Hele livet har jeg vært «skyldig». Jeg har fått skylden for alt, alltid. Eldst av to søsken og alltid den som tapte kampen fordi jeg var enklest å kjefte på. Psykisk vold. Så en kjæreste som gir meg skylden for å starte krangler. Mitt ansvar å holde orden i hans liv. Jeg orker ikke mer. Jeg er uskyldig i. Vil bare bort. Vil bare dø.

Hei forstår du har mye skyldfølelse men mye av det er jo ikke din feil, tapte du kampen mot dine søsken fordi du var enklest å kjefte på ?, spørs hva som skjedde da, psykisk vold er ikke greit, det spørs hvem som starter krangelen men han burde være greiere mot deg kan være han også som startet kranglingen av og til også da, begge partnere har ansvar for å hjelpe hverandre det er ikke bare du som skal hjelpe han, han skal også støtte deg, hadde eg vært kjæresten din så hadde eg hørt på deg når du ville snakke å eg hadde støttet deg også å prøvd å hjelpe deg å få deg i godt humør :), bare å sende melding om du har lyst å bli venner eller å snakke på telefon visst det hjelper, prøv å tenk gode tanker om deg selv :), klem håper du har hatt en fin helg å nei ikke gjør noe sånt du er god nok som du er opp med humøret :) du har nå familien din som er glad i deg eller ?, du kan iallfall snakke med meg visst det hjelper stor klem til deg Marte :)

Huff høres ikke greit ut. Veldig trist å høre at det skal være sånn mellom dere.kansje parterapaut hadde hjulpet dere.håper han snart kan bli snillere mot deg.hadde en kjæreste for noen år siden.ble syk av det forholdet.vil bare si det til deg pga vil ikke at du også skal bli syk.håper det ordner seg.kjærligheten er ikke altids en dans på roser.bare å sende pm hvis du trenger noen å snakke med.

Jeg forstår veldig godt hva du mener. Jeg har hatt det likt veldig mye av livet. Det er fordi du og jeg har en empatisk og åpen personlighet, vi bryr oss mer enn mange andre, og derfor er vi lettere å være åpne for selv for de som ikke er så empatiske og åpne.

Det er kun to måter å håndtere det på: 1) Lære seg å være saklig, enda mer saklig enn man vanligvis har vært. Hold seg til saken og steng den andre personen ned med fakta og seriøsitet, men ikke sinne og aggresjon. 2) Kutte ut mennesker som skal inn i hodet, fikle rundt og skape negative energier. Bare tidvis gravitére vekk fra dem og så mye man har samvittighet til fase dem ut av livet sitt. For sånne som oss, så er det bedre å være aleine enn å ha negative mennesker i livet. Man kan finne mye støtte på internett, som her på siden, er det veldig flinke hjelpere man kan skrive til. Man får alltid svar og kan holde en nøytral og positiv dialog over tid. Selv på mitt aller laveste har jeg fått kjempefine svar her, og ville heller hatt det 99% av gangene jeg trengte råd enn fra de jeg har hatt rundt meg, dessverre er det sånn.

Det er vanskelig for de empatiske å stole på folk fordi de ble såret mange ganger i fortiden.