Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Skam,en skuffelse for fam. , lavt selvtilitt,deprisjon!!!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Skam,en skuffelse for fam. , lavt selvtilitt,deprisjon!!!

feb 3 2018 - 12:31
Sorry folkens men må bare få ut fustrasjon her!!!
Helst siden jeg var liten har jeg hatt foreldre som ville tenke realistisk på ting og om man fortalte om drømmer som i deres øyne ikke virket relevat bare smilte de (nesten lo litt) før de sa hvorfor gjøre noe så tåplig du vet du ikke får kapasitet til å kunne klare....å der....var starten på min etter hvert enoooorme lave selvtillit......

Etterhver som vi ble større min søster og jeg sluttet de også og rose å skryte.....vi måtte selv klare å lese deres kroppspråk på ting .....var kunn når vi hadde tabbet oss kraftig ut at vi fik høre det så busta føyk om at , ække slik vi oppdro deg ,er du i det hele tatt vår datter etc,etc

Min storesøster er helt frisk å var glad i å lese fik seg lett en utdanning å ble omsider lærer.
Jeg har hatt epilepsi samt en skade på lille hjernen som tilsvarer dårlig balanse - dette ble senere konsekvens med at jeg var mye borte fra skole fordi jeg var syk å kunne ikke følge opp så måtte gå i spesiallinjer.
Så når alt av skoler var ferdig samt folkehøyskole - så måtte jeg starte nærmest i kloakken - nemlig på en vernet bedrift der var jeg i ca 5 mnd føre de sendte meg over til en litt mer ordinærbedrift på en kafe .
Å der var det super strengt det første året.
Gjorde du no feil der kunne du bli kikket strengt på - føltes nesten som du var ei fange i fengslet å gjorde bot for dine handlinger....
Men etter det ene året var det litt mer løssluppent men den daglige lederen var med tiden ikke til å stole på - å jeg hadde driti meg på draget ved å si alt mulig til henne å behandle henne nesten som en bestevenn- senere brukte hu alt dette imot meg inkludert alkle de forholda jeg hadde vært i mens jeg var der ( å det var ikke få) .
Omsider sa hu at du gjør jo ikke noe rett lenger bedre jeg tar dette sjæl...
I 2,5 år måtte jeg leve med dette av totalt 5 år og ca 10 mnd......jeg hadde ikke no grunnlag å gå på så kom jeg jo aldri ut derifra før kafeen omsider ble lagt ned.
Etter det så tok det meg 4 mnd. for å få ny jobb ,pappa jobbet på spreng for å spørre om de ville hyre inn meg ( Siden jeg var en som trang oppfølging å nesten sånn varig tilrettelagt arbeid ( VTA-kontrakt) , da fikk jeg omsider napp på en EXTRA butikk så staretet der i 2013.
Lenge gikk dette bra men på de årene så var det mange utbytta sjefer .
Mai 2017 sku vise seg å være den verste for da kom sjef nr 5 inn.
Å hu var ikke intresert i meg å hva min kontrakt tilsa....hu behandla meg som en VANLIG ansatt ( DVS .....de som kjenner til visse regler og bla,bla,bla) ....iallfall samme mnd fikk jeg en guffen melding på tlf .
Jeg har hatt ei venn i over 21 år som fungerte nærmest som en bonus-bestemor for meg - hu sovnet da brått inn natt til dagen før ( som hu sende meg den meld å denne kom fra hennes datter).
Jeg var knust å skjønnte ingenting for 3-4 dager før pratet jeg med den avdøde kvinnen på nett jeg var så å si i sjokk.....
Etter begravelsen gikk det tåle greit en peridoden å det gikk unna på jobb.
Men fra sept mnd begynnte jeg å gjøre "feil" på jobb (dette er sånne feil som at sjefen spør - man forklarer på best mulig måte å hos dem normale sjefer ville de latt det gå med et enkelt - OK) men hu her.....heh hu ble bare sur å ville ikke høre mine forklaringer ....å en okt. dag fikk hu omsider nok .... å hadde det vært opp til hu hadde jeg vært sparka på dagen.
Men , så har det seg sånn at den perioden jeg var der - var det en tidligere sjef som satt seg ned med meg, min pappa samt NAV teamet i ryggen og skrev en kontrakt om meg - hvilket tilsa at om ikke arbeidstager sku være fornøyd med arbeider må man blande NAV in og bla,bla,bla ....altså å sparke meg vakke gjordt på dagen .
Så prata med pappa og han sa han sku ta noen tlf å jeg sku bare fortsette som før heh....
Ble en artig mnd med nærmest 0 kommunikasjon å det rare var at jeg trur den sjefen hadde gått til andre medkolegaer å fått dem automatisk å misslike meg (å dette var kolegaer jeg hadde jobba med siden nettopp 2013) .
Men omsider ble det da 27 nov i det pappa , samt sakbehandler fra NAV , butikksjef & Øvrige Coop leder sku i møte om min hendelse ....pappa hadde fått all min info han sku vidreføre - mens vi begge var sikkre på at dette var min aller siste arbeidsdag.
Hvilket stemte butikksjef lot seg ikke rikke å var ferdig med meg for over 1 mnd siden - hvilket merkes for hu overså meg helt.



