Hei.
Fikk nylig diagnosen unipolar lidelse i en alder av 41år. Samtidig som det gå mange svar, så var det samtidig foebanna kjipt. Egentlig er jeg bra lei av å kjempe for å holde meg oppe, min drøm er å en dag slippe å ha sånn fokus for å holde meg selv oppe. Skal nå prøve medisiner for å se om det kan være en krykke som hjelper meg litt lettere på veien.
Andre her med samme diagnose?

Er ikke unipolar depresjon det samme som den mest vanlige typen depresjon. Hvor man bare har tunge episoder og tilbake til normalen. Slik jeg har forstått finnes det mange måter å forhindre tilbakefall og komme seg opp av gjørma. Har selv vært innlakt med alvorlig depresjon og høy grad av utmattelse, næringsvegring, totalt tap av personlig hygiene og søvn osv. Av alle diagnosene du kunne fått så er ikke denne den værste. Hadde blitt mye mer knekt av Bi-polar og schizofreni. Hvordan opplever du selv å ha diagnosen? Hvordan er livet?

Hei

Det kan alltid være noe verre diagnoser å få, så sånn sett er jeg glad. De kaller det også tilbakevendende depressiv lidelse, som bi-polar men uten den maniske biten.
Personlig synes jeg det er skikkelig dritt å ha, nå er jeg 41år og har dratt dette med meg siden tenårene. Så jeg har på en måte innsett at det bare er sånn. Det jeg kan gjøre er å prøve å hindre at nedturene blir for dype. Drive forebygging. Jo da, jeg også har vært innlagt, 16 dager var oppholdet.
Akkurat nå er livet bra!