Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Steget

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Steget

juni 19 2016 - 09:23
Dette skjedde tidligere i 2016, etter å ha strevet med depresjon, selvskading og tvangstanker i flere år.

Mitt 4 år lange forhold hadde brått tatt slutt. Jeg hadde mistet jenta som jeg var så glad i, min eneste venn, og vi hadde hatt et sterkt forhold med hverandre uten mye problemer. Jeg slet mye i omgivelsene og ville flytte hjem til kjente trakter. Depresjonen ble værre og jeg bestemte meg for å gå min egen vei. Det hjalp lite at hun faktisk startet et nytt forhold 3 dager senere. Jeg følte meg lite elsket, hvordan kunne hun starte et nytt forhold med noen hun ikke engang kjente så fort? Jeg var dømt til å gjøre noe dumt før eller senere.

Over flere uker hadde jeg lest mye om hvilken utvei man kunne ta, hva som skjer med kroppen og hjernen i de forskjellige situasjonene, skader som kunne oppstå om man feilet og hva familien kom til å tenke i ettertid.

Jeg har også tidligere erfaringer med selvmord i slekten min, en bestevenn som valgte en vei ut av livet i 2011, en søster som har hatt sine forsøk, funnet moren min etter en overdose på reseptbelagte piller. Og jeg har flere tidligere venner som har omkommet i bilulykker. Det virket som døden skulle komme tidlig for meg også.

Det hele startet en fredags morgen, jeg dro på jobb som vanlig. For det meste jobbet jeg ikke så hardt. Jeg leste mye om andres erfaringer med selvmord og selvmordsforsøk på internett. Jeg jobbet vanligvis lengre arbeidsdager mandag-torsdag så jeg kunne dra hjem tidlig (12:30) på fredager.

Arbeidsdagen gikk usedvanlig fort, på vei hjem kjøpte jeg meg en bacon chesse burger og spiste den opp før jeg kom frem. Det var rart å spise noe som helst når jeg hadde såpass mørke tanker i hode.

Jeg ryddet litt i huset, druknet mobilen min i akvariumet. Skrudde PC harddisken min ut og tok meg en liten tur til stranden. HDD'en ble kastet på havet. Jeg ville ikke etterlate meg personlige filer, flere tusen personlige bilder og videoer. Disse er i dag desverre borte.

Da jeg kom hjem igjen hadde jeg en veldig tilfredsstillende følelse. Å herregud hvor deilig å slippe å tenke på fremtiden, bekymre meg for noe som helst. Jeg trur ikke på noe etterliv, så det å skulle dø var godt å tenke på. Er man ikke hær, ja så er man rett å slett ikke hær.

Jeg klipte ned tørkesnoren, gikk på gangen, knøt tauet i rekkverket over trappen også rundt halsen. Nå trengte jeg kun å ta et steg ned. Dette hadde jeg sett flere personer gjøre på video. Å kvele seg selv er raskt og smertefritt, men en noe langsomere død ettersom det tar hjernen flere minutter uten blodtilførsel å dø, men kun 10-15 sek å besvimme. Jeg holdt meg helt rolig, tenkte litt på familien min, hvem som kom til å finne meg, og om jeg kom til å drite i buksa.

Jeg tok steget. Flere ganger faktisk. Jeg kjente jeg holdt på å besvimme, men hver eneste gang når det var like før, så tok jeg steget opp igjen. Jeg skalv, svettet og begynte å få vondt i hodet. Jeg holdt på i en hel time før jeg ga opp. Det var kun usikkerheten på om jeg virkelig ville gjøre dette eller ikke som holdt meg igjen.

I ettertid har jeg fått legehjelp og medisiner, men ensom og alene så kommer tankene ofte tilbake.
Avatar

Re: Mitt siste forsøk

juni 19 2016 - 14:01
Jeg vet ikke om jeg har noe bra å komme med her...jeg har ingen erfaring med selvmord, selvom jeg har hørt trusler fra familiemedlemmer og kjente om at de kunne like gjerne gå å henge seg. Men det har heldigvis aldri skjedd!

Og jeg må si at jeg er glad du tok steget tilbake hver gang, og reddet deg selv der og da. At du lot tvilen vinne over døden. Om du virkelig ville dø, eller ikke.. Trist å lese at du har det sånn, men kanskje det hjelper å vite at noen er glad for at du ikke lot deg selv dø. Enda de ikke kjenner deg eller vet hvem du er.
Avatar

Re: Mitt siste forsøk

juni 19 2016 - 15:13
Helt enig med overnevnte.
Har selv til mindre grad stått i den situasjonen men tau rundt halsen og et steg ned fra stolen som skulle (kansje) avgjøre mitt siste skritt her. Jeg tror på livet etter død så det var jo noe men jeg var kun 14 år så det var ikke mye av tanken men ja det var noe som fikk meg til å stoppe.
Er veldig glad du tokk steget tilbake og ikke gjorde det. Er takknemlig for at du lever idag.
Om du har lyst til å prate så kan du sende meg en melding. J på 26 år fra Buskerud.
Avatar

Hei :)

juli 14 2016 - 00:21
Hei du,

Trist å lese det du skriver, spesielt at hun ble sammen med noen andre bare noen få dager etter det ble slutt. Skjedd med meg au og aldri pratet med personen i ettertid igjen.

