Hei :)

Etter å ha seponert langsomt i over 1,5 år, er jeg endelig kommet meg ut av denne medisinen !!!! å det har ikke vært lett....

Det er nå 3 uker siden jeg tok den siste lille tabletten, å har funnet meg i ulike reaksjoner på det.

Nå har likevel depresjonen kommet tilbake igjen, og sterkere enn hva godt er .......

Er det noen her som har seponert denne medisinen, og kan fortelle om deres opplevelse ?

Jeg har ikke brukt Cipralex, men gikk stort sett cold turkey på Venlafaxin for ca 2 uker siden.
Seponerte først fra 150mg til 75mg, og når bivirkningene av seponering gikk over etter en ukes tid kuttet jeg helt.
Og jeg har hatt en del morsomme bivirkninger kan man vel si :P Men føler meg i bedre form nå :)
De værste tingene var vel "elektriske støt" som gikk igjennom kroppen i tide og utide. Føltes ut som at når jeg vridde på hodet så satt hjernen fast og hengte igjen.
Ble ekstremt følsom med tanke på temperatur. Kunne hakke tenner på 20c, føle meg fin på 22c og svette som en gris på 24c. Emosjonell berg og dalbane.

Har enda noen bivirkninger, men mye mildere nå en hva det har vært. Men jeg var også klar over hva jeg hadde i vente og bestemte meg for å avslutte uansett.
Når det gjelder depresjon, jo jeg er deprimert igjen helt klart. Men jeg er også klar over at jeg er deprimert og hva det innebærer. Jeg er mye bedre utrustet til å takle en depresjon og jobbe meg ut av den en hva jeg var når jeg startet på Venlafaxine for 6 år siden. Og jeg har hatt mange forskjellige doser alt fra 37.5mg til 375mg iløpet av årene.

Og på den positive siden, hele verden oppleves som krystal klar ! Absolutt alt er Skarpt og inntrykkene mer ekte. Denne efekten kom i går faktisk. Føles som at jeg har blitt vekket fra en slumrende søvn :) Og ikke for å snakke om at jeg er kvitt bivirkningene av å faktisk stå på en SNRI.

Så ja.. man må nesten forvente at når hjelpemiddlet forsvinner så kommer også effekten av at det er borte.
Men for min del oppleves det 100 ganger mer positivt en negativt på tross av at jeg har en depresjon.
Håper å kan kunne jobbe meg ut av depresjonen. Jeg har bestemt meg at jeg gidder ikke ta disse tabelettene mer.
og jeg har bestemt meg for at jeg skal ut av depresjonen og at nå skal jeg ha det fint :P så får jeg jobbe mot det :)

Har gått på cipramil cipralex i 15 år nå, 40 mg pr dag. Har snakket mye med både legen min og psykiateren om jeg kan trappe ned og slutte med de. Men de er begge av samme mening, de anbefaler att jeg fortsetter. Men om de virker get jeg ikke faktisk etter så mange år jeg har brukt dette. Da ble mitt valg også att jeg fortsetter på de, for tenk om de allikevel virker positivt for meg. Tør ikke trappe ned og slutte med de.

Husker ikke så veldig godt hvordan det var for meg, siden det er noen år siden nå. Men jeg har gått på disse, og husker at det var vanskelig med seponeringen. Det symptomet som jeg husker best var en slags fallende følelse, likt den man kan få når man holder på å sovne. Psykiateren kalte det myoklonus, men jeg er usikker på om det faktisk var det jeg hadde. Jeg syntes det var ganske ekkelt iallefall, og jeg følte at det tok mye tid med seponeringen. Men jeg greide det og symptomene forsvant til slutt.

Jeg hadde gått på cipralex med 20mg i nesten 2 år men så måtte jeg slutte fordi jeg skulle begynne på lamietal. Da sa legen som ga meg lamietalen at jeg måtte slutte på cipralexen men ikke noe om at jeg måtte trappe ned. Så slutta på dagen. Etter det slet jeg med en depresjonspereode hvor jeg følte meg fyllesyk å svimmel å mye sint. Det er bare noen måneder siden jeg bytta men er verre nå med følelsene enn før jeg i det heletatt starta på cipralex :(

Reseptfri antidepressiva - https://tonzes.com/deprno.htm
Jeg har brukt Restilen i mange år. Tar de for angst og depresjon. For meg så er Restilen helt fantastisk. Restilen sørger for at jeg klarer å holde hodet over vannet og at verken angsten eller depresjonen blir for overveldende for meg og tar fullstendig over hverdagen.​​​​​​​