Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ufrivilige selvmordstanker

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ufrivilige selvmordstanker

des 15 2016 - 14:42
Nå blir det mye skriverier fra meg, men som sagt er jeg i en prosess for å finne ut av hva som skjer i hodet mitt, og jo mer jeg tenker på det, jo mer lurer jeg på.

Jeg er i utgangspunktet ganske glad i livet, og til tross for vanskelige perioder med mye forvirring og tankekjør, har jeg ikke særlig lyst til å dø.

I løpet av det siste halvåret (kanskje året) har likevel tanker om hvordan jeg kan ta mitt eget liv dukket opp oftere å oftere. Jeg tror ikke jeg noen gang ville gjort realitet ut av disse tankene, men jeg syns det er veldig skremmende. Første gang jeg opplevde dette var august 2015, da jeg var på ferie i Berlin. Jeg sto i undergrunnen og toget var på vei inn til stasjonen. Plutselig tenke jeg "hvis jeg hopper nå dør jeg". Dette skremte vannet av meg. Hvordan kunne jeg tenke en slik tanke?

I ettertid tenkte jeg mye på hvorfor dette dukket opp i hodet mitt. Og kanskje som følger av dette kom disse tankene igjen og igjen. Hvis jeg nå ser ut av vinduet fra en høyere bygning tenker jeg gjerne at her kunne jeg hoppet. Dersom en bil kommer i større fart mot meg, lurer jeg ofte på hvordan det ville vært å hoppet foran den. Ser jeg en eske smertestillende, undrer jeg om de ville tatt livet av meg hvis jeg tok alle sammen. Kutter jeg grønnsaker, vurderer jeg om jeg hadde turt å stikke kniven i hjertet. Jeg opplever også å tenke på å utsette andre for slike ting. Dytte noen foran et tog, foran en bil, ned en fjellside. (dette noe sjeldnere enn å skade meg selv)

Jeg må nevne at det ikke nødvendigvis er hver dag, men i noen perioder mer enn andre. (De to siste ukene f.eks, har jeg tenkt slikt kanskje tre-fire ganger)

Som sagt ville jeg per i dag ikke gjort tankene virkelige, men hva om det går for langt? Hva om jeg tenker slikt så ofte at jeg til slutt ikke skjønner at det er galt?
Avatar

Re: Ufrivilige selvmordstanker

des 15 2016 - 20:08
Syns det er to viktige spørsmål du stiller der.. Og ikke enkle å svare på. Et tips jeg har hørt var å pugge mobilnummeret til psykologen, sånn at når den type tanker dukket opp, ville første reaksjon være å ringe han først, før man gjorde noe som helst. Kanskje du kunne prøvd noe av det samme? :) Dersom du ikke har en psykolog å ringe til, så kanskje en venn eller et familiemedlem som kan distrahere deg før det er for sent? :)

Har du noen å prate med om disse tankene? Selvmordstanker er vanligere enn mann tror.. Jeg syns personlig at det er så synd at temaet er tabu. Hvis alle hadde vært åpne om at man har/har hatt slike tanker ville nok mange blitt overraset over hvor mange man kjenner det gjelder...

Prøv å distraher deg fra sånne tanker. Er ikke bra å tenke så mye på det.
Avatar

Re: Ufrivilige selvmordstanker

des 15 2016 - 20:58
Hei Delirious. Her kommer jeg igjen og skriver xD Jeg kjente meg bare litt for godt igjen til å la vær. Har hatt mange sånne tanker. Ser for meg selv hoppe fra diverse bygninger/fjell og dø. og Kan tenke "hvis jeg hadde godt ut der nå hadde jeg blitt påkjørt og dødd". Det kan være veldig skremmende. Men har blitt så vant til det nå. Tankene kommer men de er ikke like sterke. Og jeg klarer å skille mer mellom tanke og realitet. Jeg ser på det som tanker som viser meg at jeg ikke har det bra. Det er ikke slik at jeg faktisk ville ha tatt livet av meg selv, for jeg vil jo egentlig leve. Tenk på grunnene som holder deg på jorden, og hvorfor du fortsatt lever. Det hjelper for meg. og husk at du er sterkere enn du tror! Kan føles som at tankene og følelsene tar overhånd. Men det er en grunn for at du ikke har gjort de tankene til en realitet. Husk det! og ikke vær redd for at tankene skal ta over deg. For du er der med ditt ønske om å leve. og selv om du ikke alltid kjenner på det ønske, så ligger det der. Hold fast på håpet om at det blir bedre! For det gjør det.
Avatar

Re: Ufrivilige selvmordstanker

des 20 2016 - 14:23
Kjenner meg veldig igjen. Mange ganger om dagen tenker jeg på muligheter for å ta livet mitt og er redd for å miste kontrollen. Men jeg har også hatt perioder hvor jeg har hatt mer lyst til å dø enn til å leve, og hvor jeg faktisk har tatt tabletter eller lignende, så jeg er jo veldig redd for at det skal skje igjen. Men hvis det for deg bare er tanker, og du faktisk ikke har lyst til å dø, så kan du prøve å huske på at tanker bare er tanker; man tenker mye rart, mye sykt, men selv om man tenker det betyr det ikke at man vil det skal skje eller at man ikke vil klare å skille tanker fra handling. Også kan du prøve å gjøre en avtale med deg selv om at HVIS du skulle føle du mistet kontrollen over tankene, så skal du ringe noen først. Mental helse, Kirkens SOS og legevakten/113 er alltid åpne, og de er vant til å snakke med mennesker med selvmordstanker. For du sier det jo selv, du vil ikke dø, og da er sjansen stor for at du vil klare å be om hjelp først hvis det er noe du har avtalt med deg selv. Håper du finner ut av det!
Avatar

Re: Ufrivilige selvmordstanker

des 23 2016 - 14:21
Jeg kjenner meg også igjen i deler av dette. For meg så er det ikke sånn at jeg ser for meg sånt når jeg er rundt omkring. Det hender vel jeg ser for meg å vrenge bilen over i motsatt fil, når jeg møter en lastebil, men sånne tanker tror jeg alle har. Ihvertfall veldig mange. For meg er det mer sånn at om jeg blir liggende våken og gruble, eller har en veldig dårlig dag og tankene begynner å spinne, så kan jeg ligge og tenke på min egen begravelse, eller hvordan jeg ville ha tatt livet av meg. Jeg har mange kreative idéer. Men, som for deg, Delirious, har jeg ikke egentlig noe ønske om å omsette tankene i handling. Jeg tenker mer at det er en slags backup om ting skjærer seg helt. Det jeg holder fast ved, når disse tankene melder seg, er tanken på niesene mine, som er en sjelden kilde til glede i livet mitt .Jeg tenker også at jeg ikke ønsker å utsette min gamle mor for noe sånt. Samtidig føler jeg også at jeg har potensiale til å utrette noe med livet mitt, om jeg får skikk på meg selv, og er nysgjerrig på å se hva jeg kan få til. Det er mine ankere.
Til forsiden