Jeg føler meg psykisk tømt. Har lenge følt på en nøytral følelse til det meste. Jeg har oppturer og nedturer, men det er lenge siden jeg har følt skikkelig glede. Syntes det er vanskelig å takle når man ikke kan finne en konkret grunn til problemene. Litt motgang, og jeg går helt i kjelleren. Savner å ha motivasjon og glede. Klarer ikke å tenke positivt lengre. Gruer meg til å gå på jobb, og redd for å ikke prestere. Blitt svært kritisk til meg selv. De negative tankene kommer spesielt på kvelden, når jeg er alene. Har nær familie med bipolar. Og ettersom dette er arvelig, er dette noe jeg er svært redd for å utvikle. Perioden nå mens jeg har vært nede, er jeg redd for at jeg skal bli bipolar. Klarer ikke å tillate meg helt å kjenne på følelsene.

Spot on
Slik føler jeg også. Hadde tidligere en glede av å gå på jobb, fikk distansert meg eller satt metall kapasitet i sving på andre saker. Men beskrivelsen din er som jeg skulle ha skrevet det selv. Føler som man er i en konstant apatisk tilstand. Akkurat nå er jeg dessverre i en periode hvor jeg egentlig bare tvinger meg gjennom dagen med de faste gjøremål. Kun i frykt om noen skal se at "normalen" er avvikende og noe vil stille spørsmål, jeg ikke vil svare på. Har også lurt på bipolar. Tatt tester på nett, men de er jo ikke helt til å stole på. Vurderte å ta dette via legen. Men er også i frykt for hva resultatet vil bli.
Kjenner på at det slitsomt med opp og nedturer. Føler at det blir lengere og lengere tid mellom opp turene, og man blir hengende i en apatisk tilstand.

Kjenner meg veldig igjen i det dere begge skriver. Lurte også litt på om det kunne skyldes bipolaritet, men sånn jeg har skjønt det så har depresjon og bipolaritet mange felles trekk. Så jeg tenkte i det minste at jeg trakk noen litt raske konklusjoner.

Jeg kjenner periodvis (oftere i det siste) på en følelse av tomhet. At jeg føler svært lite av alt. Glede, sorg, positive og negative tanker blir bare en felles haug av ingenting. Jeg har også begynt å like denne tanken i perioder, men en underbevissthet om at de negative tankene kommer til å dukke opp ligger alltid rett rundt hjørnet. Jeg har følt mer på at jeg vet tankene kommer etterhvert (uansett). Dette har ført til at selv positive perioder/tanker ofte blir "blokert" av tanker jeg vet kommer til å dukke opp. Sånn sett en evig ond spiral.

Hvordan skifter det for dere? Er det utløsende årsaker, eller er det mer tilfeldig?

Selv for at det er vondt å høre at dere kjenner dere igjen, er jeg også glad vi kan kjempe oss igjennom dette sammen. Tror det er vanskelig å vite om man har en psykisk lidelse. Mitt familiemedlem opplevde en psykose, og fikk senere diagnosen bipolar. Har ikke opplevd dette. Har for det meste kjent på den depressive delen. Har også flere ganger vurdert å ta en tur til legen, men er redd for hva svaret blir. Men samtidig er man gjerne flinkere på å takle problemer som er der, enn tanken på dem.

Tror det som er vanskelig er at alle symptomene på en psykisk lidelse, har friske mennesker også. Alle kan være lei seg, alle har humørsvingninger.

Føler jeg går inn i en dårlig periode i det jeg har lite å gjøre på. Da får jeg mye tid til å tenke på ting. Når jeg er sosial klarer jeg som oftest å være <<glad>>, selv om det kan føles som en distraksjon til tider. Kan ofte føle meg tom etterpå, og tenke over om jeg sa noe dumt osv.

Har det veldig mye som dere men jeg har både depresjon og sorg og jeg er sliten hele tiden.Jeg sover hele tiden.Har ikke krefter til noe vil bare sove og sove.Kroppen makter ikke mer men er vel mest den tomheten som er slitsom.Tomhet dekker over ting så tomhet er egentlig ikke tomhet den bare dekker over andre ting.men jeg har også mistet motivasjon og har ingen glede.Relasjoner betyr ikke som før.Jeg ser dere skriver mye men hvorfor tar dere ikke en tur innom fastlege?Det er viktig å finne ut av ting og det er jo behandlere som kan dette.Jeg går i mange år hos psykolog og derfor er det lurt at dere finner mot og tar en tur innom lege for da får dere gode forklaringer på ting.De ser fort forskjell mellom depresjon og bipolar selv om det kan minne om hverandre.Jeg hadde rådet dere å ta en tur innom lege for å finne ut av om dette skyldes mer normal slitenhet el psykisk lidelse for da får dere lettere hjelp til å takle ting.