Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ut av depresjon uten antidepressiva?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ut av depresjon uten antidepressiva?

april 2 2019 - 19:20
Jeg har slitt med depresjon i ca. et halvt år nå, og har gått til psykolog ukentlig i omtrent 5 måneder. Det diskuteres for tiden mye om jeg skulle prøvd ut antidepressiva, noe jeg er stor motstander av. Derfor spør jeg dere om dere har noen tips til hvordan komme seg ut av depresjon?
Avatar

Re: Ut av depresjon uten antidepressiva?

april 2 2019 - 19:46
Hei.
Hvorfor er du så sterk motstander? Likte ille tanken på det jeg heller før, men tenkte som så at jeg vet ikke hvordan medisinen virker på meg før jeg har prøvd selv. Så etter lang terapi begynte jeg på Cipralex, sammen med videre terapi. Gikk på det i 1 år før jeg avsluttet. Ellers så er fysisk aktivitet også veldig bra!
Avatar

Re: Ut av depresjon uten antidepressiva?

april 3 2019 - 00:47
Monseline: Bra at du er motstander av antidepressiva; da er du hvert fall opplyst. Antidepressiva kan være til hjelp, men det bør være siste utvei. Bivirkningene kan være alt fra ingenting, til kvalme, hodepine, emosjonell nummenhet/lammelse, ekstreme følelser/berg-og-dal-bane-følelser, nedsatt seksuell funksjon, (eventuelt permanente) hjerneskader, osv. - som er fordi ingen egentlig veit hva disse medikamentene egentlig gjør med hjernen. I tillegg er effekten av anti-depressiva vanligvis ikke noe bedre enn placebo-effekten. Og behandlinger som kognitiv terapi gir vanligvis like bra effekt, og ofte bedre effekt, enn anti-depressiva.

Så anti-depressiva er statistisk sett ikke verdt risikoen - med mindre man er i en såpass desperat situasjon at man er villig til å ta i bruk de mest ekstreme midler (deriblant anti-depressiva).
Og de fleste mennesker har egentlig ikke behov for anti-depressiva uansett, for de fleste mennesker har ikke en "kjemisk ubalanse" i hjernen. Ideen om "kjemisk ubalanse" er hovedsakelig bare legemiddelindustrien's salgs-triks for å lure folk til og tro at de trenger anti-depressiva, fordi "hjernern deres liksom er skadet".
Hjernen deres er ikke skadet - men den kan virkelig BLI DET av anti-depressiva. Ironisk, eller hva...?

(Merk: Det finnes antageligvis noen få mennesker her i verden som faktisk har en "kjemisk ubalansert" hjerne på ordentlig - men det er ikke disse få menneskene legemiddelindustrien orienterer seg mot. Disse få individene gir ikke særlig høy økonomisk lønnsomhet/profitt, sammenlignet med å kunne selge de samme medikamentene til resten av befolkningen. Derav: "Depresjon skyldes kjemisk ubalanse. Du trenger derfor våre medikamenter for å kunne bli bedre." Det er bare salg. Salg, salg, salg.)

Og legene er indoktrinerte som bare det. Jeg snakket f.eks. med legen min om dette da han forsøkte å pushe på meg medikamenter, og han var helt låst i oppfatningen sin om at jeg tok feil om alt dette.

Denne låstheten hans hadde ikke vært noe problem hvis han faktisk hadde hatt rett, og jeg faktisk hadde tatt feil; men siden han refererte til kilder som hovedsakelig er basert på legemiddelindustriens egne, partiske studier (hvor de studiene som viser negativ effekt er ekskludert, og de studiene som viser positiv effekt er nøye utvalgt), og han i tillegg sa at det er disse studiene hele helsevesenet belager seg på (som vil si at alle leger i hele landet i utgangspunktet belager seg på disse) - så virket det derfor som at han enten ikke hadde lest noen ting om disse studiene selv, eller at han er så til de grader indoktrinert at han helt bevisst og velvillig ignorerer dokumentasjonen som viser at disse studiene rett og slett er dårlig, partisk vitenskap.

Problemet med leger og psykiatere generelt (i motsetning til psykologer generelt) er at de hovedsakelig ser sykdommer ut i fra et fysisk/materielt/kjemisk perspektiv - så de prøver derfor å finne fysiske/medisinske/kjemiske forklaringer og løsninger på problemer som egentlig er psykologiske/tanke-skapte. Og som et resultat er de ofte ikke åpne for at ENKELTE (men altså ikke alle) sykdommer faktisk ikke er forårsaket av fysiske/materielle/kjemiske ting. Og resultatet av dette er leger som er slik som legen min, som forsøker å anbefale/pushe medikamenter på pasientene sine, basert på sin egen uvitenhet og (eventuelle) uvilje til å gjøre grundigere research vedrørende sine egne kilder.

