Tålmodigheten min settes SÅ på prøve - føler til tider at "nå - NÅ blir jeg gal av dette".

Er I full job igjen etter et års sykemelding (første gang I mitt liv deprimert ). Går greit på jobb, men denne uroen - uroen I kroppen - vil liksom ikke helt gi seg og det er så slitsomt.

På kveldene - når det er kun minutter til jeg skal legge meg - DA finner jeg en ro I kroppen, men er jo ikke slik livet skal være. Jeg gjør alt jeg "skal" - som trening, jobb, oppfølging av barn osv. osv.

MEN -hvor er gleden - eller automatikken I det minste - I det jeg driver med............????

Noen med erfaring rundt dette? Må jeg bare finne meg I at det er slik livet er fra nå - eller kan man komme seg HELT ut av depresjonen og igjen glede seg til ting, se framover..................???

Ting vil bli bedre etterhvert. Det er perioder i livet som er slik av og til kan livet være en berg og dal bane. Du må være tålmodig ting tar tid og ofte stresser vi og spør oss selv skal jeg ha det slik bestandig .Vet at det vil bli bedre men akkurat nå er det slik, prøv å ta en dag i slengen ikke tenk så mye framover. Tenk på en glede kan etterhvert bli flere gleder. klem

Jeg opplever at gleden plutselig er tilbake når jeg minst venter det, så bare gi det litt tid! Du skriver at du gjør alt du "skal", men har du mulighet til å ta den noen pauser fra hverdagen? For meg hjelper det nesten alltid å komme meg ut i skogen, sitte ute i sola, eller rett og slett bare gå en tur på et stille sted. Det høres sikkert tåpelig ut, men jeg har virkelig "sett lyset" når jeg bare har klart å komme meg ut litt. For meg handler det litt om å være i naturen og være et sted hvor alle hverdagstingene ikke er relevante lenger.

Uavhengig av om min erfaring er noe som kan funke for deg - så vil jeg i alle fall si at NEI du må ikke finne deg i at dette er hverdagen din nå, det kommer til å bli bedre, du kommer til å oppleve glede igjen! Ikke gi opp!

Kanskje må du oppsøke aktiviteter, situasjoner eller steder som ga deg glede før?

Jeg oppsøker aktiviteter som tidligere ga meg glede - og har funnet noen nye aktviteter som er bra for meg. Har også nytte av natur og å bruke kroppen - må bare fortsette med det.

Kjenner et snev av glede foran en utenlandstur - gode venner, striking, god vin og mat, annen luft, sol og god søvn. Prøver å holde fast I det jeg kaller "snev" av glede foran den turen - og håper jeg klarer å holde på den.

Takk for innspill om at dette vil bli bedre og bedre - jeg trenger så virkelig håp om nettopp det :)