Føler meg ute av balanse. Det er vanskelig å leve. Det er komplisert å forholde meg til verden i det hele. Har mistet tryggheten i meg selv, kompasskurs er feil og terrenget stemmer definitivt ikke med kartet jeg fikk utlevert. Så jeg står fast da og kommer meg ikke ut av det. Må kanskje fysisk flytte meg på et eller annet vis. Bli ny på den måten for meg selv og andre.
Er alene og har ofte likt det, funnet trygghet i det. Men nå er jeg bare sliten av det samtidig som jeg ikke makter å forholde meg til mennesker. Hadde en drøm om hund...men det er bare ork. Blir selvmedlidende og det hjelper lite.
Hva får dere opp når det rett og slett er mørkt? Hva blir lyst?

Å miste egen trygghet er vondt da det er selve fundamentet. Kjenner meg igjen og føler med deg.

Kjenner meg godt igjen. Skulle ønske jeg hadde svar på hva som kunne gjort det lyst, for det er smertefullt å leve i mørket hele tiden. En ting du skal vite er at du ikke er alene, og du er verdig nok til å ha et godt liv. Håper du finner balansen igjen, du kan klare det. Lykke til :))

Tusen takk begge to, det er godt å bli sett og få støtte.