Verden er så tragisk... Sukk...
Avatar

Re: Ut av depresjon uten antidepressiva?

april 3 2019 - 17:22
Takk for svar.
Jeg har så lenge jeg kan huske hatt nesten en fobi mot piller av alle slag, noe som jeg tror er litt av grunnen til at jeg er motstander av antidepressiva. På en annen side har jeg blitt anbefalt dette både av lege og psykolog, men blir kanskje litt kritisk fordi jeg ikke ønsker å innrømme at jeg er så dårlig. Jeg er egentlig veldig bestemt på å ikke ta antidepressiva, men alle jeg har snakket med om det virker til å være uenig med meg, noe som gjør med ganske så usikker.
Avatar

Re: Ut av depresjon uten antidepressiva?

april 3 2019 - 21:20
Du har ikke gått i terapi veldig lenge, så i mine øyne høres det fornuftig ut å gi det et godt forsøk å komme seg ut av depresjonen uten medisiner.

Jeg har riktignok selv brukt anti-depressiva (Cipralex) i et års tid, jeg tror ikke det hjalp meg, men jeg tror heller ikke jeg tok skade av det.

Har du noen tanker om hvorfor du er/ble deprimert?

Min depresjon var helt tydelig et resultat av livet jeg hadde levd i lang tid, og når jeg vha. terapi klarte å gjøre store endringer, så forsvant depresjonen nesten umiddelbart!
Avatar

Hei.

april 4 2019 - 00:18
Utifra hva du skriver. Så høres det ikke ut at du har har hatt depresjoner før men at fu fikk det også starta hos behandler.Jeg mener at det er ikke noe galt i å prøve medisiner en stund det kan hjelpe spesielt folk som har depresjoner som kommer tilbake er ofte avhengige av antidepressivDu må rett og slett ta en sjanse du vet best hvordan du har det.Alle medisiner har jo bivirkninger uansett hva det er.Medisiner redder meg egentlig og behandling.Nå går jeg ikke på cipralex men brukt den kort tid før.Du kan få råd fra oss men det er jo du som vet best og siden de mener du trenger medisiner bør du også tenke over det.De hadde ikke anbefalt deg medisiner hvis du ikke trengte det.Din psykolog ønsker jo det beste for deg og veldig ofte er medisiner og terapi best løsning.Skjønnerdu er skeptisk men husk selv Ibux kan gi bivirkninger og det er ikke snakk om at du skal gå på de resten av livet for slik jeg leser av det du skriver at du ikke har hatt depresjoner som kommer tilbake.5 måneder er jo kort tid i terapi som m23 sier.Dette er vanskelig å si men enten må du kaste deg i det og det er absolutt ikke verdens undergang som skeptikere ofte tegner bilde av.Medisiner kan redde menneske liv altså.Det er sikkert og visst.Jeg tenker psykologen din vil jo det beste for deg.Du skriver ikke hva man mener depresjonen din kommer av?
Avatar

Re: Ut av depresjon uten antidepressiva?

april 4 2019 - 01:00
Det blir ofte foreslått medisiner, er sjeldent man ser noen foreslå noe annet. Å er man innen psykiatrien så blir ikke et nei akseptert fordi spm kommer opp neste time igjen. Det er greit å sjekke opp de negative/virkelige erfaringene folk har hatt på antidepressiva først om man vurderer å starte og tenke over hva det gjør med hodet. Å muligens bivirkninger som fortsetter etter avsluttet behandling. folk reagerer vel forskjellig på slikt.
Er som om disse medikamentene forsterker de negative følelsene man har og fjerner andre, eller man blir fullstendig tom, zombie. Er nok derfor de fungerer så fint fordi man føler ingenting lenger.

Jeg ville ikke anbefalt antidepressiva for noen, men man må velge selv og ikke føle seg presset.

Jeg har egentlig ingen tips, men det er greit å holde seg unna deprimerte mennesker da d blir ofte kun fokus på sykdom, og det hjelper ingenting. Man må komme seg videre.
Gjør ting du liker selv om de ikke skulle gitt noen mening lenger og kom deg ut, ikke isolerer deg og ikke mat de vonde tankene ,da kommer det bare fler og oftere.
Å være åpen om hvordan man har det er nok greit.

Lykke til, til deg.
Avatar

hei

april 4 2019 - 02:17
Alledørhåndtak har du selv erfaring med antidepressiva for det er jo viktig alle synspunkt kommer fram her.Har du erfaring med de?Det å holde deg unna deprimerte noen ganger finner man mest støtte i de som har det lik som en selv for de kan forstå ting best mens helt klart man kan dra ned og.Det er viktig å få frem at det er både og med medisiner.Medisiner kan redde liv faktisk og mange har nytte av antidepressiva for noen mennesker kan ha så store og mye følelser at det må dempes ned.FOlk kan ha mye nytte av slike medisiner samtidig må man veie opp for noen er kanskje ikke medisiner løsningen.Det er personavhengig hvordan man tåler medisiner nytten av den mens bivirkninger har alt selv Ibux har det.Jeg bruker stesolid beroligende og de redder meg uten dem hadde det vært enda større helvete.Behandling og medisiner sammen kan fungere godt.jEg er enig at man bør komme med positive og negative meninger.Det er viktig å huske en ting det viktigste er relasjonen man har til lege og behandler og stoler man på dem så vet man hva man gjør da.Jeg hadde ikke klart meg uten stesolid det er mirakeltablett og ikke blir jeg avhengig fordi legen min gir meg slik jeg trenger for å ikke bli avhengig på den måten.Godt samarbeid er nøkkelen til alt.

