Hva er en sikker måte å dø på? Som er rask og smertefri og ikke etterlater for stor jobb til de som må rydde opp

Jeg tror ikke det finnes noen smerte fri eller lite jobb for de etterlate som må rydde opp. Jeg har stilt meg selv dette spørsmålet selv flere ganger. det er det eneste svaret jeg ender opp med hver gang.

Hvis du trenger noen å prate med så prat med meg eller noen andre! Vær så snill finn noen å prate med. du har mange som er glad i deg!

Å vente er det sikreste, døden kommer uansett. Gleder også. Det er ingen som går igjennom livet og aldri får det bedre. Selv slaver gledet seg over ting. Gjør noe kreativt, lag en liste med 100 måter du kan ta livet ditt i det minste. Tror du bare har det kjipt og ikke føler deg sett. Snakk med larmat12 som veit hvordan det er. Du kan alltids ta livet ditt seinere hvis ingen bryr seg, tror ikke det er tilfelle altså. Hvis ingen bryr seg kan du jo gjøre hva du vil, hva vil du? Å møte motstand av så tøff karakter bygger personlighet, du kommer til å bli noe helt annet og noe du aldri hadde tenkt deg hvis du holder ut. Er du ikke nysgjerrig på hva det kan være?

Å oppfordre til å "lage en liste med 100 måter du kan ta livet ditt på" vet jeg ikke om er så lurt.

Jeg var massivt deprimert for 2.5 år siden. Livet så bekmørkt ut, hadde mistet all håp og tro på at livet noensinne kunne bli bra, osv. Jeg forsøkte egentlig bare å drøye ut tiden, vente til lillebroren min var eldre enn jeg selv var da min eldste bror tok selvmord. Hadde håpet at det ville være mulig å ha en "dialog" med familien om mine planer/ønsker om å ta selvmord, når tiden var inne.

Jeg endte opp med å bestemme meg for en metode, men det gjorde situasjonen min enda verre, gjorde det vanskeligere å følge planen om å vente til lillebroren min forsto mer, helst "alt". Jeg visste at neste gang jeg hadde en virkelig dårlig dag, kunne det bli min siste.

Vanskelig å tenke seg frem til hvordan man ville håndtert en situasjon som et barn, men tror det hadde vært mye bedre for meg, og familien, om vi visste at selvmordet ville skje, og ikke kunne unngås. Nå tror jeg at de fleste selvmord kan unngås, bare så det er sagt. Når jeg satt med depresjonen selv så gjorde jeg ikke det.

Et forvarsel ville gitt oss en mulighet til å få sagt noen siste ord, lage noen siste (forhåpentligvis gode) minner, osv.

Edit: Kan også legge legge til veien min ut av depresjon (kort oppsummering)

Psykolog: Følte for første gang nærhet til noen andre enn min lillebror og nevner. Følte meg (nesten) alltid bedre på vei hjem etter timene, selv om depresjonen kom tilbake igjen etterhvert. Hjalp med å holde den litt i sjakk.

Hun hjalp meg også ut i jobb. Å begynne å jobbe er det som hjalp meg mest. Gjennom jobben har jeg fått mye selvtillit til at jeg kan gjøre en god jobb, at jeg er en person som en arbeidsgiver kan verdsette høyt.

Gruppeterapi: Fikk diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse for 1-2 år siden. Har gått i gruppeterapi i litt over ett år. Har gjennom disse ukentlige timene blitt mye tryggere på meg selv, mer åpen. Hvordan man får venner er ikke lenger så mystisk/umulig som jeg trodde det var.

Tror ikke jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse lenger! Føler meg akkurat nå utrolig fri. Fri til å se hva jeg tenker og føler (i noen grad, i hvert fall). Hjernen "føles" annerledes. Har ikke "vært meg selv" på 10 år, så forandringen er utrolig merkbar. Har ikke visst hvem jeg er, på 10 år.

Har vært der selv. Vit at det blir bedre! Ingenting i livet varer evig, selv ikke en depresjon! Anbefaler sterkt terapi, det hjalp isåfall meg! :)

Hvorfor tenker du dette........ er spørsmålet du må stille deg selv........?


Ellers synes jeg at personen med aliaset, IKKEDENFYREN, ga deg ett meget godt svar.



Vil du virkelig bort fra dette livet eller er det ett rop om hjelp?
Husk uannsett hva du måtte slite med er å ta sitt eget liv en dårlig løsning for det er alltid håp så lenge man ikke gir opp.

Ta kontakt med noen her og snakk ut.
Sender deg en stooor varm trøstende klem.




Ps!



Det finnes også krisesentre, krisetelefoner og andre du kan ringe anonymt.Uannsett har alle som jobber med sånt taushetsplikt,Ikke gi opp.....vær så snill.




Lykke til!



Med vennlige hilsener,


Martin, ett medmenneske.

Annoonnyym; Det finnes faktisk en perfekt avlivningsmetode som mange ikke vet om, som innfrir alle disse kravene du stilte. Men siden det er ulovlig å gi råd om selvmordsmetoder, kan jeg ikke fortelle deg om den...

Vil dessuten råde deg til å forsøke og finne en annen løsning på problemene dine enn å ta selvmord. (Selv om dette selvfølgelig er noe du har tenkt på selv også. Ingen tenker jo på selvmord som det første alternativet.)

Det finnes en metode ja, men som gummybear sier...

Hva er den metoden..?

Det er en ærlig sak å føle seg suicidal og ville snakke om det, men kanskje la være med å etterspørre selvmordsmetoder, da det kan ende opp med å gi andre ideer. Dette forumet er tross alt ikke ment til å oppmuntre til selvmord.

Og som M23Oslo sier, ting kan absolutt snu. Nå kjenner ikke jeg historien din, men det er ingenting å tape på å oppsøke profesjonell hjelp.