Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sorg over hunden min

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sorg over hunden min

mars 4 2021 - 18:00
Jeg er en jente som lider av psykiske problemer allerede siden flere år og tar også medisin mot det.
Når vi fikk hunden vår 6 år tilbake blei han min beste venn og min hjelp gjennom de vanskelige tidene. Det var han som fikk meg til å smile og le i løpet av dagen.
To måneder siden fant kjæresten min ut at han hadde to kuler på halsen og gikk til dyrlegen uten å fortelle meg noe.
Når han kom hjem grein han som jeg har aldri sett han før og fortalte meg at hunden vår har fått lymfekreft og at det ikke finnes noe hjelp og vi måtte ta avgjørelsen for å avlive han i løpet av noen få dager. :-(
Nå har det gått to måneder og jeg kan verken sove eller gå inn i huset hvor vi bor uten å få panikkanfall derfor sover vi akkurat nå hos svigerforeldrene våre.

Har også vært hos legen for å snakke med han om det, men han bare ga meg de samme tablettene jeg allerede tar fra før.

Akkurat nå har jeg ikke noe motivasjon til å leve videre er derfor her for å skrive med noen om det.
Kanskje noen har tips om hvordan man kommer videre i livet etter man har mistet bestevennen sin og håpløs. :-(


(Jeg beklager alle skrivefeil, men jeg er ikke norsk, men jeg bor i Norge.)
Avatar

Savnet er enormt

mars 5 2021 - 09:24
Hei,

Veldig trist å høre om hunden deres☹

Det er alltid trist å miste en hund og bestevenn på den måten. Historien din minner veldig mye om min egen historie.

Jeg og kjæresten hadde en nydelig elghund som betydde alt for oss og vi ble også nødt til å avlive henne på grunn av kreft.

Jeg klarte ikke gå hjem igjen, bare jeg nærmet meg huset begynte jeg å grine, hyperventilere og skreik høyt. Vi endte opp med å flytte inn hos søsteren min og kjæresten måtte hente klær, sminke og andre ting jeg trengte. Men uansett hvor lenge vi var vekk så klarte jeg ikke å gjøre noen ting. Helst ville jeg bare tenke på hvor fælt livet var og savnet henne fælt!

Til slutt etter 4 måneder tvingte kjæresten min meg til å begynne å gjøre forskjellige småting kg etterhvert større ting og da begynte det å hjelpe. Samtidig måtte jeg av og til hjem bare for å venne meg til å være der og tårene kom hver gang i begynnelsen og jeg trodde ikke jeg ville klare det. Men det ble da stadig bedre og nå bor jeg hjemme 3 år senere med en ny hund på ett og et halvt år.

Samtidig tenker jeg masse på den forrige hunden, men på alle de gode tidene vi hadde sammen. Nå er sorgen byttet ut med glede for jeg vet hun hadde et fantastisk liv selv om det ikke ble så langt. Har også en trøst med at hun alltid er med oss.

Tror det viktigste du kan gjøre er å finne på aktiviteter og snakk om tapet, ikke gjør som meg å bare vent på at det skal bli bra. Tror i hvertfall for meg at alt ble verre når jeg bare lå og syntes synd på meg selv. Skriv gjerne dersom du også vil skrive her en gang☺
Avatar

huttemeitu

mars 14 2021 - 02:48
3.juledag 2008
mistet jeg min beste venn
han begynte å bite
og med 2 små barn
måtte jeg la ham sovne inn
det var
og er (!)
et sant helvete
han var/er som en sønn
han var/er alt for meg.....
Til forsiden