Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sliten etter mange år...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sliten etter mange år...

des 27 2016 - 04:17
Hei.
29 år gammel Mann.
Hatt Kompleks PTSD siden jeg var 13 år. Tilbakevendende deppresiv lidelse siden 22.
Går også i behandling hos psykomotorisk fysioterapaut siden jeg har så mange muskelspenninger som sitter. Faktisk til det punktet at jeg har permanent endret pustemønster. Og har hatt det i mange år.

Jeg er bare så sliten av alt dette.. dritt lei.. verden som mangler farger og ikke er spennende.. Gleden man later som man har, smertene som sitter i kroppen, spessielt det evige trykket som sitter over brystkassa og aldri forlater. Hvorfor klarer jeg ikke å komme meg ut av dette ? Etter snart 6 år som proffesjonell pasient.. hvorfor blir jeg ikke bedre ? Hvor er livsgnisten ? Har avsluttet min medsisin behandling siden den ikke fungerte veldig bra.. mer ulemper en positivt (etter 5 år på Effexor)
Og i starten kjentes verden mer ekte, og jeg var faktisk ordentlig glad en ukes tid !.. men nå er jeg bare sint.. og irritert.. og deprimert :p Behandlingen min på sykehuset er i en avsluttende fase. Jeg skal tilbake på skolebenk og ut i livet.. Men fremdeles sover jeg intill 20 timer i døgnet.. våken i 40.. deprimert.. trigger på de samme tingene som før.. bare mer sint.. og mer deprimert.

Skulle ikke jeg starte å bli frisk snart ? :'(
Avatar

å bli bedre...

des 27 2016 - 18:01
Hvorfor man ikke blir bedre etter 6 år som "profesjonell pasient" ? Ja, det kan man saktens lure på. Kanskje fordi vi ikke har noe godt system i Norge for å følge opp folk som sliter. Kanskje de som jobber med mennesker med psykiske problemer ikke er flinke nok? Eller kanskje fordi den som bærer "symptomene" på å være syk, ikke nødvendigvis er den som er mest "syk"? eller den eneste...kanskje hele familien er syk? eller vennekretsen? eller samfunnet? Vel, psykisk helse handler jo stort sett om hvordan vi har det med hverandre, tenker jeg. Så hvis en person har blitt dårlig behandla hele livet, og dermed blir deprimert, er det da den deprimerte som er syk, eller er det de som har behandla denne personen dårlig. ? Hva er egentlig sykt? Jeg tenker at det er "sykt" å behandle andre dårlig, depresjon er en normal reaksjon på å oppleve mye vondt.......... vel, jeg kunne ha skrevet en hel bok om dette, men....er det andre som vil hive seg på og reflektere litt rundt dette?
Avatar

Re: Sliten etter mange år...

des 27 2016 - 18:27
Et interessant spørsmål, som jeg har lurt på i mange år. Har selv gått til behandling jevnlig i 10 år, uten å bli "frisk".
Men hva er definisjonen på frisk? De fleste hadde svart god fysisk helse, for det er jo det de fleste forbinder med å være frisk. For oss som har erfart noe helt annet, blir ordet frisk så ufattelig mye mer.

For meg er det å være frisk å ha en god fysisk og psykisk helse. Jeg vil bli frisk, slik at jeg kan ha en hverdag uten å være redd å føle meg unormal. Jeg vil også ha den muligheten til å utvikle meg her i livet, på mange områder. I stedet står jeg helt fast, på de områdene som kommer så naturlig og lett for mange andre.

Jeg har mange tanker om hvorfor jeg etter 10 år i behandling, fortsatt har det så vondt og vanskelig. Hos meg sitter det veldig dypt, det er mange ting jeg både ikke har akseptert , eller har evne til å forstå. Jeg personlig tror det er et hinder for meg. Psykologen min har også gjort meg oppmerksom på det, jeg har på en måte stengt av følelsene mine. Sikkert fordi det er for vondt å kjenne på, så velger jeg alltid en rømningsvei istedetfor.

I begynnelsen var jeg sint og frustrert, og anklaget til og med psykologen for å ikke møte meg rett. Men nå ser jeg jo at det er MEG, som står i veien for at følelsene mine skal få utløp.
Det er så fortvilende, og man vil bare gi opp i perioder, men man må bare tvinge seg til å stå i det.

Hold blikket lenger når du har øyekontakt med noen, og samtalen blir for tøff. Tillat deg å ta i mot en klem når du vet at det er det som får alt til å briste, for det er da vi lettere klarer å føle noe. Vi må bare bli dyttet litt over den streken, for å komme i mål. Eller nærmere mål er vel kanskje mer riktig å si...

Avatar

Re: Sliten etter mange år...

des 27 2016 - 18:58
Etter 13 år fant jeg ut at jeg har blitt behandla svært dårlig i psykiatrien. I stede for å bli lytta til og fått lov til å fortelle hvorfor jeg måtte bli innlagt i 2004, så brukte de heller mer tid på å ta frem spørreskjemaene sine ang. Diagnoser. Jeg har blitt feildiagnoser og feilmedisinert i 13 år. Borderline og DID er noe som har ødelagt mye for meg oppgjennom åra. Jeg har aldri vært psykisk syk. Jeg har kun hatt normale reaksjoner på vonde og alvorlige traumer. Psykiatrien ødlegger mennesker. Nå som 32 åring, så starter jeg veien videre mot det gode og "friske" livet jeg har tapt i 13 år. Skremmende og sykt. Holder på med en bok om mitt møte med psykiatrien..når jegfikk bekreftelse på dette, så blei det enda mer int. Å fullføre den boka.
Jeg blei innlagt første gang pga jeg hadde det så vondt etter å ha holdt en voldtekt inne for meg selv i 7 mnd. Takla det svært dårlig. Men det var det ingen som ville lytte til meg på.
Så ikke tru at de som jobber innenfor psykiatrien gjør det beste for deg. Man blir ødelagt. Så blir muligens brev til fylkeslegen i min kommune seinere neste år.

Seff mange som trenger hjelp..men mange som blir behandla svært dårlig.
Godt å vite at jeg ikke er psykisk syk,men har har/hatt kun normale reaksjoner.
Avatar

Re: Sliten etter mange år...

des 28 2016 - 04:25
Jeg vet ikke helt jeg.. ting er bare mørkt og svart =)
Og ja jeg skriver smilyer som en del av mitt dog så sedvanlige skuespill for omverdenen ;p
Jeg er klar over det.. problemet er et Kognitivbehandling så vell som medisinellbehandling ikke fungerer veldig godt.
Den Kognitive fordi at eg ser lett igjennom behandlingen.. og skjønner hva de ønsker å trigge.. åsså kan jeg selv da tenke over de tingene som blir forsøkt triggret..

Faktisk hadde jeg en IQ-Test her for 2 måneder siden med en score på godt over 140 poeng generellt og områder med høyere. Ikke at det betyr noe da.. jeg bare ser logikken rundt meg ;p Kanskje det er derfor behandlingen ikke fungerer..
Jeg har selv vært i et samboerforhold de siste 5 årene med en jente som led av angst.. dog gikk hun ikke til behandling men jeg kunne speile henne nok til at hun nå skal ta fagbrevet om 3 måneder.. ikke værst for ei jente som ikke kunne gå til postkassa engang når vi møttes =)

Jeg vet ikke jeg.. bare irritert over at ting ikke fungerer for meg, mens det fungerer på andre rundt meg =\
Har vurdert å bare spørre om ECT + Lithium. se om det klarer å nappe meg ut av det..
Til forsiden