
Forfatter
Melding

Theodoren
Seriøst, det rakner helt
jan 26 2021 - 03:12
Det virker på meg som jeg har gitt totalt opp. Eier ingen glede. Det har gått så langt at jeg har begynt å verke i kroppen. Jeg er litt bekymret at det har gått så langt at kroppen holder på å takke for seg. Like vel så makter jeg ikke gjøre noe med det. At jeg har isolert meg tidligere har selvfølgelig skjedd, men da har det gått over etter en uke eller rundt der. Nå har det vart over en veldig lang periode.
Problemet nå er at jeg går veldig sjeldent utenfor døren og får meg noe frisk luft. Praktisk talt sjeldent utenfor soverommet overhodet. Skjønner jo at det går den gale veien her men det virker ut som jeg bare har lyst til å fortsette på den i og med at jeg velger den.

aliengang72
huttemeitu
jan 26 2021 - 04:07
får du
hjelp
av noe slag?
hvis ikke:
gå til fastlege!
få psykolog/psykiater på dps
få sykepleier fra kommunen
få plass på psykiatrisk dagsenter
noe å starte med i alle fall ;)

DetBlirBra
Hei
jan 26 2021 - 14:45
Har du snakket med noen om dette? Noen nære venner eller familie du stoler på som kan hjelpe deg med veien videre?
Det er helt forferdelig å føle seg så "matt", når alt man vil og gjør er å ligge i en slapp haug med alle vonde tanker og følelser, og man stresser seg selv med egne og andres forventninger til seg selv. Og det blir jo gjerne en ond spiral hvor man har vansker for å komme seg ut av den uten kanskje litt ekstra drahjelp.
Hvis du noen gang skulle trenge å snakke med noen, send meg en melding.
Har selv vært der du er nå, og det er så vondt og vanskelig å komme seg opp på egenhånd.

Theodoren
Re: Seriøst, det rakner helt
jan 27 2021 - 13:12
Jeg tror jeg må ha behandling, og er åpen for det. Jeg er villig til å forsøke å bli bedre. Men jeg må tvinges litt også, hvis det er forståelig å skjønne? Jeg skulle vel vært innlagt ett sted, men finnes dette stedet? Ett sted hvor en kjøres på det en frykter mest, som f.eks foredrag og lignende.
Unnvikende personlighetsforstyrrelse er det jeg sliter med. Finnes det noen som arbeider
med dette? Som gir det en mulighet når en er villig til å gjøre noe med det selv?
Jeg sitter egentlig ikke med noen form for forvetningspress eller andre tanker. En kan på en måte si at det stadiet er passert for en god stund siden. Det virker veldig skremmende at en har kommet dit at en er helt tankeløs nesten og hovedformålet blir å ligge i sengen. Det er vel slik at musklaturen må bygges litt opp igjen her. Men jeg skal gi meg over og i alle fall begynne å gå daglige turer i det minste. Om det så er korte turer i begynnelsen så er det bedre enn intet.
Jeg har ingen kontakt i helsevesenet til «daglig». Fastlege har jeg selvsagt.
Hvordan fungerer det på ett slik dagsenter?
Takker for tilbakemeldinger ;)

Tolerant
Re: Seriøst, det rakner helt
jan 27 2021 - 18:25