Hei! Skriv det her inlegget med et håp i at noen kan gi mæ gode råd og evt hva som kunne hjulpe. Min kjærest har angst og depresjon og vil prøve og hjelpe ho på alle mulige måta! Men ikke mye fungerer hver gang.
Hver gang dette skjer, så trekk ho sæ veldig tilbake og vil nesten ikke snakke. Alt virke håpløst for ho og begynner og tvile på alt som seg selv, mæ og forholdet blandt anna.
Ho har tidliger prøvd medisin i 1 år og oppsøkt profesjonell hjelp, men ingenting har fungert.

Så e det noen der ute med litt erfaring, som kunne ha gitt mæ litt veiledning til kordan æ burde/skal handtere dette på best mulig måte? :)

Hei Nilsen. Jeg er ingen fagperson men det du kan gjøre er å være der for henne. Selv om hun tviler på seg selv og deg, så kan du være den stabile i forholdet og vise at du ikke går noen vei. Selve angsten og depresjonen er det hun selv som må finne ut av. Ikke la deg bli dratt ned selv, dere har større sjanse for å få det bra sammen hvis ihvertfall du er frisk, så det er viktig at du tenker på deg selv oppi dette. Du må fortsette ditt liv med dine venner selv om hun trekker seg unna, samtidig som du lar henne vite at du er der for henne. Lykke til og jeg håper det ordner seg.

Hilsen S

Hei, jeg er heller ingen fagperson. Men personen med depresjon. Kunne du prøvd, det jeg drømmer om at min mann kan..
vær stødig.

Det føles vondt værre:
-når han setter ord på meg.
- når han setter med ord "tid" på depresjonen.

Jeg tror jeg kunne pratet om han sa at nå har jeg ordnet tid for oss to til å være sammen. Jeg gleder meg til tid med deg. Og jeg ønsker å høre hvordan du har det. F.eks.

Skulle jeg føle for å komme til å prate..
Trenger jeg at han ikke viser tegn til håpløshet, jatter med, tukler med andre ting.. kun lytter. MEN henger jeg meg opp er det godt med en bekreftelse på at han har hørt hva jeg har sagt. Så jeg kommer meg videre i det jeg forteller..

Jeg ønsker han alt godt, jeg ønsker en god fremtid med han, jeg ønsker å le, jeg ønsker å få sagt at jeg er villig til å jobbe meg opp ved depresjonene.

Det ville hjulpet om jeg hørte han si noe lignende..


En klem fra meg, vil bety at jeg kommer til å åpne meg igjen.

Samtalen trenger ikke avsluttes med noe spesifikt. Holde hånd, ha det godt, ..
til vi får tid til en samtale igjen ..
----------------------------------------------
Lykke til, du klarer dette!

Ps. Kommer hun til å ta opp/prate om følelser og det er ikke tid/rom for det. Si til henne noe om at hun kunne se ut til å ville prate mer og at du gjerne vil høre.. og foreslå en tid/sted for videre samtale. Og hold den avtalen. Men ikke si noe om hun ikke holder den. For hun vet at du er der og det er noe jeg trenger å vite, som er det aller viktigste..

Er heller ingen fagperson men er jente selv og har angst og depresjon.
Jeg tenker det beste du kan gjøre for kjæresten din er å bare være der! Savnet det veldig i mine verste perioder. Hør med henne om hva du kan gjøre for henne, men vær tålmodig! Om du trenger flere råd eller bare snakke send meg gjerne melding:)

Som de sier over her er jeg heller ikke noe fagperson, men kanskje kan jeg hjelpe deg med hva jeg liker personlig:)

Jeg vet jo ikke noe om hvordan kjæresten din er ellers, men de gangene jeg får angstanfall (om hun har det også) hjelper det stort at samboer er der for og bare roer meg ned.

Men ellers, de gangene depresjonen er ille vil jeg helst være alene.

Nå skriver du at hun noen ganger tviler på dere når hun har nedtur- maser du da? Jeg blir selv ganske frustrert når jeg vil være alene, om samboer skulle ha spurt all slags spørsmål. Prøv deg frem, prøv å gi henne den tiden hun trenger for seg selv når hun er på det verste.

Du sier hun har oppsøkt hjelp, hvor lenge gikk hun til psykolog? Nå er jeg på mitt 3. Forsøk på vop iløpet av 10 år. Problemet mitt var at jeg ikke hadde god "kontakt" med de to første, og trodde jeg var "frisk" når jeg hadde en fin periode de gangene. Nå har jeg gått i ett år ukentlig, med en fantastisk behandler og vil si at jeg er halvveis på tur allerede til å se en lys fremtid