Jeg går til behandler men føler jeg havner lengre og lengre ned i dypet.. jeg har begynt å få mer angst, jeg sover dårligere, jeg spiser nesten ikke, skader meg, jeg har til tider/veldig ofte ett ønske om å både gi opp og å ikke leve lengre..
Jeg har mister lysten til å kjempe for meg å mitt.. :(
Alle mine problemer er så tunge, det føles ut som om jeg drukner i dette...ingen hører meg skrike, ingen ser angsten, ingen ser panikken, ingen ser jeg nesten gir opp og ingen ser meg gråte..

Finnes det virkelig en vei ut av dette for meg også? For akkurat nå virker alt så svart..

Håper at du ikke mister lysten til å kjempe. Det er utrolig tøft i tider. Vet ikke hvilken hjelp du får, men håper at du har hjelp?

Går til en terapeut innimellom..

Min egen erfaring er at innimellom ikke var nok.
Selv var jeg der 1 gang i uken og da gjærne dobbeltime. Gikk på slutten 1 gang i måneden. Da hadde jeg vært der i 3 år.
Mener selv at det er grunnen til at jeg er her fortsatt og ønsker å leve videre selv om det fortsatt er tøffe dager.

Ja, En gang innimellom er for lite, men jeg får ikke oftere å da blir det slik.. :(

Jeg vet faktisk ikke om jeg orker dette lengre..

Det er leit å høre at du ikke får god nok hjelp. Vil anbefale deg å gå til legen med dette. Jeg vet du nevnte at det er lang ventetid hos DPS i ditt område, men det må da være mulig å få mer hjelp når det har nådd et punkt som er kritisk nok.

Det finnes en vei ut av det for de absolutt aller fleste. Jeg og har det tungt akkurat nå, så sånn sett burde jeg vel ikke si noe.
Men jeg støtter meg på mange års erfaring som syk og velger å uttale meg allikevel.
Om man bare fokuserer på det som er tungt altså symptomene så blir veien opp veldig tung og veldig lang.
Man må finne de underliggende årsakene til at man har det tungt også prøve å gjøre noe med det. Noen ganger er det ting man ikke selv er klar over, og noen ganger er det ting man vet om sånn at man kan prate om det.

Også skal du huske på at selv om at det er ventetid hos DPS så kan du alltids ta kontakt med legevakt dersom det blir veldig ille. Normalt sett får du 2-3 dager på en rolig seng med AAT som har samtaler med deg også drar man hjem igjen hvis ting er ille. Mange ganger velger de å bare sende deg hjem med noe beroligende. Kommer an på hvem man møter. Men man skal aldri være redd for å ringe å be om hjelp. Det vil også eskalere deg i forhold til prioritet hos DPS.

Men når ting er svart så er det vanskelig å finne lindring. Det har jeg full forståelse for. Det jeg holder meg fast med er nesten som et lite mantra.. Det er ille nå.. men det skal ikke bestandig være sånn.. og det har nå holdt meg gående i snart 17 år med diagnose. Og i perioder er ting bra.. og i perioder er ting sånn som de er nå. Nei jeg er ikke bi-polar men jeg blir sliten akkurat som alle andre av ryggsekken man bare går å bærer på. Men det blir bedre etterhvert det kan jeg garantere deg. Så ikke gi opp håpet.

gummihjerte: Jeg har vært hos fastlegen og en henvenelse er sendt til DPS. Utennom om det så er det ikke mye annen hjelp å tilby meg.
Men takk for at du faktisk fikk meg til å føle meg sett å at du husket meg..


Skavikeng: Takk for svar! Det er vanskelig å ikke gi opp.. føler jeg har truffet bunn, jeg står i stormen å håper på at den skal stoppe av seg selv, for jeg klarer ikke gjøre så mye mer.. men takk uansett!
Og til deg, Stay strong!