Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Tiden er inne

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Tiden er inne

sep 7 2016 - 18:38
Så var det dags, etter 20-25år med depresjon så går livet mot slutten. Det meste er nå tilrettelagt, men ett par små saker gjenstår. Ett av de er at jeg med dette innlegg håper jeg kan påvirke noen som sliter til å søke hjelp tidsnok, ikke la det gå så langt at en retur tilbake til ett tiln. normalt liv ikke er en mulighet, for det skillet kan komme, og jeg passerte dette for lenge siden. Reisen etter dette punkt er mye tyngre en tidligere selvmordstanker, slike forberedelser er svært tunge å bære, og derved også trolig en "amplifier" for videre destruktivt tankesett.

Jeg oppsøkte/ble oppfordret til å oppsøke profesjonell hjelp for knappe 9mnd siden. Livet fram til dette med depresjon har endret meg fra en tidvis sosialt aktiv og ressursterk person, til en asosial selvdestruktiv person.
På slutten av denne reisen har måtte oppleve en leder som ikke aksepterte mine problemer og ba meg om å "ta meg sammen", med påfølgende trusler om oppsigelse om jeg ikke etterkom dette. Årsak for samtale med leder var større søvnproblemer siste år, og selvsagt derfor også berettiget fra arbeidsgivers side, der er jeg helt enig med de. Jeg jobbet fortsatt typisk 10-16t dager, men slet siste år med å komme til kl.08.00. Hvorfor sier jeg så dette? Jo, jeg har jobbet for dette firma i 14 år, i alle disse årene har jeg jobbet fra ca.2300-3000t i året, uten å ha vært sykemeldt bortsett fra etter en operasjon noen dager. Jeg har aldri sagt nei til arbeid, ikke hatt full/måttet avbryte sommerferier, jul og påskeferie årlig. Jeg sykemeldte meg heller ikke på slutten, hva sykemelding skal man levere om man kommer 1-3t senere på morgenen, men jobber fulltid ++ utover kvelder og helger? Saken er at absolutt ingen applauderer din innsats den dagen rullegardin går ned, jeg gikk i den velkjente fellen og måtte fratre min stilling, uten så mye som en samtale, takk for innsats eller lykke til videre fra min leder.
Så bud 1, ikke nøl med å trappe ned på arbeid tidsnok om overskudd til å bekjempe dine "demoner" uteblir, det er ingen som kan ta dette hensynet for deg. Sykemeld deg om nødvendig, tidsnok!

Etter møte med helsevesen for 9mnd siden ble jeg også henvist til NAV for ytterligere oppfølging. Forrige uke kom brev nr.xx hvor det står at de trenger ytterligere 18 uker på å behandle min sak, men de skulle være så elskverdige å varsle meg om det be ytterligere forsinkelser. Jeg har selvsagt fått redusert inntekt etter møte med NAV, rundt 60% ned i netto lønn mens jeg venter på behandling av sak, og har solgt hus, bil, flere garasjesalg, ikke råd til å beholde hund (hobbyen min) og nå toppet det seg ved at jeg ikke har mer å selge for å kunne ha råd til å beholde mine barn i påvente av nytt vedtak. Barna er nå overført til mor 100% (tidl.50/50. Mor har jeg forøvrig har ett bra forhold til, ingen last der), men det knuser meg å ikke kunne tilbringe tid med mine barn lengre. Jeg har etter at husleie(leier nå leilighet), strøm og forsikringer etc ca.900-1000,- mnd å leve for. Tabben min var å oppsøke NAV for hjelp først, framfor å undersøke hva rettigheter man har. Noe som endte opp i ett feil vedtak grunnet lav kompetanse hos saksbehandler. Svaret i ett drøyt halvt år nå, er at ett vedtak er vanskelig å omgjøre, selv om de har stått for feilen.
Bud.2 Ikke stol blindt på NAV/Sosialkontor eller tilsvarende statlige institusjoner er til for å hjelpe dere. De møter så mange skjebner hver dag, og kan ikke bruke briller som ser mennesket framfor seg, det ville ingen normale mennesker tåle i det lange løp, derav også dette tunge byråkrati for å skille bruker fra saksbehandler. Søk derfor informasjon i forkant om du skulle være så uheldig å havne her.