Avatar

Re: Ut av depresjon uten antidepressiva?

april 4 2019 - 07:48
M23Oslo.: "Min depresjon var helt tydelig et resultat av livet jeg hadde levd i lang tid, og når jeg vha. terapi klarte å gjøre store endringer, så forsvant depresjonen nesten umiddelbart!"

Nettopp.

_ _ _


alledørhåndtakERkitne: "eller man blir fullstendig tom, zombie. Er nok derfor de fungerer så fint fordi man føler ingenting lenger."

Jepp, emosjonell nummenhet/ufølsomhet og placebo-effekten er vanligvis årsakene til at anti-depressiva faktisk har en positiv effekt for noen pasienter.

Og den mest sannsynlige forklaringen (basert på resultatene fra de vitenskapelige studiene, samt mange pasienters egne erfaringer) til at anti-depressiva KAN ha en positiv, kjemisk effekt på ens følelser (i form av f.eks. emosjonell nummenhet/ufølsomhet), er at anti-depressiva forårsaker at reseptorene i hjernen pakker seg med belegg, som dermed fører til at signalene mellom reseptorene ikke overføres like lett lenger, som dermed reduserer ens emosjonelle følsomhet - som resulterer i emosjonell nummenhet/ufølsomhet.

Anti-depressiva'ens effekt er altså ikke forårsaket av en "balansering/utjevning" av hjernens kjemi, slik legemiddelindustrien påstår i salgs-teorien deres om "kjemisk ubalanse". Anti-depressiva'ens effekt er isteden forårsaket av tettpakking av reseptorer/dårlig signal-overføring, som forårsakes av anti-depressiva'ens kjemikalier.

Og dette prinsippet er spesielt tydelig i start-fasen og slutt-fasen av en behandling med anti-depressiva, da pasienter ofte opplever ekstra ustabile/ekstreme følelses-variasjoner - som er grunnen til at behandling med anti-depressiva bør både trappes opp gradvis, og trappes ned gradvis, istedenfor å ha en brå start/slutt.
Årsaken til dette er at en hjerne som tilføres anti-depressiva, trenger tid til å tilpasse seg all tettpakkingen som skjer rundt reseptorene, siden reseptorene nå er nødt til å klare seg med mindre signal-overføring enn hva de egentlig skal ha. Og hjernen forsøker å kompensere for denne dårlige signal-overføringen ved å forsterke selve signalet.
Dette resulterer dermed ofte i ekstra ustabile/ekstreme følelses-variasjoner for pasienter, under både start-fasen og slutt-fasen av en anti-depressiva-behandling - særlig hvis behandlingen startes eller sluttes altfor brått.

Dette er den mest sannsynlige forklaringen til anti-depressiva'enes effekt, siden den forklarer både de vitenskapelige og empiriske funnene svært godt. Helsevesenet spyr altså for det meste bare bullshit når det gjelder medikamenter mot depresjon, angst, psykose o.l..
Avatar

Hei

april 4 2019 - 21:01
Gresshoppe jeg er både enig og uenig.Jeg er enig om at man vet ikke alt ennå hva antidepressiva gjør med hjernen ingen av oss vet det men psykoser må behandles med medisiner.Hvis man går uten medisiner og har psykose ender det ikke bra.Noen mennesker har alvorlige depresjoner som kommer gang på gang tilbake og man vet at gener har noe å si mange som har alvorlige depresjoner man ser noen psykiske lidelser i familien.det er jo helt klart at gener og miljø er det som utløser altså man trenger ikke nødvendig ha et tøft liv for å få depresjon det handler om hvor rammet man er.Elektrosjokk er det noen som har blitt så frisk av de blir som ett nytt menneske samtidig er det andre som mener de har mistet noe av hukkomelsen av elektrosjokk.Det er veldig risiko å ta hvis man skal ha slik behandling men alt er så individuelt hvordan man tåler bivirkninger også.noen kan bli så friske av elektrosjokk mens andre mister en del av hukkomelse det er jo helt klart at folk tåler behandling forskjellig.jeg syns personlig å gi elektrosjokk altså gi ett menneske epilepsianfall høres ikke bra ut.Hvordan det kan hjelpe skjønner jeg ikke der andre er redd og frykter epilepsianfall mens noen frivillig tar slik behandling som siste utvei.Det er mye vi ikke kan i dag og psykiske lidelser er sammensatte og kompliserte.Leger ønsker jo det beste for sine pasienter og ofte er kombinasjon av medisiner og terapi best.Det er ikke nok å bare gi piller og tro det ordner alt.Er man rammet av alvorlig depresjon da tar man alt av desperasjon for depresjon kan være farlig og føre til døden i verstefall.Men er det slik at man tenker man kan klare seg uten medisiner så er det best.
Avatar

Re: Ut av depresjon uten antidepressiva?

april 5 2019 - 05:28
mrsfreak1983:

Du er uvitende om et par ting her, så la meg rette opp:



- "(...) men psykoser må behandles med medisiner.Hvis man går uten medisiner og har psykose ender det ikke bra."

Dette er visstnok feil ut i fra hva jeg hørt av både en psykolog og pasienter. Behandling av psykose med medisiner fører oftere til en forverring enn en forbedring av psykosen - særlig hvis pasienten går på medisinen over lengre tid.

For å sitere en pasient jeg kjenner som tok anti-psykotika:
"Anti-psykotika er rein jævelskap!"

