Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sliten og lei

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sliten og lei

feb 3 2021 - 19:12
Sliten og lei av å være så langt nede. Igår ville jeg bare dø. Hadde selvmordstanker på at ville dø. Vil ikke dø. Bare så tungt og mye tankekjør .Gått til dps hver 14 dag. Sist time ble bare 20 min. Har vell egentlig ikke følt at jeg har gått noe videre. Spurte sist gang om å bytte ut remeron med sarotex eller welbutrin. Da fikk jeg beskjed om at det var bare for de som er sengeliggende og ikke kommer seg opp. Var vist ikke dårlig nok for de medisinene. Jeg har også slitet med døgnrytmen og ikke kommet meg opp. Kan fort bli 2 - 3 på natta og kan fort bli alt fra halv 2 til 3 -4 på dagen. Mange tror sikkert da får jeg nok søvn pga ligger så lenge men,drømmmer mye om vonde ting som har opplevd i livet. De vonde drømmene river meg i filler. Tar remeron før jeg legger meg med flytende Melatonin. Det som jeg har hatt mye problemer med er traumene fra når jeg var ung til voksen alder. Mobbing og trakassering. Det som også gjør det ekstra tungt og vanskelig er ensomheten. Blir ofte bare å leve for eksistere..

Jeg har også slitet mye med kjærlighetssorg etter bruddet for snart 2 år siden. Vi var sammen i 2,5 År. Bruddet kom som et sjokk og det gjør fortsatt veldig vondt. Tenker på henne så og si hver dag. Blir sliten og lei av å tenke på henne. Det blir ikke oss igjen. Hun ble jo sammen med sin x når vi var sammen. Ihvertfall det jeg fikk høre av andre men,vet ikke om det stemmer. Trodde vi var sammen ihvertfall men,i hennes hodet var det vist slutt. Fikk ikke en skikkelig avslutning. Noe som har gjort det veldig vanskelig for meg. Ble bare blokert når jeg spurte om det stemte om jeg var xen og sa at følte meg som søppel når hadde fått høre det. Den avslutningen fra henne var at hun sa at hun orket ikke mere og melder meg ut av livet også ble blokkert. Både på Facebook og telefon. Det har gjort sånn at det føles ut som et sår som ikke gror. Måtte få en venn til å sende melding for meg når hun hadde blokkert meg 2 måneder etter bruddet og spurte om hun kunne betale på lånet som hun hadde på bilen og få tilbake nøklene. Da ble hun sur for at jeg blandet inn vennen min i det men,Hadde ikke annet valg pga hun hadde jo bare blokert meg. Nøklene var kastet fikk jeg tilbake på svar mail. Hun betalte ned i noen måneder etter hun fikk mailen . Det ble litt kontakt igjen da på mail. Jeg var vell dum og svak da som sendte mailer med henne. Forholdet med xen hadde tydeligvis vist blitt slutt igjen. Ble snakk om at skulle møtes igjen etter vi hadde snakket av og på på mail i nesten 1 år. Plutselig så svarte hun ikke mere. Da hadde hun blitt med sin x igjen vist for 2 gang etter bruddet med meg. Det har gått snart 1 år siden sist jeg snakket med henne sist. Det har vært en veldig sår og tung tid. Det ødela mitt selvbilde og selvtillit. Jeg har prøvd å gått til sosionom, psykolog og psykiater pluss selvhjelpsgruppe. Jeg har gjort alt jeg kan for at jeg skal komme meg videre. Hvor lenge skal sorgen over henne være der? Det er vell kanskje ikke henne jeg savner men,savnet å ha en kjæreste/partner. En å dele livet med. Jeg har prøvd å blitt kjent med nye men,det er ikke lett. Spesielt ikke nå som det har vært Corona. Jeg føler meg mye alene og ensom så og si hele tiden. Blir misunnelig av å se andre par ute. Tenker heldige de som har noen å dele livet med. Jeg som trodde jeg hadde funnet kjærligheten og den jeg skulle dele livet med. Var jo planen om at skulle til parterapaut på slutten av forholdet. Fikk først ja at hun skulle bli med men,hun mente det ikke var nødvendig når ikke var noe vold eller noe sånt i bilde. Den siste måneden snakket vi nesten ikke med hverandre. Fant plutselig ut av at hun hadde slettet meg fra Facebook. Jeg sa at noe har skjedd. Viste ikke hvordan jeg skulle si det når jeg fant ut at hun hadde slettet meg fra Facebook. Da fikk jeg tilbake da får du gå til psykolog. Det var ikke alltids noe støtte og få fra henne når hun sleit en del selv. Vi hadde problemer begge 2. Noe som ofte kan være minus og pluss. Det kan trykke hverandre begge ned men,man kan jo forstå seg litt også på hverandre når begge sliter psykisk. Det er flere forhold som jeg har hørt om som begge har eller sliter og som kan et bra forhold. Den kjærligheten er virkelig ikke lett. Noen som har noen råd for at jeg takle sorgen over bruddet ? Er så sliten og lei av å føle meg så nedstemt. Det blir ofte ikke noe livsgnist. Det blir bare leve for å eksistere. Det gjør så vondt at tanken på døden har streifet meg en del sånn at man slipper å føle mere på smerten...
Avatar