Siste er venner og familie, her oppfordres det nesten alltid å snakke med noen som står deg nær, evt ta det opp om du ser noen slite. Jeg mener det ikke trenger å være fasit for alle, men det er sikkert riktig at dette er en god start for de aller fleste. Jeg forsøkte også å prate med både ett familiemedlem samt en nær venn senere, begge helsepersonell. Problemet var at jeg nok har vært regnet som den stabile og robuste som fikser alt for alle alltid. Reaksjonen hos disse når jeg fortalte litt om mine problemer og selvmordstanker ble veldig feil. Dette skulle jo ikke være ett problem å ta tak i for en med mine egenskaper, jeg hadde jo hjulpet så mange andre med allskens problemer.
Bud.3 Det kan for noen være greit å starte dialog med fastlegen først, kommer litt an på hvor dypt og hvor lenge man har båret på dette.

Det er ikke slik at jeg ønsker å dø mer en andre, jeg har bare så ekstremt mye mindre lyst til å leve videre. Å velge døden har for meg vært en årelang kamp, men jeg har etterhvert innsett at det er og blir ungåelig for meg. Å skrive ned farvel, samt forsøke å forklare for etterlatte hvorfor jeg velger dette har vært en åpenbaring, og jeg tror brevet på sikt vil gjøre at de aksepterer mitt valg. Jeg er smertelig klar over hva følelser jeg kommer til å utløse hos de som bryr seg om meg (det er årsaken til at jeg fortsatt vandrer rundt, hensynet til nettopp de), men jeg har også forklart at det er samme smerte som de vil oppleve, jeg lever med og har levd med daglig i alt for mange år, uten oppturer, og jeg slik håper de kan forstå mitt valg, kort fortalt.

Psykolog jeg har gått til ukentlig har nå sagt til meg at hun vil følge meg siste del av reisen, samt hyppigere møter, en bekreftelse for meg som jeg setter pris på. Jeg skjønner jo at hun ikke vil forsøke å forhindre meg, og jeg vil selvsagt ikke si ifra når jeg drar ut, men det var viktig for meg at hun også aksepterte at jeg var en av de få som ikke kan "berges".

Så, oppsøk hjelp tidsnok, ikke vær ett stabeis som meg og tro at dette er noe som forsvinner av seg selv. Dette er en reise jeg kan garantere du ikke vil sette pris på, og det blir faktisk langt verre om du ikke tar grep så tidlig som mulig, selv om en kan tro at man allerede har nådd bunnen flere ganger på reisen. Jeg var ikke klar over hvor dyktige og hvor mange verktøy psyk besitter, men man bør ha ett lite ønske om bedring og man må oppsøke de så tidlig som mulig.

Ingen god skribent som dere skjønner, men håper budskap kan nå igjennom hos noen, takk for meg.
Avatar

Re: Tiden er inne

sep 7 2016 - 19:25
:(
Avatar

Re: Tiden er inne

sep 9 2016 - 00:33
Bytt psykolog. Til en som har evnen til å være håpefull på andres vegne. (hårreisende, den psykologen burde ha fått sparken..)


Du er nede i en dal nå, men what goes down, must come up. Ikke gjør noe dumt, tenk på fremtiden, ungene, de trenger en pappa som kan hjelpe dem med det som bare pappaer kan. Det er ikke bra for dem å vokse opp med bare moren sin. En dag kommer du til å se lysere på alt. Take care!

Avatar

jeg tenker litt pådeg

sep 9 2016 - 03:45
Vær så snill jeg tror jeg faktisk føler litt med deg! Jeg"planlegger ofte" at nå skal jeg gjøre det slutt innen da og da men som regel har det ikke skjedd noe dødlig ennå men jeg vet nok ernok jeg også du må gjerne ta kontakt med meg på venner jeg er under navnet minimini og kan prate litt med deg for og se om vi kan finne lyspunkter og nye mål
Avatar

jeg tenker litt pådeg

sep 9 2016 - 04:09
Vær så snill jeg tror jeg faktisk føler litt med deg! Jeg"planlegger ofte" at nå skal jeg gjøre det slutt innen da og da men som regel har det ikke skjedd noe dødlig ennå men jeg vet nok ernok jeg også du må gjerne ta kontakt med meg på venner jeg er under navnet minimini og kan prate litt med deg for og se om vi kan finne lyspunkter og nye mål
Avatar

obs litt viktig opplysninger

sep 9 2016 - 04:26
Ang jækla nav:ifølge det jeg vet om loven har du krav minst 3000kr i livsopphold kanskje 4......du burde snakke med en advokat som kan ta det med nav for deg jeg er ganske sikker på at du har krav på fri rettshjelp til dette her! Og du. Vet vel du at det faktisk lov altså ikke noe forbud mot og ta sitt eget liv men derimot kan helsevesenet stenge deg inne eller og gjøre tiltak for og forhindre deg for de er egntlig forpliktet til og redde menneske liv som er i nød og eller livsfare ! I lov om psykisk helse vern er det en nødparaf og en til ihvertfall kanskje flere som kan brukes for og redde livet ditt og selv om denne psykologen din det kan faktisk hun bare spiller skuespill for å få rekke og stoppe deg hvis du stikker av så gjør hun diverse tiltak hun for hun har faktisk ikke lov og bare se på rett ut at du tar livet dit da kan hu bli bøtelagt evt få fengselsstraff og heller sikkert få inndratt muligheter for og jobbe som psykolog eller med mennesker i det hele tatt!
Avatar

