Hei!
Regner med det er noen her inne som har hatt en depressiv episode, hehe.. Det jeg lurer på om jeg er den eneste som føler en slik tomhets følelse inne meg. Føler jeg er "død" innvendig og at alt føles helt monotont. Med det mener jeg at det som gjorde meg glad før er helt "ok", og det som gjorde meg trist før er ikke så trist lengre..

(Tilstanden kom i etterkant av en mer alvorlig depresjon)

Tror det der er ganske vanlig, jeg har det og har hatt det. Og da blir det slik at man tror at det alltid har vært slik, og at gleder/sorger før ikke var ekte/reelle. Man stiller seg spørsmål om man noen gang har vært riktig glad/lei osv.

ja da vet godt
hva du snakker om
tomheten er
helt forferdelig
etter å ha
begynt medisinering
er jeg mer
likegyldig merker jeg
hva med deg?
går du på
medisiner kanskje?

Gikk på medisiner og var da likegyldig slik du sier, men etter jeg sluttet og ble "ferdig" med hele depresjonen har jeg hatt litt samme følelsen av likegyldighet. Kanskje jeg er følelsesmessig utmattet?

Jeg har mistet mye motivasjon, føler liten glede og klarer ikke engasjere meg i ting jeg egentlig liker. Jeg ser ting jeg har kjøpt inn, som bøker, musikk, spill osv. forbli uåpnet og bortkastet. Det har blitt en slags gjenspeiling av mine følelser, og har pågått i årevis. Jeg kjøper fremdeles ting, dog ikke like ofte, og jeg hater meg selv for sløsingen som ikke leder til noe. Et naivt håp har alltid vært der. Vet ikke hvor lenge jeg har følt det, men det har nok sneket seg på i 20 år.

Aldri diagnostisert, medisinert eller lignende, men føler beskrivelsene av dystymi virker svært passende for meg.

Ting jeg har hatt ønske om å lære blir ugjort, og når jeg får sporadiske motivasjoner så sliter jeg likevel ofte med å gjennomføre, og de gangene jeg gjør det fiser det fort ut. Jeg klarer ikke å bevare motivasjonen, og sliter med konsentrasjon.

Jeg vet ikke om det er det samme, men skjønner veldig godt hvor ødeleggende det kan være for å finne glede. Når jeg ser bilder av meg selv som barn blir jeg ofte overrasket over det som tilsynelatende er genuine gledessmil.

asocheon: hva er dystymi?
ellers bareenprat:
sikker på du
er ferdig med
depresjonen?
for merkelig
likegyldigheten
fortsatt er der!
interessen for livet
på alle plan da
pleier komme tilbake ;)