Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Usynlig og helt ubeskrivelig tom..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Usynlig og helt ubeskrivelig tom..

okt 15 2020 - 17:39
Jeg er en person som har opplevd alvorlig psykisk vold, og det føles ut som de 4-5 mnd føles ut som jeg har levd i en loop med depresjonen og angsten. For noen dager siden fikk jeg et veldig kraftig panikk anfall, som trodde aldri skulle stoppe. Jeg slet med å sove i flere dager etterpå. Jeg sliter fortsatt med å knytte meg til folk, siden jeg har jo ikke hatt noen nære folk rundt meg... Jeg har avslutta kontakten med moren min. Jeg har bestemt meg å feire jul uten pappa. Og jeg føler jeg tar det ganske greit, men jeg synes det er så urettferdig... Og dette er jo på grunnlag at jeg orker ikke familie drama nok en jul igjen. Jeg har nesten ingen venner som jeg klarer å kalle venner, siden jeg føler meg ikke så inkludert, og når man er i en veldig veldig dårlig periode i livet, så er det vanskelig å se folk bryr seg. Jeg føler ingen de rundt meg bryr seg så veldig om meg. Jeg har ikke så mange venner, men mange vet at jeg sliter veldig med sosial angst, og eksponeringen går veldig bra. Det er jo bare å fake it to you make it. Ingen som ser deg når du er hjemme... Jeg føler jeg ikke blir sett av de få vennene jeg har, Jeg kjenner det tar lang tid til neste time hos dps.. siden jeg skal til utredning og behanding på dps.. Men nå har jo det dukket opp enda et problem, og det er jo at jeg ikke har fastlege lengre, siden både vikaren og fastlegen skal ikke jobbe der lengre. Såå nå må jeg liksom vente enda lengre på en ny fastlege.

Jeg er helt ubeskrivelig tom og jeg orker egentlig ikke føle noe.
Jeg jobber som en gal for å holde alle følelsene mine borte,
men det er ubeskrivelig vanskelig.
Jeg har veldig dårlig og lite nettverk som jeg føler at jeg blir sett og hørt av. Så vanskelig for meg å åpne meg for nye og andre folk..
Jeg får bare late som. som jeg har gjort i alle år
late som alt er perfekt og alt bare fint med meg.

Jeg er bare så usynlig for andre folk, så
ja.


xo Evigsorg
Avatar

huff

okt 18 2020 - 01:18
skikkelig trist lesning dette
kan bare håpe du får hjelp på dps
at du klarer å åpne deg opp der
husk de har taushetsplikt da
du må nemlig ikke bare late som alt bra
for du møter seriøst den berømte veggen
sorry men du slipper ikke unna
og dess lengre tid før den kommer
ja dess verre å kjempe seg tilbake
jeg tenker på deg <3
Til forsiden