Hei!

Jeg er en dame på 35 år. Mamma til 4 fantastiske barn. Har en barndom full av traumer , noe som har ført til en enorm helse angst. Hatt angst nå i 23 år. Livredd for sykdom som hjerte svikt , hjerteinfarkt, blodpropp kreft ALS osv. Alle de farlige sykdommene :(

Jeg er der nå hvor jeg føler jeg mister meg selv. Hvem er jeg? Ett angst troll. Barna vet ingenting. Heldigvis. Sobril demper det slik at jeg kan være "normal" rundt de.

Jeg er så sliten. Å så lei. Føler at hvis jeg selv velger å dø og tar kontroll over døden så blir den kanskje ikke så skummel? Føler så stor tomhet. At ingen forstår. At ingen kan hjelpe meg ut av angsten etter 23år i behandling ..

Hvor mye skal jeg takle? Hvor mye orker kroppen. 12 år med traumer for så å slite med dette?

Jeg er så innmari sliten :,(

Snakker du med psykolog eller noen? Det virker som du har låst deg inn i et hjørnet uten lufteventil. Men det er jo også fint med barn som kan endre fokuset litt kanskje. Du er jo veldig heldig som har 4 barn. Jeg ønsker meg veldig barn, men trenger en stabil person og ha det med. Og nå er snart det toget gått da jeg har bikka 40

Hei!

Har du prøvd healing før? En sertifisert healer riktignok med god erfaring, jeg har hatt stor nytte av det og kan anbefale det på det varmeste. Jeg går selv på medisiner, men ikke alt man får bukt med på det heller.

Admin har redigert meldingen da det ikke er lov å legge ut navn, del informasjonen i Vennetjenesten. Vh Administrator

du jeg føler
veldig med deg
jeg skal ikke her
komme med enkle svar
for de finnes nok ikke
jeg vil bare oppfordre deg
til å holde ut enda litt til
dine barn unner du ikke smerten
om du skulle ta ditt eget liv
jeg vet hva jeg snakker om
så for guds skyld: hold ut!!!!!

Husk at psykiske lidelser ofte er kronisk lidelse, og kan sammenlignes med fysiske sykdommer.

Jeg fikk det iallefall bedre med meg selv ved å innse at angsten alltid vil være der , men den er ikke alltid like ille. Å sette pris på de dagene den ikke er altoppslukende .

Jeg har hatt GAD hele livet, ble forverring etter jeg i tillegg fikk diagnosen MS.
Men jeg har hus og familie.
For meg hjalp ikke antidepressiva eller psykolog noe særlig. Det er kun meg som kan hjelpe meg.

Noen dager skulle jeg ønske jeg kunne forsvinne eller bytte hjerne med noen andre.

Andre dager er det ikke så ille.
Da kan jeg skrive liste over 5 ting jeg klarte idag ( få barna på skole, lage middag, gå en tur osv) som en påminner på at jo jeg mestre mye allikevel.

For meg hjelper det ikke å sitte å føle så mye for hjernen er lur og vil kun nære på mørke tanker , holder meg selv i aktivitet så ikke angsten inbilder seg at den vant idag.

Kan anbefale en bok av echart tolle ( en ny jord- kritisk tenking om egne tanker)

Ellers vit at ikke alle dager er like ille som.idag .