Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Utløp for følelsene mine

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Utløp for følelsene mine

feb 3 2021 - 16:21
Hei!
Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker å oppnå med dette innlegget. Kanskje en forståelse, andres tanker eller bare oppfylle behovet mitt for å dele.

Jeg sliter mye med depresjon og det har vart siden jeg var 8/9 år. Det kommer og går, men tar med seg alt av selvtillit og selvfølelse. Nå går det ut over motivasjonen til studiene mine. Jeg er til vanlig en veldig pliktoppfyllende person som ønsker å jobbe og klare utfordringene som kommer i livet. Nå går det helt motsatt og jeg har vanskelig for å snu den negative spiralen jeg nå går i. Jeg orker ingenting lenger og hver dag er en kamp for å i det hele tatt komme meg ut av sengen. Livet føles helt meningsløst, men jeg har så mye igjen å oppleve.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, jeg har bare lyst til å slutte med alt og sperre meg inne. På en måte gjør jeg det allerede. Jeg føler meg som en stor skuffelse og en forferdelig kjedelig person med ingen gode egenskaper.

Dette ble litt kaotisk, men tusen takk hvis du leste hele. Jeg håper at alle dere som sliter der ute opplever noe godt og at det snur seg og blir bedre for dere.
Avatar

huttemeitu

feb 3 2021 - 22:27
du må ha det jævlig
første råd: kom deg til fastlege
bli henvist til en proff å snakke med
og så: ikke stille store krav til deg selv
deretter: få en psykiatrisk sykepleier
pleier å være gjennom kommunen
og kom deg på et psykiatrisk dagsenter
da har du noe å gå til om dagene
og sannsynligvis andre i lignende
situasjoner / skjebne ;)
Avatar

Takk for gode råd

feb 4 2021 - 20:28
Hei! Tusen takk for et hyggelig og hjelpsomt svar.
Jeg går til psykolog noe som er til stor hjelp og jeg er veldig takknemlig for det. Det er bare så kjipt at depresjonen alltid kommer tilbake og at den ødelegger alt i livet. Men jeg skal prøve å ikke klage og synes synd på meg selv for det kommer jeg ingen vei med.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med studier og jobb for det virker ikke som at jeg kommer til å klare det. Jeg går ikke fysisk på skolen lenger, men prøver å henge med faglig hjemmenifra. Det er litt vondt å være isolert fra alle sammen, men jeg klarer ikke å dra dit. Jeg har så mye skam og lite selvtillit som drar meg ned og gjør at jeg ikke takler den minste oppgave.

Jeg tror ikke jeg kommer til å lykkes i livet eller få gode meningsfulle forhold og glede.
Til forsiden