Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Til deg som har det vondt og vanskelig.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Til deg som har det vondt og vanskelig.

mars 24 2020 - 09:58
Jeg vil si til deg som sliter, at jeg vet du har det vondt, vanskelige følelser og uutholdelig indre smerte som ikke vil bort.
Tankekjøre starter og du henter noe skarpt, og trykker den hard mot huden din, først litt rolig drar du den over armen, en følelse av at smerter og følelser siver ut fyller deg med en følelse som kan minne om eufori.
Kroppen fylles med et "rush" å på et blunk kutter du deg hardere å fortere.
Du legger det fra deg å sitter der i din egen boble , nesten som en rusmisbruker har fått sin daglige dose.
Du kikker på kuttene å ser blodet renner, en blandet følelse av indre lettelse og skam begynner nå deg, du finner noe å surre rundt for å stanse blødningene...
Du tar opp tlf å ringer etter hjelp, hjelp kommer og du blir tatt på legevakten, du kommer dit å kan nesten høre legenes sukk at der kom du igjen.
Standar undersøkelse å behandling, så kommer legen å snakker med deg.
Standar spørsmål du får er om det er dare for om du tar ditt eget liv.
Nei svarer du angrende å unnskylder at du er til bry å kom dit.
Legen skriver å noterer å I notatet står det at selvmordsfaren er liten, for pas ønsker ikke ta livet sitt.

Det har fått meg mange ganger til å tenke på at hvordan kan en lege mene at vi er akuratt der å da er i emosjonell stand til å ta ansvar for hva vi egentlig vil?
Ja selvfølgelig svarer vi nei, vi vet rutinen om vi svarer ja,å akuratt nå er følelsen av lettelse blitt erstattet med skyld, anger å skam.Vi er slitne og nå vil vi hjem.

Jeg mener at der å da, akuratt der på akutt psykeriatisk legevakten i det tidspunktet er ikke vi emosjonelt tilgjengelig for fornuftig valg.
Å mange blir sendt hjem, å skamme blir overveldende å den samme metoden som vi brukte for litt siden, blir brukt til å dempe disse følelsene også.Hvorfor!? JO fordi vi vet ikke om en annen måte for å få bort denne utholdelige indre smerten vi har i oss, kanskje har vi ikke lært det godt nok hvordan håndtere følelser.
En vanlig kommentar er du gjør det for oppmerksomhet.
Men det er der folk har missforstått, pga for oss blir det å skade seg på en eller annen måte, vår rus..
Å sette barberhøvel eller kniven mot armen er for oss like tilfredsstillende som om narkomane på gata får dagens første skudd.Vi blir avhengi av rushe og følelsesmessige bedringen den gir oss.

Å hvorfor vet jeg det?, jo et det jeg ville si til deg som har så vondt at jeg vet at du kan få det bedre, nettopp pga jeg har vært der.
Jeg har vært der å bli hentet av ambulanse 4-5 ganger i uken, sydd og lappet å sendt hjem,mange runder hos forskjellige behandlinger uten nytte.
Nå har jeg vært fri fra skading i snart 6 år, men de 6 årene har ikke alltid vært lett.
Behandling virker jo forskjellig så ikke sikkert det som hjalp meg hjelper deg, men du må fortsette for å finne det riktige for deg.
For meg var det hjelp i å lære om følelser og hvorfor vi reagerer slik vi gjør.
Jeg måtte få verktøy, konkrete verktøy å bruke istedenfor, å min egen plan på akuratt punkt for punkt hva jeg skal gjøre om følelsene blir for mye.
Det har tatt mange år med jobbing å nye prøvelser, men jeg kan nå si at ingen av mine arr er nye, mine arr representerer en smerte jeg har hatt.
Mitt ønske for deg er å ikke gi deg, det er ikke feil å reagere å regulere seg selv, det er bare måten vi gjør det på som ikke er bra.Du må finne dine verktøy som hjelper for deg, å det finnes folk der ute som vil hjelpe deg og heie deg frem til mål.
Mitt ønske å for de som møter oss i helsevesenet er, når du sitter der med oss 2 timer etter selvskadingen, er vi så følelsesmessig klar til å vite hva som er best for oss?
Jeg ønsker å at man lærer å se bakom selvskadingen.
Hos rusmisbrukere sier man ofte i behandling at man må behandle årsaken å det som ligger bak.
Det samme gjelder ved selvskading, selve kutting er et symptom på noe som ligger dypere,for å klare slutte med den måten vi regulerer oss følelsesmessig må vi få hjelp og verktøy for å bli kvitt det som utløser det.
Jeg vil si til deg som sitter der å føler du ikke har annet valg, at jo du har det du bare har ikke lært det ennå,å det er mange som kan hjelpe deg så om du er 14 eller 50 år, alt håp er ikke ute, for jeg vet at du kan klare det, du har en indre kjemper å la den kjemperen komme frem.
Avatar

pssssst

april 13 2020 - 16:55
et veldig bra innlegg ;)
Avatar

Hei

april 15 2020 - 12:44
Det finnes alltid en dypliggende årsak til at noen kutter seg. For meg, var det et rop om hjelp, om at jeg ønska at noen kunne se og forstå at jeg hadde det vondt inni meg!

Nå var jeg i den priviligerte situasjonen, at jeg fikk hjelp i tide, og her er et lite vitnesbyrd om det:

For mange år siden, led jeg av dype depresjoner, og jeg tok "overdoser" på tabletter to ganger, men heldigvis klarte jeg ikke å ta livet av meg!
Jeg ringte om hjelp i tide, og ble pumpa.
Egentlig var det et rop om hjelp, at jeg "ville dø", for jeg ville jo innerst ikke dø!

Det som redda meg tilslutt, var at jeg ropte på Jesus, og Han helbreda meg fra all sykdom og depresjoner, slik at jeg i mange år nå har vært helt frisk, og det er jeg så takknemlig for. :)

Husk at du er enormt verdifull!

Vennlig hilsen Monica.
Til forsiden