Kom her til forumet av de samme grunnene som du har. Husker at siden jeg var mindre så har jeg alltid hatt de tankene og ofte vært lei meg/deprimert, kommer veldig i perioder.

Eneste grunnen til at jeg sitter her idag er ikke pga venner og familie, psykologen jeg gikk til. Er rett og slett pga jeg vil ikke at andre skal overta mine problemer.

Skulle ønske jeg kunne fortelle at det vil gå over etterhvert, men min erfaring er at det ikke gjør det. Jeg er nå 35 år og sliter ennå med deprisjoner/selvmordstanker. MEN du må finne dine måter å takle dette på så du kan få kontroll på det og kanskje bli lykkelig i fremtiden :)
Vær ekstra obs på når du får dumme tanker at du kanskje kan få snudd litt på det før det blir verre. Og så er det lov å være litt deppa av og til, det gjør at du setter mer pris på andre dager der det skjer noe positivt :)

"Grep" jeg har tatt:

* Har en tattis på armen min med dato når min familie er født, men har en ekstra dato og det er når jeg bestemte meg at nok var nok. Hver gang jeg er deppa og tenker på selvmord, så ser jeg på tattisen og blir rett og slett forbanna på meg selv for å tenke slike tanker.

* Musikk! Spesielt synge høyt i bilen når jeg skal steder!

* 2 søte kattepyser, hjelper litt :)

* Mye ut og trener, ut i skogen, hjelper ofte på humøret, kanskje med noen venner/bekjente selv om de ikke vet hva jeg tenker på men hjelper ofte litt på humøret. Å trene er en flott måte å bli kjent med nye folk :) Ikke vær redd å hilse på folk når du f.eks er ute og gå tur, enten det er bare et hei, fortelle hvor flinke de er, kanskje spørre om veien/alternative ruter/treningstips eller slå av en liten prat.

* Finne ting som ikke nødvendigvis gir deg glede, men som får deg vekk fra tankene og får humøret ditt litt mer nøytralt. Kanskje sette deg ned og se på film resten av dagen, tv, spille data. Kan se en hel sesong av f.eks game of thrones når jeg er deppet og så håper jeg dagen etterpå er litt bedre :)


Jeg villet jobbet aktivt med å finne nye venner, mange av mine venner har jeg fått via klatring. Man begynner litt forsiktig å bli kjent med de og så kan man jo spørre om de vil være med på kino en kveld eller kanskje gå en tur i heia. Plutselig har man trent kanskje 2 ganger i uka sammen og gjort noe annet sosialt som en filmkveld.

Ville ikke vært picky om det er gutt eller jenter du blir kjent med. Om det er ei jente så prøv å bli kompis med henne, utrolig mange jenter som mangler kompiser da de fleste gutter de treffer bare vil noe mer. Plutselig har du et par venner og kanskje har de ei søt venninne og før du vet ordet av det så er du på date :)

Så vil nok kreve masse jobb fra din side, men kan bare bli bedre fra nå av :) Å være lykkelig er ikke noe selvfølge og gjør det du trenger for å være lykkelig :)
Avatar

Steget

aug 1 2016 - 02:11
Holy Moly! Nå beskriver du meg og mine grep.
I det siste har jeg blitt veldig utadvendt. Jeg har alltid vært veldig stille av meg, men nå føler jeg at jeg kan mestre alt.
Jeg har desverre trent i et år uten å ha møtt noen. Musikk betyr mye, gjerne gamle sanger med meningsfylte tekster og god musikkflyt, men filmer og serier drar meg litt ned da jeg har vært litt av en nerd de siste 10 årene å sett på alt for mange serier og spilt mye. Nå er jeg mye ute å fisker, drar på fjellturer osv. Jeg er ikke noe særlig seksuell av meg, så jeg tenker ikke med understellet når jeg møter damer. I et forhold så må jeg nesten være damas bestevenn, og vi må ha felles interesser og komme godt overens. Gutter, jenter, jeg behandler alle likt og med respekt, med mindre de er helt *&%$%^&

Du har helt rett i at man faktisk må gjøre noen aktiviteter om man vil treffe noen, et vennskap må ha en god grunnmur. Man kan ikke barre sitte å deppe sammen.

Livet er hva du selv gjør det til, om du har mange venner og bekjente rundt deg så er det selvfølgelig et stort bonus, men når dagen er omme, så er det deg selv du må tenke på. Jeg har vært så heldig den siste månden at jeg nå har sluttet å ta antidepressiva cold turkey. (Navn på medisin fjernet. Mvh Administrator) før jeg skal legge meg til å sove fører kun til at jeg sover i 14-20 timer, selvom jeg har helt sykt gode drømmer. Nå våkner jeg uthvilt etter 5-8 timer.

Uheldigvis vil jeg sikkert alltid ha angst og være mye deprimert, men pytt pytt. Dette er mitt liv, og det skal nytes!
Til forsiden