Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Tittel utsatt

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Tittel utsatt

jan 25 2020 - 18:58
Hei

Jeg har fulgt med på forumet her over en tid, men ikke vært så veldig aktiv.Jeg merker at i perioder, hvis jeg leser mange innlegg her, så drar det meg litt ned. Det er veldig stort sprik mellom hva folk sliter med eller ønsker å oppnå her inne, og det blir fort "litt mye". Føler ikke at jeg har så lyst å bidra i diskusjonene, for jeg er redd for å si noe feil. Jeg har heller ikke så mye å si til folk som sannsynligvis vil hjelpe de, og hvert fall ikke uten at det vil koste meg en del personlig. Men nå står jeg her og skriver mitt eget innlegg likevel.
Var litt usikker på hvor jeg ville plassere dette innlegget, eller hva jeg egentlig vil prøve å oppnå, men om ikke annet, få litt struktur på tankene. Endte opp med "Depresjon"-kategorien, da jeg ikke følte at det var så mange andre som passet. Det blir vel en slags "min historie".

Opprinnelig fant jeg siden her fordi jeg hadde et ønske om å få meg noen venner jeg kunne tilbringe tid i hverdagen med, men jeg setter kjepper i hjulene for meg selv og det blir ikke til at man tar kontakt. Enten er de for unge, for gamle, for sprø, eller så vil jeg bare vite hvem de er før jeg tar kontakt. Vil ikke risikere noe, liksom.Merkelig nok føler jeg ikke at noen er på min alder, selv om jeg er midt i tredveårene. Til slutt så tenker jeg at jeg uansett kommer til å få mye angst, og at det ikke er noe vits i . Er det jenter det dreier seg om, så syns jeg det er påtrengende som enslig mann å skulle sende forespørsel til en jente. Innbiller meg at de får nok av "rare" meldinger.

Jeg har på en måte slått meg til ro med at jeg ikke kommer til å ta kontakt med noen her, og det er vel greit nok. Jeg tenker det er litt feil å tro at det er venner eller kjæreste som skal gjøre at man får det bedre her i livet. Det beste er jo hvis man kan bygge seg opp på en måte som gjør at man har glede og motivasjon av tilværelsen på egenhånd. Da vil relasjonene til andre også komme av seg selv. Så en av grunnene til at jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg var at jeg var nysgjerrig på hva folk holder på med, som de får glede av, og som ikke bare handler om tidsfordriv. For det er egentlig tidsfordriv hele min tilværelse dreier seg om (utover det å tjene til livets opphold). Jeg bare er her, og venter på at ting skal bli bedre. Jeg finner ikke glede i noe, jeg har ikke lyst å gjøre noe. Jeg trener litt fordi jeg føler at jeg burde det, og har en viss glede av det, men nokså midlertidig.

Da er vi litt inne på hvorfor dette innlegget havner under "depresjon", fordi etter hva jeg vet, så er det typiske trekk på depresjon å ikke ha noe særlig interesse av noe som helst. Jeg skulle til å si at jeg i grunnen har hatt det sånn hele livet, men kanskje ikke det stemmer helt likevel. Har på en måte ikke hatt noe strukturert fritidsaktivitet siden barneskolen, men som student syns jeg jo det var nok å trene og gå på fylla. Hadde mine dårlige dager også den gang, men jeg husker ikke helt hvorfor. Da som nå kunne jeg ha selvmordstanker, men de siste ti årene har det vært nesten daglig. Samtidig vet jeg at jeg ikke kommer til å ta livet mitt. Jeg er redd for smerte, og jeg er vel redd for døden også. Er redd for det meste egentlig. Så i det siste har jeg prøvd å tenke på noe annet når selvmordstankene kommer, og det har vel hjulpet litt.

Merker at jeg skrev meg litt tom nå, selv om jeg ikke føler jeg fikk ut det jeg hadde tenkt når det gikk opp for meg at jeg skulle skrive her. Kanskje jeg skriver videre en annen dag. Pleier ikke selv å lese så lange innlegg som dette, men som sagt så blir det kanskje et sted for meg å få strukturert noen tanker, heller enn for mye dialog med andre medlemmer. Vi får se.
Avatar

Hei

jan 26 2020 - 02:19
På hvilken måte syns du det drar deg ned hvis du leser for mange innlegg her?syns du det er mye pessimisme her el hvordan da?Fins det ingenting som du interreserer deg for siden du skriver om tidsfordriv.
Avatar

Re: Tittel utsatt

feb 2 2020 - 13:05
Takk for bra innlegg.

Et innlegg jeg kan relatere meg selv til på veldig mange områder.
Jeg kan dessverre ikke si noe om hva du bør gjøre / kan forsøke ut, for å føle at det gir deg glede og kanskje til og med varig glede. Da jeg selv ikke har noe...

Men jeg kan si at jeg ville forsøkt se litt annerledes på det med kjæreste og samliv. Hva hvis du finner en person som drar og løfter deg opp? Hadde ikke det bare vært fantastisk :)

Uten at jeg kan si noe om hvordan man skaffer seg en slik person men kanskje noen andre her inne vet?