_ _ _


- "Noen mennesker har alvorlige depresjoner som kommer gang på gang tilbake og man vet at gener har noe å si mange som har alvorlige depresjoner man ser noen psykiske lidelser i familien.det er jo helt klart at gener og miljø er det som utløser altså man trenger ikke nødvendig ha et tøft liv for å få depresjon det handler om hvor rammet man er."

At depresjon i seg selv vanligvis skyldes genetikk er en myte basert på manglende forståelse av hvordan depresjon egentlig fungerer i de fleste tilfeller. (Men unntak finnes antageligvis, slik som potensielle tilfeller av ekte, "kjemisk depresjon".)

I slike klassiske tilfeller som du nevner, hvor depresjonen "går igjen" i generasjoner innenfor samme familie, så er det ikke selve depresjonen i seg selv som er nedarvet. Årsaken til denne "depressive gjentakelsen" i generasjon etter generasjon, er isteden at man har genetisk arvet en viss refleksjonsevne/grublings-evne, som i kombinasjon med en eller annen form for negative opplevelser i tidlig barndom, har lett for å resultere i depresjon. Og sjansen for denne "depressive gjentakelsen" øker selvfølgelig betydelig hvis man vokser opp med foreldre som selv er deprimerte - siden slike foreldre bevisst eller ubevisst påvirker barnas opplevelse av livet, som dermed påvirker hvordan barna selv bruker sin egen refleksjonsevne/grublings-evne til å tenke positivt eller negativt om seg selv og verden.

Med andre ord: Desto høyere medfødt refleksjonsevne/grublings-evne man har, desto større mentale ressurser har man dermed til å kunne tenke kritisk/negativt om ting - og desto større er dermed sannsynligheten for at man vil tenke negativt/kritisk/destruktivt om ting når man opplever vonde ting. Dette er f.eks. årsaken til at deprimerte mennesker vanligvis er svært intelligente mennesker - som er nettopp fordi de har så enorme mentale ressurser til å tenke kritisk/negativt om ting.

Kort sagt: "De dumme har det godt." (Selv om dette ordtaket ikke er helt presist, for de "dumme" kan selvfølgelig også bli deprimerte - siden depresjon, i de aller fleste tilfeller, først og fremst handler om hva man fokuserer på.
Det er bare litt mindre sannsynlig at de "dumme" blir deprimerte - fordi de ikke har like store mentale ressurser til å kunne tenke kritisk/negativt om ting som det mer intelligente mennesker har.)

Alt dette vil altså på overflaten se ut som at depresjon i seg selv er genetisk nedarvet, men i virkeligheten er det bare en kombinasjon av en stor genetisk nedarvet refleksjonsevne/grublings-evne + negative opplevelser som oppmuntrer til negativ tenking i tidlig barndom (f.eks. fra så tidlig som foster-stadiet og baby-stadiet), som dermed resulterer i at mange barn får samme "depresjons-mønster" som foreldrene deres har. Og slik fortsetter det i generasjon etter generasjon, fra besteforeldre, til foreldre, til barna - helt til noen tar grep om sin egne følelser og studerer psykologi/selv-utvikling, slik at de lærer seg hvordan de kan bryte mønsteret.

Og beviset på at hele denne teorien faktisk stemmer, er at de fleste deprimerte mennesker er i stand til å endre sine følelser 180 grader, uansett hvor deprimerte de er, i det øyeblikket de har en endring i OPPFATNINGEN sin. Dette betyr dermed at depresjon/negative følelser er forårsaket av ens OPPFATNING, og dermed IKKE kan være genetisk forårsaket, hos de fleste mennesker.

Med andre ord: Følelser forårsakes av ens oppfatning. Og siden depresjon bare består av negative følelser, så betyr det altså at depresjon er forårsaket av ens oppfatning (hvert fall hos de fleste mennesker).

Dette er f.eks. årsaken til at placebo har like bra effekt som anti-depressiva - og at kognitiv terapi har like bra effekt, og ofte bedre effekt, enn anti-depressiva.



PS: Jeg har vært deprimert og suicidal helt siden jeg var 5-6 år gammel (og sannsynligvis tidligere også), så jeg er blant de menneskene som skulle ha hatt en såkalt "medfødt/genetisk depresjon", hvis "medfødt/genetisk depresjon" faktisk eksisterte hos de fleste deprimerte mennesker. Men jeg er i stand til å endre følelsene mine 180 grader i det øyeblikket jeg har en bedre OPPFATNING av meg selv og verden - på akkurat samme måte som de aller, aller fleste mennesker (hvis ikke absolutt alle mennesker) her i verden også er i stand til. Altså er depresjon i seg selv ikke forårsaket av genetikk, men av ens oppfatning.
Avatar

