Jeg ville dø men jeg vil ikke drepe meg selv.
Nå går jeg på nav, har ikke lyst å jobbe. Har også blitt diagnotisert med graves sykdom. Skilt. Ingen kontakt med familie siden dem er abusive og min far voldelig noen ganger og dem støtter ikke meg i noe som helst. Ingen venner, min fosterfamilie kontakter meg bare en gang i året for å spørre om jeg vil komme på besøk og noen ganger ikke i det hele tatt. Ser rett og slett ingen mening i livet, reiste i mars til Venezia, var veldig fint der men alt jeg gjorde var å drikke masse og gå rundt og noen one night stands, ingen vil date meg siden jeg ikke har jobb og er litt overvektig og har kort hår. Ikke er jeg fornøyd med min kropp, bryr meg bare da jeg er i forhold. Men siden sist år mistet jeg all følelser. Jeg kan ikke bli forelska lengre etter min eksmann var abusive og aggressiv, måte konvertere meg til islam for å være med han. Venninnen min jeg hadde kjent i åtte år kom aldri på besøk jeg måtte besøke henne og bruke penger på å fly til henne, hver gang jeg hadde bursdag lovet hun å komme men en dag før eller noen dager før eller på dagen fant hun alltid en unnskyldning for å ikke komme. Ingen bryr seg. Jeg ser ikke noe poeng alt jeg gjør er å sove stå opp spise ligge på rommet hele dagen kanskje ta meg en tur og handle mat eller gå tur men det er det eneste jeg gjør. Noe annet skjer ikke. Har registrert meg på tinder og andre datingsider alle menn er like der useriøse. Jeg er 25 år og dritlei livet. Ingen venner, jeg tenker annerledes. Jeg hater dagens samfunn og at alle skal gå å vise masse hud og rumpa på instagram og public for å få oppmerksomhet heilt idiotisk. Alle er som gorilla idag. Ingen er seriøse, ingen. Vet ikke hva jeg skal gjøre, hadde jeg reiset til en annen tid hadde det kanskje vært annerledes men jeg forandrer meg hele tiden, før elsket jeg og sitte i flere timer og spille skyrim og andre spill. Nå har jeg solgt min PC. Ville ikke men måtte få husleien betalt. Liker jo å spille sånn til tider men nå går det mest i bøker og Netflix. Mest Netflix. Vet ikke hva jeg skal gjøre lengre...hjelp.

Veit at dette er et utrolig klisjé svar å få - men ting blir bedre. Du må bare ta en dag om gangen, så les og se på Netflix med god samvittighet. Leste meg nettopp opp på Graves sykdom og jeg beklager så mye at du har fått den diagnosen. Er det noen du kan snakke med (eventuelt få noe profesjonell hjelp)?

Nei jeg har prøvd.. Skal i oktober begynne å snakke med psykolog ville helst det skulle være terapeut hører det er bedre men det som kommunen og nav betal for er vel det beste. Ikke vet jeg noe om det der..
Legen skjønner ikke helt det med at jeg trenger hjelp med depresjonen. Ingen skjønner det ikke saksbehandleren min engang. Hun sier jeg sikkert trenger å prate med noen jeg sier ja men skjer det noe for å hjelpe meg i situasjonen, Nei.. Man får aldri blitt tatt seriøs før man skader seg selv eller handler i en ulykke. Helt idiotisk system og samfunn vi lever idag.

Jeg også leste meg litt opp på Graves sykdom. For meg ser det ut som at fastlegen er et sted å begynne for å få hjelp med det. Må kunne gå an å få time der om ikke altfor lenge, vel?

Hei :)

Det psykiske og fysiske går som regel hånd i hånd. Og en psykolog kan nok hjelpe deg på flere områder. Når man allerede er i et system hos en behandler, har de oftest kontakter som kan hjelpe deg. Da vil du kunne få laget en "individuell plan" der de behandlere, fastlege, nav og psykolog samles sammen med deg for å diskutere hva som er best for din situasjon.

Jeg skjønner hvordan det føles, noen ganger føles alt bare helt meningsløst ut. Men det er som det blir sagt over, at ting blir bedre etter hvert. Plutselig endrer alt seg. Det tar tid å lege sår fra et dårlig forhold, spesielt når man har blitt misbrukt. Det er kjempe trist at du har opplevd det, har veldig lyst til å gi deg en stor klem.

Husk at det du ser i speilet er noe helt annet enn hva andre ser. De fleste bruker veldig kritiske øyner når de gransker seg selv. Jeg vet at det er lett for andre å si sånt, men det er sant. Vi tror kanskje at alle guttene er opptatte av jenter som er tynne, vakre og "feilfri". Men det er ikke det som er det viktigste. Du har masse å by på. Det er garantert flere karer som synes du er vakker og som gjerne ville spillet Skyrim sammen med deg. Jeg synes det er kult av deg :)

Du er ung og har masse av tid på deg til å finne kjærligheten. Det viktigste er å finne deg selv. Det å gå i terapi er et skritt. Skriv gjerne mer, få ut det du har på hjertet. Jeg vil gjerne være din venn om du trenger noen å snakke med.
Lykke til! :)

Klem <3