Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sorg= Depresjon og idioti

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sorg= Depresjon og idioti

juni 22 2020 - 23:12
Hei, Skriver rett i fra leveren og nyra her så er sikkert ikke så lett å forstå. + en ørliten ordblindhet

Selv om jeg ble mobbet som liten så var jeg ganske positivt til alle ting, gjorde mitt beste når det gjaldt alt. Var aldri sint. Akkurat nå så er jeg stikk motsatt.
Det var en person som betydde så sykt mye for meg, vi hadde en greie "oss mot verden". Vi begge hadde opplevd mye dritt når vi mindre. Så vi gjorde hverandre sterke.
For 4 år siden så gikk hun ifra meg fordi hun hadde funnet noen andre. Det er greit det. men hun gjorde det på en måte som at det gjorde skikkelig vondt for meg. på den tiden så gikk jeg på skole et stykke unna hjemmet så jeg var bare hjemme i helgene. Hun hadde vært utro flere ganger også visste alle vennene mine om det( Jeg følte at alle lo av meg siden ingen sa noe før det ble slutt). Jeg fikk kjærlighetssorg som kanskje senere gikk over til å bli en mild form for depresjon. Det var da ting begynte å gå feil vei. Jeg begynte klandre meg selv. Jeg begynte å hate meg selv. Jeg prøvde å prate litt med mamma om det men hun sa bare "Det er jo ingenting iforhold til......."
(Det var her glippen skjedde, jeg var så nedbrutt at jeg mistolket alt.)Etter det så klarte jeg ikke å stole på noen. ikke engang familien min. Så jeg følte at jeg ikke hadde noen å prate med, var redd for at folk skulle misforstå meg. Så da fikk jeg ikke ut frustrasjonen min fordi jeg ikke fikk pratet ut med noen. Ble kanskje enda mer deprimert, sinne vokste på samme grad som depresjonen. Vanskelig å forklare men ble sånn tom innvending så begynte jeg å føle meg til bry. Uansett hvor jeg var så var jeg til bry(ifølge meg selv). Det var da jeg begynte med rus. Gikk ifra å være glad og snill til å bli trist og sint. Røyket litt forda ble jeg glad.. Røyken ble på en måte som en medisin for depresjonen men den holdt den bare i sjakk. når jeg stoppet med det så ble det bare verre.

Etterhvert begynte jeg å dra ut på byen fordi jeg hadde lyst til bli kjent med andre. Blande alkohol, røyk, pluss et negativt hode med sinne ut på byen. veldig smart. var ikke mange by turer før jeg ble kasta inn på cella. Kom ut igjen neste dag også var det inn igjen neste helg. opp til 5 ganger. Fikk bøter i hue og ræva. fordi bøter hjelper. Spesielt når du ikke husker hva du har gjort fordi man har drukket for mye. Lærte aldri. Også når man er den type person så kommer man veldig fort i bråk med de som vil bråke. Så har vært en del på legevakta etter å ha blitt banka opp flere ganger. Har satt meg i utallige mange dumme situasjoner som kunne kanskje kosta meg livet men ikke brydd meg om det. Ble en total idiot. MEN jeg slo ingen eller skada noen. Eneste jeg gjorde var å dra meg selv enda lenger ned.

Jeg tror jeg traff bunnen her for litt siden når jeg fikk et sammenbrudd
Den eneste jeg har gjort i de siste årene er å skuffe meg selv.
Føler at jeg har skuffa alle rundt meg.
Hadde så mye bra på gang men ødela alt.
Har aldri tenkt på selvmord men nå skjønner jeg hvorfor folk tenker på det.
Det er vondt å føle seg alene, det er vondt å bli jugd til av noen man stoler på. det er vondt å skuffe seg selv og andre. det er vondt å ikke bli hørt/sett. Det er vondt å bli avvist/misforstått.



For en liten stund siden så møtte jeg en person som jeg har blitt glad i. En god følelse første gang på lenge. eneste som er nå da. jeg har glemt meg selv. Jeg har glemt hvordan jeg er. Høres kanskje tåpelig ut men det er sant. Den gode følelsen gjorde sånn at jeg kanskje må begynne å gjøre noe. Derfor skriver jeg her. jeg tørr ikke å prate om det. jeg har stoppet å ruse meg . Jeg har bare lyst til å bli glad igjen, smile igjen. Glede meg til ting. Gjøre ting. Bli forelsket. ikke barrikadere meg på rommet. ikke være sint og leimeg HVA MÅ JEG GJØRE? er det noen mulighet for å bli frisk? Hvis jeg ikke blir frisk snart så er det lite vits å leve

hilsen en som ikke klarte å tenke riktig

PS angrer så mye på alle de dummetingene det er fælt





Avatar

Ekstremt imponert over deg

juni 28 2020 - 02:07
Gjennom alt du har vært igjennom, så er jeg ekstremt imponert over deg. At du har tålt så mye er et under i seg selv.

Du har nå kommet til et punkt hvor du har møtt et menneske som har gitt deg empati og kontakt som gjør at du føler livsglede igjen, til tross for all dritten du har vært igjennom.

Du lurer på hva du skal gjøre.

Mitt beste livsråd til deg nå .. det blir at du skal kapitalisére på dette. Jeg vil at du skal skrive ned tankene dine om fortiden på papir, sånn at du gir psyken din fri for en stund. Sånn at du har et sted du kan legge ned tankene dine.

Så skal du fortsette denne "stien" du går på. Fortsett å finne mennesker som gir deg god energi. Jeg er én som tror på astrologi. Kanskje denne nye personen har en god kjemi/harmoni med deg?

Jeg skulle gjerne gitt deg alt i verden ... men skriv gjerne tilbake om noe av deg jeg skriver gir mening. Jeg svarer innen rimelig tid.
Avatar

tjo hei

juni 28 2020 - 08:33
vil bare si
nattemørke mye klokt
hold ut
husk de 3 t`ene:
Ting Tar Tid!
ikke regn med alt bra
på no time liksom
vær tålmodig
jeg garanterer
det blir bedre og bedre ;)
Til forsiden