Jeg vet ikke hva som skjer med meg. Alt gikk bra for bare noen måned siden, jeg følte en glede over livet uten grunn, jeg leste, tok kontakt med gamle venner. Jeg jobbet på en praksisplass, begynte å planlegge framtiden, klarte å male og det beste forbedringen var at jeg ikke hørte den ekle stemmen inni hodet. Det var som om jeg var hypper hele tiden. Jeg var så bra at psykologen min på 5 måneder så det lite nødvendig å gå til henne lenger. Jeg tror hun var lettet for våre samtaler besto av ja/nei svar fra min side, ettersom jeg ikke liker å snakke om fortiden. Jeg fikk informert jeg hadde PTSD og depresjon, men at jeg virket bedre, og det var det.

Nå har jeg ikke dusjet på 3 uker, Det å pusse tenne er vanskelig for jeg blir kvalm av å ta på meg selv. Kostholdet mitt består av boller, nugati og melk som jeg kjøper i butikken under meg når jeg klarer å komme meg ut av sengen. Det blir som regel rett får stengetid for jeg klarer ikke gå ut i dagtid. Gamle tanker kommer tilbake og skyggen og stemmen har forlengst tatt over. Jeg har låst meg inn leiligheten og har i øyeblikket ikke noe kontakt med omverden unntatt den tilfeldige personen i kassen i butikken. Jeg har ikke familie og venner har jeg en av.

Jeg fant det "smart" å bruke kredittkort til å handle ting til leiligheten for jeg skulle ha besøk av denne gamle venninnen for noen måneder siden, jeg hadde igrunnen glemt dette. Jeg brukte 15 000 kr til sofa,tv bord, stoler, gardiner, servise, kasseroller og småting. hvorfor vet jeg ikke, for jeg trenger bare seng og gardin til soverommet og det hadde jeg fra før. Noe hvitvarer kom med leiligheten og resten fik jeg gjennom finn, gratis. Jeg har forresten kuttet kontakt med henne, for hennes eget beste.

Jeg har også fått "varsel om tangsinnkreving av misligholdt av studielån" som er på 18 0000 kr og dette sammen med en gammel gjeld på 30 000kr. har jeg tilsammen 225 000 kr i gjeld. Jeg har ikke fullført noe studie og jeg kan se hvordan jeg skal betale tilbake. Et alternativ er å dø, men jeg er redd for helvetet dessverre. Så jeg er 23 åring, som er dummere en de fleste, mer gjeld en de fleste og som konstant ser og hører ting som jeg vet ikke er sant. Jeg lever med konstant smerte, men er redd for at noen skal røre meg. Har derfor tannverk og smerte i kroppen som jeg lever med konstant. Jeg er heldigvis vant med smerte så det plager meg ikke, men det blir mer fokuser på nå ikke gjør noe annet en å se på taket.

Jeg vet jeg ikke er vanlig og har ikke livets rett, men jeg råtner og kan ikke gjøre noe med det og spør du meg hvordan jeg har det, svarer jeg "Alt går bra, kunne ikke vært bedre, du da ?" For hva skal jeg si, " jeg vet ikke hvorfor jeg ikke takler livet mitt og jeg ser ikke vitsen med å holde sirkuset vedlike" Hvorfor skriver jeg alt dette ? Jeg vet ikke

Det gjør vondt å lese det du skriver. Jeg håper du tar kontakt med fastlege/DPS.
Du har hatt det bra og du kan få det bra igjen.
Det med økonomien kan du også få hjelp med sånn at det blir en praktisk ordning på det.
Du har livets rett, du fortjener å ha det bra.

De kommer bare til å le av meg. Jeg vill aldri komme inn på drømstudie, få venner eller bli ferdig med gjelda. Hva er vitsen? Jeg har bare meg selv, og hvis jeg hater meg selv, og ikke ser poenget med leve, hva er da poenget? Jeg kommer aldri til å ha noe normalt liv uansett, er for skada og dum til det.

Gjelden ordner seg. Men du trenger hjelp! Ta kontakt med fastlege og eller dps. Du trenger hjelp nå. Da kan du også få hjelp av nav ol. til å finne en løsning på gjelden din. Vi er mange der ute med mye mer i studielån enn deg som ikke har før til noe fornuftig, det ordner seg. *klem*

Hva skal jeg si? Det er ikke stor som har forandret seg siden søndagen. Jeg har skiftet klær og ryddet litt. Klarer forsett ikke å dusje. Prøvde å komme meg utav leiligheten i går, ble svimmel og hørte stemmer som gjorde jeg fikk angstepisode etter 5 minutter ute. Ikke har jeg penger heller, så å få pause fra tankene ved å spise er ikke mulig lenger. Nav har tydeligvis sluttet å gi meg penger for jeg har ikke kontaktet dem denne måneden, de tror sikkert jeg er i arbeid. Ser ting bare blir verre og verre.

Hvordan går det nå?

Har for øyeblikket ikke tannverk. Skal møte saksbehandler på tirsdag og psykologen på torsdag. Jeg sover mesteparten av tiden, og når jeg er våken spiser jeg eller stirrer i luften. Jeg hører stemmer og ser ting som ikke gir menig. Jeg har problemer med å gå ut av leiligheten, noe om gjør avtale med psykolog og saksbehandler problematisk Jeg har ennå ikke dusjet og jeg ser ingen løsninger for dette helvetet. Med andre ord..... ikke så bra.

Har du noen og snakke med nå,har det gått bedre? Jeg vil gjerne hjelpe deg,trenger du noen og snakke med så send meg en mail adresse som jeg kan nå deg på,IKKE GI OPP!! Vær så snill og la noen hjelpe deg....