Re: Tiden er inne

sep 10 2016 - 00:25
Tenk om du endrer mening. Ting ser kanskje ut som de ser ut nå og da gir det kanskje mening her og nå i hodet ditt.
Men hva om du ikke tenker klart?
Men bare tenk hva om, når tiden går og alt endrer seg med tiden, følelser og livet generelt. Ingenting står fast og ingenting e likt hele tiden.
Hva om du angrer i siste liten? Når det er for sent? Hva om redselen setter inn og du egentlig vil leve?
Jeg kjenner deg ikke, men føler at det er feil det du skriver, feil om det med psykologen, hvordan kan man bare gi opp et menneskeliv, hvordan er det greit i psykologens hode? Jeg bare lurer. Nå vet jeg ikke om det sto hvor lenge du har prata med en psykolog.
Føler det er feil at et liv skal gå tapt. Som om det ikke er meningen at du skal dø enda. Det er jo ikke meningen det?
Er som om man kan kjenne på noe av smerten til andre bare ved å lese deres ord.

Hvordan hjelper man noen som har bestemt seg, hvordan overbevise den personen om å vente en måned, kanskje 2-3. Og så videre. Til tankene kanskje har endret seg.

Jeg vil ikke at du skal dø.
Avatar

Ei uke har gått...

sep 14 2016 - 14:09
Hei Motfallen. Nå er det ei uke siden ditt innlegg og du er en god skribent, sett bort i fra at innholdet var vondt å lese. Jeg håper inderlig at du fortsatt er "med" oss! Hvordan går det med deg? Dersom du fortsatt er der, kom tilbake hit og snakk med oss andre som har mye av de samme følelsene som deg og kan forstå deg til en viss grad! Sammen kan vi vel klare dette vel?!? <3
Avatar

Fortsatt her

sep 16 2016 - 17:46
Ser det er flere som har svart og setter pris på dette. Vil bare få sagt at Minimini hadde rett, Psykologen arrangerte i kulissene slik at de kom og hentet hunden min dagen etter og leverte ham på kennel, og tok samtidig meg med til annen kennel (lukket avdeling) Er der på 2 uken nå.

Det er ganske mye som skjer på ett sted som dette, vurdering av medisinering, samtaleterapi, sosionom, aktivisering, NAV skal vist hit i samtaler osv osv.
Jeg er nok så langt nede at jeg fortsatt ikke har sett håpet om endring de bedyrer kan skje, men jeg er her og gir det ett forsøk. Det jeg "vet" er at hverdagen vil være akkurat lik eller forverret den dagen jeg kommer ut, de mener noe annet. Tiden vil vise, jeg er nok ikke mindre overbevist om utfall en tidligere, ENDA, sier/avslutter de med her ;)

Ta vare på hverandre. Ikke tillat depresjonen å forme deg og livet ditt, ta styring og oppsøk hjelp tidlig, mye tidligere en meg.
Avatar

Re: Tiden er inne

sep 16 2016 - 22:41
Meget velskrevet innlegg vil jeg si og mange gode råd. Sterkt gjort å kunne ta deg tid til å hjelpe andre når du selv er nede i en så dyp depresjon. Jeg tror du klarer å komme deg gjennom dette.
Avatar

Hei

sep 20 2016 - 10:16
Det er en tøff historie du forteller. Oppfordrer deg til å sende en melding til veilederne på sidetmedord.no og starte en dialog med dem. Kanskje det kan føre til en endring. Håper å høre fra deg der.

Hilsen
Administrator
Avatar

"Godt" å høre...

sep 20 2016 - 13:19
At du fortsatt er blandt oss og gir "kennelet" en sjanse. Håper du kan få den hjelpa du trenger/ønsker og at du kommer deg til hektene etter hvert. La oss høre hvordan det går med deg fremover når du orker å gi en oppdatering. Ønsker deg alt godt! <3
Til forsiden