Hei gresshope

april 5 2019 - 10:55
Jeg skjønner skepsisen din og at du også har erfaring med alt dette.Derimot mener jeg når det gjelder psykoser er det spesielt og det er faenskap med medisiner for psykoser men psykoser uten medisiner går ihvertfall til helvete.Antipsykotiske medisiner har jævlige bivirkninger men å havne i en psykose hvor du mister virkelighetsoppfatning er nok enda verre.Det er prisen å betale ved å ha det slik.Man vet jo også av forskning på samme måte som du mener en psykolog pratet om dette med depresjon så vet man noen mennesker har den sårbarheten av å utvikle psykiske lidelser og det er en blanding av sårbarhet gener oppvekst.Det er ikke en ting alene men flere sammen.Bipolar er ett eksempel hvor man vet det er mye arvelighet.Det å ha psykiske lidelser skal være på samme nivå som fysiske sykdommer.Det henger jo også ofte sammen.Jeg skjønner at du er skeptisk og det er jeg også på noen områder men det fins grader for alle psykiske lidelser og hvor rammet man er.Leger er jo ikke slemme mennesker som ønsker det verste for pasienter for de ønsker jo å hjelpe pasientene og noen mennesker har god nytte V slike medisiner andre ikke.Slik er det for alle medisiner uansett fysisk el psykisk sykdom.Det tar tid å finne riktige medisiner.Jeg hadde ikke klart meg uten stesolid det hjelper så mye men så lenge legen passer på så er de livsreddende mens andre kan bli sterk avhengige av sobril stesolid vival.Derfor sier jeg samarbeid er nøkkelen til alt.Man skal være skeptisk og tenke over hva man bruker men for noen kan det bli livsreddende antidepressiva og jeg ser slik på dette at mye av psykiske lidelser har med gener og oppvekst og arv å gjøre.Det er flere og flere som utvikler depresjon i dag men det er stort sett depresjoner som går raskt over som ikke varer i flere år men nå prater jeg om tilbakevendende depresjoner og ikke depresjon på grunn av endringer rundt seg at man er misfornøyd med livet for de fleste av dem kommer seg på beina.Igjen så er det forskjellige meninger om alt dette og erfaringer og man ser forskjellig på ting.Jeg skjønner skepsis samtidig dette med antidepressiva og bivirkninger men man må ofre noe enten ta sjanse og prøve å få det bedre el være fullstendig mot medisiner.Det er alltid en pris å betale for alt.Når det gjelder psykoser der er jeg helt uenig selv om det er helt jævlig for bivirkninger vet hva jeg prater om her.Medisinene har store bivirkninger men å miste virkelighetsoppfatning og være utilregnelig er nok enda verre men antipsykotiske medisiner har nok mye bivirkninger.Jeg forstår likevel hva du mener og skepsisen men i bunn og grunn må mennesker samarbeide med lege om hva som er den beste løsningen for dem.Leger er jo der for å hjelpe mennesker ingen av dem ønsker å proppe folk med masse medisiner for moroskyld.
Avatar

mrsfreak1983

april 5 2019 - 13:33
- "Derimot mener jeg når det gjelder psykoser er det spesielt og det er faenskap med medisiner for psykoser men psykoser uten medisiner går ihvertfall til helvete.Antipsykotiske medisiner har jævlige bivirkninger men å havne i en psykose hvor du mister virkelighetsoppfatning er nok enda verre."

- "Når det gjelder psykoser der er jeg helt uenig selv om det er helt jævlig for bivirkninger vet hva jeg prater om her.Medisinene har store bivirkninger men å miste virkelighetsoppfatning og være utilregnelig er nok enda verre (...)"

Nei, det å ha psykose og å dermed miste virkelighetsoppfatningen sin, er ikke verre uten medisiner enn med medisiner - HVIS man faktisk klarer å redusere psykosen sin uten medisiner (som faktisk er mulig).
Som jeg skrev tidligere, anti-psykotika medisiner forverrer vanligvis bare psykosene - som høyst sannsynlig er grunnet all tettpakkingen som forekommer rundt reseptorene, som jeg også skrev om tidligere i denne tråden. Psykotiske pasienter blir ofte bedre i begynnelsen av en behandling med anti-psykotiske medisiner, men etter en stund blir de vanligvis bare verre (som høyst sannsynlig er fordi tettpakkingen rundt reseptorene bygger seg opp over tid, avhengig av doseringen av de anti-psykotiske medisinene).

_ _ _


- "Man vet jo også av forskning på samme måte som du mener en psykolog pratet om dette med depresjon så vet man noen mennesker har den sårbarheten av å utvikle psykiske lidelser og det er en blanding av sårbarhet gener oppvekst.Det er ikke en ting alene men flere sammen.Bipolar er ett eksempel hvor man vet det er mye arvelighet."

- "(...) og jeg ser slik på dette at mye av psykiske lidelser har med gener og oppvekst og arv å gjøre."

Hvis du leser det forrige svaret mitt, så ser du at jeg er enig i at depresjon vanligvis har et genetisk/arvelig/medfødt aspekt ved seg. Deprimerte mennesker har altså vanligvis en medfødt tilbøyelighet til å utvikle depresjon. Men som jeg skrev i det forrige svaret mitt: Denne genetiske/arvelige/medfødte tilbøyeligheten består bare av deres medfødte refleksjonsevne/kritiske sans. Det er ikke selve depresjonen i seg selv som er medfødt; det er en intellektuell evne til å kunne SKAPE depresjon som er medfødt.

