ta en god prat sammen, prøv å vær i den andres situasjon for å forstå hvordan den andre har det. Da er det lettere å se hvor man er urettferdig. Vær ærlig på at du sliter med å stole på henne i lys av fortiden, og hvilken oppførsel som trigger tvil for deg.
Fortell henne at du føler hun legger feller for å utløse reaksjoner fra deg, og prøv å finne ut av hennes syn på de samme tingene. Er det hennes intensjon å "lure" deg inn i krangler? Eller er det noe hun oppriktig føler er problem mellom dere? Prøver hun å fortelle noe du ikke plukker opp, eller har du feiltolket hennes hensikter?

Tingen er at svarene kan kun hun gi deg. Derfor er det eneste som kan gi klarhet en åpen og respektfull samtale med partneren din. Fortell henne det du skriver her.
Vær interessert i hvordan hun føler om de tingene du plages av. Vær nysgjerrig på hvordan hun oppfatter situasjonen deres og hva hun føler vil være best for forholdet. Mens du blottlegger alt du tenker på, forteller hva du ønsker av henne. Er du rettferdig og rimelig? Det er lov å innrømme urettferdige følelser også, så lenge du innrømmer at de er urettferdige.
Det er ikke rart du sliter med tillit til henne.
Det er vanlig å føle sjalusi og usikkerhet når partneren bruker mye tid på venner av motsatt kjønn. Spesielt når det tidligere har vært mer enn vennskap i visse tilfeller.
Hvorfor har hun ikke venninner?
Liker hun oppmerksomheten andre menn gir henne? Prøver hun å gjøre deg sjalu for å få deg til å se henne, straffe deg for å ha vært uoppmerksom?
Liker hun at du er sjalu, eller føler hun det er et problem at du er mistenksom?
Forstår hun at det kan føles upassende å fortsatt bruke mye tid på sosiale medier når det har vært der hun har vært uærlig med deg tidligere?

Det må være rom for å snakke ut, og fokusere på gjensidig åpenhet. Jobb for å skjønne hverandre og utfordringer den andre har.
Jeg synes ikke det er hennes rett å "ikke like å snakke om det hun gjorde". Det fremstår som en egoistisk grunn som bare gagner henne. Krev at hun forteller alt hun har gjort bak ryggen din, hvis du trenger det. Hvis hun ønsker å gjenvinne tilliten din, må hun tåle å være åpen og også møte deg på dine behov.
Tål å høre hverandre ut uten å bli sint, anklagende eller defensiv. Det som kommer frem er den andres oppfatning, ikke nødvendigvis den hele og fulle sannhet. Men den oppfatningen føles som sannhet for den andre inntil man hører den andres faktiske intensjon.
Bli gode til å si ifra med en gang, før dere irriterer dere over noe i lang tid.
Ikke hold noe tilbake. Oppmuntre henne til å være åpen om alt, selv om de vonde tingene. Da slipper du å tvile eller at fantasien løper løpsk. Det kan være smertefullt, men da holder du deg hvertfall innenfor sannhetens rammer.
Ofre for hverandre, ros hverandre, se hverandre og pass på å hver dag vise at dere setter pris på hverandre. Små ting, gode ord. Oppmerksomhet. Ha tid sammen uten jobb, uten barn, uten sosiale medier og forstyrrelser.
Hold hender. Sitt inntil hverandre. Gi en spontan, uforutsett klem. Et ektefølt smil.
Kyss henne i nakken.
Det skal så lite til, men det må gjøres hver eneste dag.

Takker for tips Hjortelort. Vi gjorde det en stund. Så sank jeg garden og trodde ting var på rett vei. I Sommer ble vi enige om og kjøpe ett webkamera fordi vår eldste stjal penger og andre ting mens vi var borte fra huset. Så var det en morgen i høst, der hun sto og svaiet og hadde ett "forelsket" smil mens hun tastet på telefon. Dette plaget meg, etter jeg leverte barna på skole etc, så skrudde jeg på linken. Det var stille en god stund, 10 min før jeg nådde jobben min hørte jeg "oh by the way, that text you sent me made me come like a fucking trainwreck". Jeg mistet fatning og ringte henne og hun tok telefon og svarte så kjærlig, jeg skrek til henne og kalte henne ei jævla hore og la på. Hun prøvde ringe opp igjen flere ganger, jeg sperret henne, så ringte hun på messenger og snapchat. Til slutt ringte jeg henne og spurte ka F.. hun ville, det er over. 1 gang shame on me 2 ganger, game over. Hun tryglet om jeg ikke kunne komme hjem så vi kunne få snakket. Jeg sa jeg kom hjem engang etter 1200. Det viste seg at hun snakket med de"smule" vennene sine og tema var sex. Ting ble visst opphetet så hun og en annen mann fra New Orleans fortsatte i en privat samtale. Og det var ikke han hun tente på det var det han skrev. Dum/naiv som jeg er så ga jeg henne en siste sjans. Jeg sa til henne at telefonen skulle ikke ha passord.
Hun gikk med på det. Mye episoder innimellom som har vært fuelet av mine paranoia tanker. Har hatt rett når det kom til at hun har flørtet ned andre menn, men det betydde ingenting, og hun føler at hun ikke gjorde noe galt. Jeg vet ikke lenger om jeg orker all lyginga lengre.

Du må fylgje magefølelsen din uansett. Er forholdet bra, skjer vanlegvis ikkje sånt. Er det dårleg , treng sikkert ho litt stimulans . Anten frå deg eller andre. Du må rett og slett finne ut om forholdet er liv laga. Og handle deretter. Å overvåke ho resten av livet, gir berre frustrasjon .

Hun fikk mye stimulans fra meg, hun klarer ikke gi en go nok forklaring på hvorfor hun hadde cybersex eller hva det når var...