Utvidet familie Mamma var enebarn men hu hadde en kusine med familie så min søster å jeg kalte dem ofte for "tante" & "onkel" og ungene var da våre 3-meninger - å den fam er herlig , de bryr seg om meg uansett hvordan jeg utviklet meg da fra barn te voksen .
Unane hente jeg at jeg passet de er 8 & 13 år yngre enn meg .
Min mormor er litt sånn old fasion ved å ha veldig klare meninger på ditt å datt ....hu var ok når jeg var barn ....men nå er hu ganske gammel å hu å ( min ste-bestefar) heder har voldsomme humørsvigninger til tider .....hu har aldri hatt den kapasiteten til å kjenne den virkelige meg ....her er det snakk om OVERKLEMMING så man blir kvalt å vil ikke gi slipp- merker jeg ble missunnelig på min søster for etter at hu fikk barn slapp hu det- men min søster å mormor har hatt sine skyllebøtter igjennom årene , så de igjen har en kanskje en mer ennerledes dialog seg imellom.

Pappas side : Han har da en søster som er 5 år eldre enn seg ....de igjen barn som da er 10 å 7 år eldre enn meg .
Jeg følte jeg aldri fikk sjansen til å bli no glad i dem for min kusine var fæl mot meg i alderen (15-20) føre hu annstrengte seg .
Å jeg da med epilepsi som ikke fikk med meg alt hadde en oppservant storesøster som fortalte meg etter hvert mer av hva som ble sakt bak min rygg......dette resulterte i at -ennå så voksen å grei som hu er nå , så sliter jeg med å ville ha noe som helst med henne og igjen hennes lille fam å gjøre.
Etter hvert som min fetter ble eldre ble han mer å mer sær på sin væremåte .....koslig men ekstremt sær.
Fælt å si det men det som gjorde at jeg i det hele tatt kom inn i den fam var da min rååklule farmor i lange tider for hu var kanske bestemor utenpå , men hu var på min alder mentalt -hele tiden mens vi traff hverandre vokste hu på en måte med meg å var der da når jeg trang en å le meg å få tiden til å gå med .
Hu døde dessverre av uhelbredlig kreft i 2013.
Gjorde vondt men , det som hjalp meg var jobben ....da fikk jeg noe annet å tenke på.

Slik som det ser ut nå så har jeg vært ganske langt nede ikke nødvendigvis fordi jeg ble arbeidsledig.
I løpet av min arbeidskarriere var det den desidert beste jobben for kolegaene var supre - var bare denne ene ekle sjefen som lagde et helvete for meg å være der.

Denne sorte skyen som er hengene over meg er dannet på et helt liv da med Skam,skuffelse,lavt selvtilitt og samt deprisjon over å miste noen av de vitigste personene i livet mitt.

Min supre farmor
Min fantastiske bonus-bestemor som ble alt for brått revet vekk fra meg :'(

Flere som kjenner seg igjen å vil gjerne komme i kontakt med dere
Takk til dere som vil lese alt dette <3
Til forsiden