Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Til kjære dere som vil dø

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Lettere sagt enn gjort

juli 9 2018 - 23:59
Ser det er lenge siden innlegget er postet men fant det først nå. Jeg vil som flesteparten takke for innsatsen. Du skriver mange kloke ord og du skriver det vil gjerne skulle ønske funket. Dessverre er saken slik at ting er lettere sagt enn gjort. Depresjonen min følger meg hver dag, hvert sekund. Man blir så utrolig sliten av alle tankene og følelsene hele tiden. Det beste er å ende livet for å få slippe all smerten. Når man hsr innsett at det beste for deg selv og alle rundt deg er å ta livet ditt er det få muligheter der ute. Jeg skulle ønske det var så lett som å endre tanker, men jeg styrer dem dessverre ikke.. tror ikke det er håp for alle, dessverre.
Avatar

Det fins hjelp

juli 15 2018 - 12:03
Eg var langt og lenger enn langt nede for 4 år sida. Det blei så svart at eg såg ingen utveg. Eg las på nettet om ein person som hadde fått hjelp med fastlegen, og etter eit par dagar klarte eg å samle krefter til å kontakte legen. Det var den einaste sjansen eg såg som kunne redde meg. All tid gjekk med på å tenke på sjølvmord.

Fastlegen tok meg på alvor. Ho var ung og lite erfaren, men veldig profesjonell! Ho såg meg og forsto alt eg sa. Ho ordna det slik at eg fekk time på DPS og havna inn i "systemet". Eg fekk masse hjelp! Dyktige folk i alle ledd som var genuint opptatt av korleis eg hadde det, og fokuserte på å hjelpe meg. Det vart innleggelse i to veker, og eg fekk hjelp til å konfrontere traumatiske ting frå barndomen, og lærte å takle det.

Fire år etter så er eg så heldig å ha den samme dama som den gongen. Eg har ein fast og god jobb, hus og ikkje minst sonen vår som snart er 1.
Eg går på medisin og er klar over at eg aldri blir kvitt diagnosa mi som Bipolar 2, men eg har, i alle fall i dag, måtar å holde meg oppe på. Livet er ikkje ein dans på roser, men eg har eit liv som eg har lyst å leve sjølv om det er perioder som er tunge, men medisinen gjer at eg ikkje når botnen.

Der er hjelp, og eg trur alle kan få hjelp. Eg VAR der at eg trudde alt var over, men eg overlevde!
Til forsiden