Jeg har ofte problemer med at jeg mister virkelighetsfølelsen, der jeg får stemmer som sier jeg skal skade meg eller ta livet mitt og da begynner planleggingen. Men det hender at jeg kommer ut til virkeligheten igjen og blir kjempe redd av å se hva jeg driver med.
Da jeg forteller psykiater eller lege om dette blir jeg ikke tatt alvorlig føler jeg, har aldri fått ordentlig hjelp før jeg faktisk har gjort noe veldig ille.

Forrige gang gikk jeg faktisk fysisk til legen og sa at jeg ikke klarer mer, at noe må gjøres før jeg faktisk gjør noe veldig gale. og ble da sendt til innleggelse men da jeg kom dit ble jeg sendt hjem igjen. Alt stresset med å bli kastet rundt og bli fortalt at det og det skal skje også bruker jeg alt av krefter til å forberede meg på det også blir det ikke noe av. Alt dette har gjort det så mye verre og er redd for at jeg skal gå i samme fellen igjen.
Er døden virkelig siste utvei for å få ro og fred?

Jeg begynner å miste hele livet mitt og alt jeg har igjen av virkelighet. Ingen tar meg på alvor. Hva kan jeg gjøre??

Hei Surrehode97.

Det er forferdelig trist å høre hvordan du har det. Jeg forstår godt fortvilelsen av å ikke bli hørt eller tatt på alvor. Jeg syntes det derimot er fint å høre at du prøver å oppsøke den hjelpen du trenger. Men det er dessverre ikke lett å finne den riktige behandlingen i dagens system. Men det er veldig viktig at du finner en terapeut som kan finne riktig behandling for deg. Det du beskriver i starten virker som symptomer vi kan finne hos folk med borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) Det er selvfølgelig bare et symptom, så ikke ta dette som at jeg stempler deg. Det var kun en observasjon.

Jeg håper du finner den hjelpen du trenger, også er det viktig at du veit at det finnes folk der ute som tar deg på alvor, det kan være litt krevende å finne dem men de er der.


Og husk at selvmord er en permanent løsning på et midlertidig problem.