Håper du finner gleden i noe, om ikke så altfor lenge :)

Du tar opp mange viktige tema, så igjen takk for at du delte.
Avatar

Re: Tittel utsatt

feb 16 2020 - 13:21
Hei. Etter å ha fått det jeg skrev litt på avstand må jeg bare rette opp i en ting. Det virker veldig dramatisk å si at man har hatt nesten daglige selvmordstanker de siste ti årene. Det er nok mer riktig å si kanskje ukentlig de siste 5-6 årene. Mer sjelden før det. Klisjé, men tiden går så fort og man føler kanskje at man har hatt det sånn "for alltid". I det siste har det vært sjeldnere, da jeg er mer oppmerksom på at de tankene bare er destruktive og at jeg heller må fokusere på noe annet.

Mrsfreak1983. Litt overrasket over at du spør om det jeg skriver om forumet. Faktisk trodde jeg de fleste ville kjenne på det at det er tungt å lese en del av historiene, og hvor mange som ikke har det så bra. Det er en del pessimisme som du sier, og veldig mange historier om folk som er inn og ut av psykiatri, står utenfor arbeidslivet osv. Selv om jeg sliter litt selv, så blir mye av det så langt utenfor mine egne rammer at det blir litt voldsomt. Vanskelig å forklare. Jeg har selv aldri snakket med noen om sånn jeg har det, og står dermed utenfor de erfaringene. Mulig det blir litt "normalisert" for de som står i dette selv, på samme måte som mitt liv blir det for meg.

Når det gjelder dette med interesser så tror jeg at jeg får skrive mer om det senere.

SAGAPARK: Jeg hører av og til historier om folk som finner hverandre som "forandrer alt", men ærlig talt så ville jeg vært bekymret om jeg skulle legge hele mitt liv i noen andres hender. Hva hvis forholdet skulle ta slutt, eller personen skulle gå bort f.eks., da blir på en måte fallet enda større. Premisset for et forhold vil på en måte også bli feil slik jeg ser det. Uansett blir det litt urealistisk at man skal møte noen når man er i den situasjonen man er i. Når ikke jeg er på jobb, så er jeg alene, og snakker ikke med noen, hverken mann eller kvinne :)


Avatar

Re: Tittel utsatt

feb 16 2020 - 20:24
Det er selvsagt ikke risikofritt (som alt annet her i livet) å legge deg og ditt i hendene på noen andre og kanskje ikke det «beste» men hvis det er siste mulighet, mener jeg? Så ville jeg tatt den sjansen og risikoen som evt. medfølger ;)
Hvis et annet menneske vil engasjere seg i DEG, så forsøk med åpent sinn.... det «MÅ» jo ikke være enn kjæreste kan være en ny venn eller venninne av et eller annet slag.

Men samtidig:
Forståelse for at du holder deg alene i situasjonen, da er du som meg, som ikke møter noen og da blir det automatisk litt verre.
Dét er jo noe en må overkomme først!
Vet dessverre ikke hvordan.

Bonus, du har en jobb og det er jo et steg i riktig retning, dersom du trives og tjener helt OK.

Ps. Hadde jeg vært deg hadde jeg kontaktet fastlege og kommet i kontakt med psykolog slik at du får åpnet opp og snakket om hvordan du har det inni deg, da du ikke har gjort det før. Lykke til.
Avatar

Re: Tittel utsatt

april 3 2020 - 23:55
Hei. Har stort sett holdt meg borte fra forumet en stund, ref. det jeg har skrevet om forumet tidligere.

Vet ikke om jeg kjenner på ekstra tunge tider nå pga. dette med corona-virus. Det rare er at min hverdag stort sett er den samme som den har vært, men jeg syns jeg føler på en større håpløshet enn vanlig. Jeg går på jobb som vanlig og hverdagen er stort sett den samme som før. Det er mindre folk på jobb og i området generelt, men det syns jeg bare er positivt. Kanskje problemet er at jeg ikke merker den store forskjellen, kanskje det fremhever hvor tomt livet er generelt. Ikke vet jeg.

Jeg tenkte å gå litt inn på det med manglende interesser i dette innlegget, men jeg tror jeg vil droppe det. Jeg har blitt (og blir) fortalt at jeg er en person som klager på alt mulig og tror ikke det har noe for seg for meg å skrive mer her. Takk for svar som har kommet.

Mvh
H
Avatar

Hei

april 4 2020 - 00:50
Jeg syns ikke du klager på alt mulig.syns du var tøff som skrev innlegget jeg.du skriver hvordan du har det og dine opplevelser og jeg syns det er bra jeg.jeg opplever ikke dette som noe klaging.jeg syns du er tøff.
Avatar

Re: Tittel utsatt

mai 5 2020 - 21:35
Håper du finner ut av ting, det er vanskelig, da jeg selv kjenner meg igjen i mye av det du skrev om. Takk for at du deler. Gjerne ta kontakt hvis du trenger noen å prate med. Hilsen J25
Avatar

Re: Tittel utsatt

juni 11 2020 - 17:18
Hei. Takk igjen for svar. Setter pris på å høre at man ikke er alene. Jeg har nok innsett at det blir vanskelig for meg å skulle åpne meg for noen. Det er sikkert ikke særlig lurt, men jeg tror det er lettest for meg selv og andre at jeg beholder masken på.
Avatar

Til Høst1234

juni 11 2020 - 19:36
Det ER vanskelig å åpne seg for noen. Noe av det skumleste som fins.

send gjerne pm til meg om du ombestemmer deg.
Til forsiden