vel.....

feb 3 2021 - 22:14
jeg har kanskje ikke
noen gode råd da
har jo bare to meget korte
forhold bak meg da
siden eks tok med barna
og forlot meg ganske enkelt
helt tilbake i herrens år 2006
og så sent som julaften (i 2020!)
så jeg på henne og forstod
henne kommer jeg aldri over
sad but true.....
Avatar

Re: Sliten og lei

feb 3 2021 - 23:43
Eneste rådene jeg har er til de som tror de har det bra. Vi menn blir diskriminert som bare faen inne i helvete. Apparatet er lager for og av kvinner og vi lever i en verden som applauderer kvinner for deres svakheter og hater oss menn for våre.

Systemet er laget for å destruere menn og en manns relasjoner til sine barn. Man humrer av det så lenge man ser på tåpelighetene rundt seg, men hvis man noen gang opplever at en kvinne bruke sine skyts mot deg som kjønn er du sjanseløs.

Uansett hvordan din relasjon er til din samboer; registrene henne som mishandler; du vil by default bli mottatt som én. Som mann MÅ du være forut for standard taktikk.
Avatar

Re: Sliten og lei

feb 4 2021 - 00:03
Mye å kjenne seg igjen i her.

Da det ble slutt med dama så gikk jeg i kjeller'n så det holdt, ble der lenge, ante ikke hvordan jeg skulle komme meg opp og trodde heller ikke at jeg ville komme meg opp noen gang.

Det å bli blokkert ut og ikke få avslutta ordentlig, det er bare så jævlig å gjøre mot noen. Det var så mange tanker jeg ikke fikk sagt, så mange spørsmål jeg ikke fikk svar på. Det var helt jævlig.

Mine tanker dreia seg mye om at det var misforståelser som gjorde at det ble slutt. Noe jeg delvis fikk bekrefta via ei venninne ho hadde åpna seg for. Men det var jo ikke mulig å få kommunisert det når ho blokkerte meg ut.

Ho ble sammen med en venn, og det tror jeg var i ren desperasjon over å ikke være ensom. Ryktene svirrer om at ho ikke har det bra der, men hva kunne jeg gjøre med det? Annet enn å ønske at ho ville komme tilbake. Noe som nok var umulig for henne pga skam - skam overfor sin familie, skam overfor meg og min familie og venner, skam overfor seg selv. Dette har noe med hva ho gjorde mens vi var sammen, og hva som skjedde etterpå.

Jeg har det mye bedre nå, selv om jeg tenker på henne hver dag og fremdeles ønsker og håper at ho en dag kommer tilbake.

Hvordan har jeg kommet meg litt mer ovapå?

Jeg begynte å bli bitter, og det måtte jeg ta tak i. Jeg begynte å tenke på hva jeg sitter igjen med av positive ting. Det mest konkrete er jobben min. Den hadde jeg ikke hatt uten henne. Jeg var i et dårlig arbeidsmiljø. Ho så det bedre enn meg, oppmuntra meg til å søke på jobber jeg aldri hadde turt søke på. En av de fikk jeg og jeg stortrives.