Beviset på dette er som sagt at ens følelser (som altså innebærer depresjon) hovedsakelig forårsakes av ens oppfatning. De aller, aller fleste mennesker (hvis ikke absolutt alle mennesker) er i stand til å endre sine følelser i øyeblikket, 180 grader fra negativ til positiv, ved å genuint endre sin oppfatning (så sant de faktisk klarer å endre oppfatningen sin da - for det er DET som er vanskelig). Dette fenomenet hadde vært helt UMULIG hvis ens følelser/depresjon i seg selv faktisk var medfødt - for da hadde det i så fall eksistert en genetisk/biologisk "sperre" som hadde gjort det umulig å endre sin emosjonelle tilstand kun ved hjelp av sin oppfatning.

_ _ _


- "Det er flere og flere som utvikler depresjon i dag men det er stort sett depresjoner som går raskt over som ikke varer i flere år men nå prater jeg om tilbakevendende depresjoner og ikke depresjon på grunn av endringer rundt seg at man er misfornøyd med livet for de fleste av dem kommer seg på beina."

Det er irrelevant om vi snakker om midlertidig depresjon eller tilbakevendende depresjon - for prinsippet er akkurat det samme uansett: Følelser er uansett følelser. Og ens følelser forårsakes hovedsakelig av ens oppfatning (hos de aller, aller fleste mennesker - hvis ikke hos absolutt alle mennesker).

Dessuten, hvis du snakker om tilbakevendende depresjon (som er det jeg også har snakket om hele tiden), så er jeg som sagt det perfekte eksemplet på en person med tilbakevendende depresjon. Og min emosjonelle tilstand er, og har alltid vært, hovedsakelig forårsaket av min oppfatning. (Jeg skriver "hovedsakelig" fordi min emosjonelle tilstand selvfølgelig også er litt påvirket av andre ting som søvnrytme, næringsinntak o.l. i tillegg.)

_ _ _


- "Leger er jo der for å hjelpe mennesker ingen av dem ønsker å proppe folk med masse medisiner for moroskyld."

Legene propper ikke pasienter med medisiner for moro skyld, nei. Legene propper pasienter med medisiner fordi de er indoktrinerte av partiske kilder (og legene er eventuelt selv uvitende om hvor partiske kildene deres faktisk er) + at å gi pasienter en "helbredende pille" er mye mer tids-effektivt enn å bruke lang tid på hver enkelt pasient for å forsøke og finne ut hva det emosjonelle problemet deres EGENTLIG er.
Fra legenes perspektiv handler det om tids-effektivitet; fra legemiddelindustriens perspektiv handler det om profitt.
Avatar

Hei

april 5 2019 - 13:54
Man vet jo gener og arv spiller en rolle både når det gjelder fysiske og psykiske sykdommer.Menneske er komplisert og det er flere ting som spiller inn altså arv og oppvekst.Det fins mange som har hatt tøff oppvekst likevel klarer de seg og havner ikke i systemet.Det er utrolig egentlig.Depresjon før alder 5 er så å si ikke mulig for barn husker ikke noe særlig før 3 årsalderen.Jeg skjønner utifra at en psykolog sa det der at medisiner forverrer men psykologer er ofte uenige og de færreste ville vært enig med den når det gjelder medisiner og psykoser men at bivirkninger er jævlig og at den du kjenner sa det forstår jeg 100 prosent for antipsykotika har mange bivirkninger.Hvordan man responderer på behandling er også veldig forskjellig på samme som medisiner for fysiske sykdommer og det tar tid å finne riktig behandling .jeg er enig at man skal være skeptisk og medisiner er ikke riktig for alle.Men igjen alt går på hvor rammet mennesker er.Depresjoner kan være farlige og føre til selvmord selv om andre lidelser også kan det.Vi mennesker har gener fra begge foreldre og helt klart det spiller rolle for hva vi kan utvikle av fysiske og psykiske sykdommer.Oppveksten spiller en stor rolle men igjen noen mennesker kan ha det fælt i oppveksten men likevel så klarer de seg på en eller annen måte og der kommer sårbarhet inn.Noen tåler mer noen mindre.Mennesker er forskjellige og nettopp det gjør at vi reagerer forskjellig.Ville ikke anbefalt medisiner uten terapi for som oftest er det ikke nok.Skjønner du er skeptisk til medisiner og det skjønner jeg for jeg tar ikke hva som helst men det som jeg må.Vi er jo med på å kjempe mot det vi sliter med alle uansett hvilken type behandling.Alle ønsker å bli bedre.
Avatar

mrsfreak1983

april 5 2019 - 14:33
- "Det fins mange som har hatt tøff oppvekst likevel klarer de seg og havner ikke i systemet.Det er utrolig egentlig."

- "Oppveksten spiller en stor rolle men igjen noen mennesker kan ha det fælt i oppveksten men likevel så klarer de seg på en eller annen måte og der kommer sårbarhet inn.Noen tåler mer noen mindre."

Ifølge en annen psykolog jeg snakket med om akkurat dette temaet du nevner her:
De "motstandsdyktige" menneskene du refererer til her, som kan kalles "løvetannbarn", blir "løvetannbarn" av at de har hatt en eller flere nøkkel-personer som har gitt dem den bekreftelsen/valideringen de trenger under oppveksten. Derfor blir de så mentalt sterke at de tilsynelatende kan takle enorme utfordringer i barndommen "mot alle odds".

