Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Slitsomt!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Slitsomt!

jan 18 2017 - 13:50
Er egentlig ei blid positiv dame, men som alltid har vært litt usikker og litt stille og rolig av meg. Aldri hatt mye med gode venner, og de få jeg har hatt har jeg mistet eller bor langt unna. Aldri hatt en far tilstede, og stedfortreder som kom var veldig flink til å mene negativt om meg samme hva. Jeg ble mer sjenert og stille..og på skoler ble jeg bare mer og mer utafor. Fikk søsken- til tross for at det ikke var så bra..og ifølge min mor skulle alt stadig bli bedre etterhvert. Var et par ganger jeg prøvde trøste dem når det var krangel. Ellers var det ganske ofte jeg ikke følte meg sett og var ikke så lett med en normal samtale.Andre steder kunne de lytte og prate for tur..og hjemme hos meg så var det liksom bare å "skrike" om hverandre.. Har vært en del litt "vanskelig episoder" opp gjennom. Jeg fikk det bedre da jeg kom meg på nytt sted..-måtte en kjæreste til først. Etterhvert ble det litt mer selvtillit, og fikk prøve meg i jobb. Fikk tilslutt fast jobb, og da det ikke var mer fikk jeg raskt ny fast jobb som jeg var i mange år. Siste stedet følte jeg meg mer "godtatt" som jeg var enn jeg hadde gjort på lenge og trivdes.Syns også det å kunne jobbe fast deltid ( men så jeg klarte meg!) var helt ideelt.Det hendte jeg kunne bli litt sliten psykisk da også men jeg likte jobben.. -og fikk da "puste litt mer ut" de dagene jeg hadde fri.På den måten fikk jeg balansert ting på en måte. Så kom dagen det ble nedlagt..-for et par år siden.. Jeg gikk på med mot for å få en ny jobb og tenkte nye muligheter! Er bare det at her sitter jeg enda og har enda ikke fått positivt svar på én eneste jobb! Føler meg null verdt og håpløsheten er der stadig. Det verste folk kan spørre om er hva jeg jobber med! Nav hjelper ikke stort- eneste de har å tilby er jobbsøkekurs-akkurat som jeg ikke nå vet hvordan man søker!! -Er ikke "dum"heller. Har også vært på det. Ellers er det å få litt praksis hvor man må finne og ordne det selv og til syvende og sist på steder som heller ikke har bruk for deg, men fint med litt gratis arbeidskraft..Ellers så er det vanskelig med nav- går ikke dit om jeg ikke må! Grunnen er at etter er besøk der så føler jeg meg ofte enda mindre enn da jeg kom..Blitt av mange der svart som om jeg var dum eller lat og som ikke gidder...-uten at de en gang har giddet å lytte ordentlig!I tillegg vet du at de har makt..Gjør du ikke det og det så tar vi pengene fra deg- det lille man har rett på..Nå får jeg enda mindre etter dagpengene tok slutt. Jeg søker jobber- som jeg kan klare eller lære ( har bare grunnskole) så jeg gjør faktisk mitt..men likevel holder det ikke.. Går stadig rundt og er bekymret og sliter med depresjon..Mange dager da jeg er alene hjemme så har jeg ingen energi og klarer rett og slett bare ligge eller sitte der.. Heldigvis har jeg litt hobbyer og igrunn flink til å prøve drive litt med de for å få tanker på noe annet..Men så kommer tankene igjen..Er særlig ille om morgenen.Ikke har man råd lengre til å finne på så mye "gøy" heller..Ser ting man vil gjøre, steder man vil reise, ting man har lyst på og mange ting man trenger også..-men nei.. Man VET at det må en jobb til for at det skal bli bedre, men når man aldri kommer dit da.. Så når jeg i tillegg er litt avhengig av å føle meg "trygg" et sted og føle at jeg kan mestre det jeg skal..-da blir det enda verre... Jeg går til samtale for depresjon men prate med ei som antakelig kun har lest bøker om faget er ikke alltid til hjelp..Sier jeg en ting så bygger hun videre på noe egentlig helt annet.. Og det med penger har liksom aldri vært noe grunn. Skal jeg få orden på dette så MÅ jeg ordne selv! - men det er faen så problematisk å få det til alene! Har enda et bitte lite håp men den mørke tunnelen blir lengre og lengre:/
Avatar

Re: Slitsomt!

jan 21 2017 - 09:40
Jeg føler med deg. Og vet det er vanskelig i starten se det positive. Prøv å jobb med viljen, hør på god musikk, gjør fine ting der du er.. Leser du har hobbyer. Prøv å finn kilden i deg selv, spirituelt søkende(vet det kan høres klisjé ut, men se bort fra det... Var det som hjalp meg, jeg fikk et nytt syn på livet). Det med reising, jeg kjenner til det.. Er mange plasser jeg å vil reise, men har akseptert at det ikke er mulig. Istedenfor går å dvele om det, vet at det er en tid for alt. Kanskje akkurat nå har du det som dette, men senere om du skritt for skritt prøver å fokusere på det positive så blir det lettere.

Et annet tips er at du kan være turist i egen by. Hvis du har kamera (mobil fungerer godt, jeg bruker mobilkamera) så kan du gå ut å ta bilder samtidig som du oppdager nye 'skatter' på hjemplassen din.

For noen år siden så jeg å mye mørkt rundt, men jeg ga ikke opp selv om alt føltes vanskelig og håpløst. Det blir bedre etterhvert.

Et annet tips kan være å finne noe prosjekt, som kanskje senere kan bli et slags betalt arbeid? :) kanskje det prosjektet kunne vært noe av hobbyen dine.
Avatar

Re: Slitsomt!

jan 21 2017 - 09:42
Det beste i livet er fortsatt gratis, husk det. Ting trenger ikke koste så mye penger. :)
Avatar

Hei..

feb 2 2017 - 12:08
Takker for tips, Vera:)
Er nok litt "åndelig" av meg selv også, og prøver se litt positive ting og fortsatt drive med litt hobbyer..Det hjelper det! Hadde jeg ikke, så hadde det nok vært verre! Likevel har jeg stunder hvor jeg ikke har ork til å sette igang med det.. og da må jeg bruke tid på å "tvinge" meg til det mens jeg føler meg langt nede pga alle tanker som svirrer rundt i toppen... Andre ganger kan jeg liksom se litt mer løsning men går ofte fort tilbake da jeg oppdager at det blir for vanskelig akkurat da å komme dit.. I tillegg føler man seg alene og utafor ved å ikke klare det "alle andre" klarer ved å bare gjøre sånn og sånn liksom...- men vet også at det er mange som sliter mer enn jeg gjør. En eller annen gang må vel jeg også få kommet videre men ting tar tid!!
Til forsiden