Vi prøvde oss sammen på litt friluftsliv, og jeg er takknemlig for at ho var med på det og ga meg interesse for å prøve mer. Jeg utfordra jeg meg selv til å fortsette med det etter at det ble slutt. Ikke like stas å gå alene, men jeg tvinga meg ut. Jeg trodde på at det ville være bra for psyken min. Aner ikke hvor mange ganger jeg sto in-the-middle-of-nowhere, følte på meningsløsheten og lurte på hva i helsike jeg gjorde der. Men i det store og hele så hadde jeg godt av det og glad for at jeg tvang meg selv ut. Jeg var også heldig å bli kjent med en jeg traff på, så nå har jeg en turkompis på noen turer også.

Tålmodighet er et ord jeg stadig tar frem, spesielt når jeg har hatt en dårlig dag. Minner meg selv på at jeg må være tålmodig. Det blir min tur en dag til å kjenne på lykke og glede igjen.

Jeg var ganske unnvikende på det verste. Kikka i bakken og ville ikke møte blikket til noen. Skjønte at det "isolerte" meg mer enn jeg egentlig ville. Begynte bevisst å møte blikket til folk. Den som satt i kassa på matbutikken. Den jeg møtte i døra på vei ut. Den som gikk på andre side av veien. Det gjorde godt å møte blikk, kanskje få et nikk eller et smil fra en fremmed, en takk for at jeg holdt opp døra.

Beklager hvis dette ble et veldig rotete svar, men litt vanskelig å holde tråden og hvis jeg prøver å rydde så blir det nok ikke postet.

Ønsker deg masse lykke til.
Håper du finner ut hvordan du kan slippe inn litt lys.
Det er en jobb å gjøre, men det er verdt å prøve. Igjen og igjen.
Avatar

Hei

feb 7 2021 - 15:26
Tusen takk for fine svar alle sammen. Jeg får prøve å tenke på at jeg må kansje ha henne i mine minner resten av livet men,kan hende jeg tenker og ikke sørger så mye etterhvert. Gråter ikke hver dag når jeg står opp som før. Kanskje jeg begynner heller å at jeg er lettett for at jeg er fri fra henne. Prøver å gjøre det beste ut av dagene. Hun skylder meg nærmere 10 000kr. Tenkte å spørre: Hei! Hvordan går det med deg? Jeg har kjøpt leilighet for ikke så lenge siden og hadde vært fint hvis du kunne fortsatt og betalt på lånet fra når vi var sammen . Var det greit formulert?
Avatar

Formulering

feb 7 2021 - 16:24
Vet ikke om formuleringa har så mye å si, hvis det er vrangvilje i andre enden.

Jeg har også noe jeg ikke har fått tilbake, men det er bare småtterier så jeg maser ikke med det. Og i hvert fall ikke med denne forhistorien:

Måtte få hjelp av politi (!!!) for å få tinga mine. Ho som kontakta de - angivelig fordi jeg plaga ho. Politi var ganske bryske da de kontakta meg, men ble rimelig overraska da de fikk min versjon av hvorfor jeg kontakta henne. Ho måtte pent pakke sammen tinga mine, og jeg fikk de levert med bud som ho måtte betale for.

Btw: Formuleringa di er grei. 10000 er verdt å prøve å få tilbake.

Godt at det går bedre med deg.
Lykke til videre også.
Avatar

Prøv en annen vei

feb 8 2021 - 00:51
Er du fornøyd med jobben du har? Hvis ikke søk på en annen, etter du har landet den så slutter du i den 1. Meld deg inn på Tinder. Ta noen fine bilder. Begynn å sveipe. Happn og Badoo funker og. Fins andre jenter der ute. Prøv forliksrådet for å få pengene tilbake.
Avatar

Hei

feb 9 2021 - 21:19
Har ikke sendt melding til xen min. Er så redd for at hun ikke skal svare når spørr om pengene. Tenkte å få min miljøterapeut å sende melding hvis hun ikke svarer på mail. Hva tenker dere om det?
Avatar

Ta kontakt

feb 15 2021 - 01:46
Ikke bry deg om ho svarer eller ikke. Skriv til ho i tillegg til at miljøterapeuten skriver en melding for deg.
Til forsiden