Med andre ord: "Løvetannbarn" er ikke noe bedre genetisk rustet mot livet enn andre mennesker; de har bare hatt noen nøkkel-personer i barndommen sin som har gitt dem den bekreftelsen/valideringen de trenger, som andre mennesker ikke har hatt.

_ _ _


- "Jeg skjønner utifra at en psykolog sa det der at medisiner forverrer men psykologer er ofte uenige og de færreste ville vært enig med den når det gjelder medisiner og psykoser (...)"

Jepp, de fleste psykologer ville antageligvis ha vært uenige i disse påstandene fordi de fleste psykologer gjør ikke research rundt dette temaet. De aksepterer det læreboka deres sier, og praktiserer terapien sin ut i fra det. De fleste mennesker er sauer - og psykologer er ikke noe unntak.

Psykologen min er unik innenfor dette feltet. Han har gitt ut bok om dette under et falskt navn - som er nettopp fordi det er et såpass kontroversielt tema til og med blant fagfolkene, at han kunne ha risikert profesjonelle konsekvenser hvis han hadde publisert det under sitt eget navn. Men han er langt fra aleine i verden om å ha kommet over disse funnene; det finnes andre fagfolk her i verden som forteller om akkurat det samme.

_ _ _


- "Depresjon før alder 5 er så å si ikke mulig for barn husker ikke noe særlig før 3 årsalderen."

Kanskje ikke en "fullt utviklet depresjon", nei - men tilbøyeligheten/tendensen til depresjon kan man oppfatte svært tidlig hos barn. Man kan merke på 3-5 år gamle barn om de er "ekstra sårbare" vesener eller ikke.
Avatar

Hei gresshoppe

april 5 2019 - 14:43
Enig at det fins leger som heller skriver ut Medisiner da det tar lengre tid å behandle.nettopp derfor jeg skrev medisiner i kombinasjon med terapisamtaler er det som kan fungere best hvis det er behov for medisiner for som sagt alle trenger ikke å bruke medisiner og det er riktig å være skeptisk.samtidig som det et sagt er vi mennesker veldig forskjellig hva som hjelper noen trenger ikke hjelpe andre.Noen er mer skeptiske til medisiner andre mindre.Noen har behov for medisiner andre ikke.De medisinene som hjelper noen trenger ikke hjelpe andre.Noen får mer bivirkninger andre får ikke det.Alt henger sammen og hva slags erfaring man har med ting fra før.Mennesker er sammensatt.Noen føler seg kjempe bra etter å ha tatt medisiner og føler det hjelper dem mens andre er misfornøyd.Psykologer kommer alltid til å være uenig på samme måter som leger ofte er uenige.Det som er like mange som er skeptiske til medisiner like mange er åpne for medisiner og fornøyd med det men som sagt medisiner løser ikke alt.Det er blanding av medisiner og terapitimer som fungerer best.Det er sant fins leger som ikke har tid til å behandle og gi medisiner blir lettere.men egentlig så er det til psykiatere og psykologer som skal behandle psykiske lidelser og ikke leger men mange får jo ikke den hjelpen så blir de sittende fast hos leger.


Avatar

Re: Ut av depresjon uten antidepressiva?

april 5 2019 - 14:59
- "Noen har behov for medisiner andre ikke."

Det er antageligvis sant, ja, hos noen unntak. Men det jeg sier er at de aller fleste mennesker som går på medisiner mot psykiske lidelser, egentlig ikke trenger dem. De kan isteden benytte andre naturlige behandlingsformer (som f.eks. kognitiv terapi), som gir tilsvarende eller bedre effekt enn medisinene.

_ _ _


- "De medisinene som hjelper noen trenger ikke hjelpe andre."

- "Noen føler seg kjempe bra etter å ha tatt medisiner og føler det hjelper dem mens andre er misfornøyd."

Som jeg har skrevet tidligere, medisiner KAN være til hjelp. Jeg har bare påpekt de bakenforliggende, EGENTLIGE årsakene til at medisiner har positiv effekt, i de tilfellene hvor de faktisk har positiv effekt.

_ _ _


- "Det er sant fins leger som ikke har tid til å behandle og gi medisiner blir lettere.men egentlig så er det til psykiatere og psykologer som skal behandle psykiske lidelser og ikke leger men mange får jo ikke den hjelpen så blir de sittende fast hos leger."

Det samme prinsippet gjelder hos psykiatere og psykologer også: Det er enklere å bare gi en "helbredende pille" enn å faktisk bruke tid og energi på å gå til bunns i pasientens emosjonelle problemer. Og dette gjelder særlig psykiatere, siden psykiatrien er basert på en medisinsk/fysisk tilnærming til psykiske lidelser, imens psykologien derimot er basert på en kognitiv/tanke-basert tilnærming til psykiske lidelser. Det er den grunnleggende forskjellen på psykiatri og psykologi.
Avatar

Hei gresshoppe

april 5 2019 - 16:02
Hva heter boka den er uansett under skjult navn
Avatar

Hei

april 5 2019 - 16:12
Jeg tror det har noe med hvilken erfaring man har med psykologer og psykiatere.Vi møter jo på mange gjennom årene.Jeg opplever det ikke slik så har nok noe med hvem man har møtt gjennom årene.Haha min behandler er ingen sau men morsomt når du sa det ser plutselig at det er mange sauer.hahaha.Min behandler skal være guddomelig han skal trylle som magi han skal kunne alt men sau det er han ikke altså.hahaha.tøft av han du har som skrev den boka da.kan tenke meg hvis han skrev om psykose medisiner og at det forverrer helt klart flere hadde reagert.
Avatar

pssssst

april 5 2019 - 22:20
det er mye bra her
man kan bla bla bla
frem og tilbake
jeg gikk på 3 forskjellige antipsykotiske samtidig
om jeg hadde eksistert i dag uten vet jeg ikke
fortsatt går jeg på mange medisiner
av all slags slag
målet er selvsagt å bli "fri"
hvem vil ikke det?
man tar bare medisiner så lenge man må
Avatar

mrsfreak1983

april 6 2019 - 04:05
- "Hva heter boka den er uansett under skjult navn"

Det husker jeg dessverre ikke. Det er mange år siden han fortalte meg om boka si. Jeg har ikke fått lest den selv en gang, grunnet alt for mange andre bøker og videoer jeg har på lista mi.

Men det meste av det jeg har sagt her belager seg først og fremst på de følgende 3 tingene, og ikke på påstandene hans i seg selv:

- Min egen erfaring med hvordan min bevisste og/eller ubevisste oppfatning hovedsakelig forårsaker følelsene mine i et hvert øyeblikk - samt min observasjon av andre menneskers følelsesmessige reaksjoner, hvor det er åpenbart at dette (at ens oppfatning hovedsakelig forårsaker ens følelser) er et universelt prinsipp ved menneskelig psykologi.

- At placebo har like god effekt som anti-depressiva.

- At kognitiv terapi har like god, eller bedre, effekt enn anti-depressiva.

Alt dette tilsier at det er de færreste av de pasientene som går på psykiske medisiner, som egentlig trenger dem. (Men pasienter kan selvfølgelig ha positiv effekt av psykiske medisiner SELV OM de egentlig ikke trenger dem.)

Dessuten, sett ut i fra et evolusjonært perspektiv, så ser det ut til å være altfor mange mennesker med psykiske lidelser her i verden, til at de fleste av de kan være født med en hjernefeil som forårsaker deres psykiske lidelser. Så ueffektiv kan ikke evolusjons-prosessen (som innebærer mutasjoner, naturlig seleksjon og seksuell seleksjon) ha vært, at den har produsert SÅ mange dysfunksjonelle hjerner. (NOEN dysfunksjonelle hjerner er selvfølgelig å forvente som en naturlig side-effekt av evolusjons-prosessen - men ikke SÅ mange dysfunksjonelle hjerner som det antallet mennesker som faktisk har psykiske lidelser her i verden.)
Derfor er det isteden mye mer logisk at de fleste mennesker har en fullstendig frisk hjerne, på samme måte som at de fleste mennesker har en fullstendig frisk kropp - men at deres oppfatning av verden skaper enorme emosjonelle problemer for dem. Og det er dette både empirien og vitenskapen (nevnt ovenfor) tilsier, når man går vitenskapen etter i sømmene.

_ _ _


- "Jeg tror det har noe med hvilken erfaring man har med psykologer og psykiatere.Vi møter jo på mange gjennom årene.Jeg opplever det ikke slik så har nok noe med hvem man har møtt gjennom årene."

Det er en del av det, ja. Jeg refererte bare til skillet som eksisterer mellom psykiatere og psykologer GENERELT. Unntak fins alltids.

F.eks. Ingvar Wilhelmsen, som drev eller driver den svært suksessfulle hypokonder-klinikken i Bergen, er et svært godt eksempel på et slikt unntak. Han er psykiater, men han har allikevel omfavnet prinsippet til kognitiv psykologi (enten han selv er klar over det eller ikke, at han bruker dette prinsippet), som har gitt pasientene hans svært gode resultater.

Om psykiatere vs. psykologer:
Psykiatrien er bare en utvidet gren fra medisin/legevitenskapen; det er på en måte leger som forsøker å ta seg av psykiske lidelser. Psykologi er derimot en helt selvstendig gren, uten å ha direkte tilknytning til medisin/legevitenskapen.
Så derfor vil naturligvis de fleste psykiatere være mer innstilt på å se psykiske lidelser ut i fra medisinske/fysiske feil i hjernen, imens de fleste psykologer derimot vil være mer innstilt på å se psykiske lidelser ut i fra kognitive/tanke-baserte/erfarings-baserte problemer. Men denne forskjellen er antageligvis først og fremst størst blant nyutdannede psykiatere og psykologer, siden de da fortsatt følger læreboka si til punkt og prikke, og kanskje ikke er like åpne enda for å ta de beste prinsippene fra begge verdener (altså fra både psykiatri og psykologi).

_ _ _


- "Haha min behandler er ingen sau men morsomt når du sa det ser plutselig at det er mange sauer."

Jeg skrev "de fleste". Behandleren din trenger ikke å være en av de ;)

Men vi er ALLE sauer innenfor enkelte områder - vi er bare ikke nødvendigvis klare over det selv. Uansett hvor selvsikker/selvstendig/uavhengig en person er, så vil man innenfor enkelte områder uansett være offer for den indoktrineringen man har vært utsatt for - hvert fall fram til man eventuelt kommer over ny, motstridende informasjon.
Til forsiden