Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Selvskading hos voksne

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Selvskading hos voksne

feb 9 2017 - 23:06
Hvor vanlig er dette? Jeg slet med selvskading i tenårene, men etter en knekk i høst har det kommet tilbake. Er nå 26 år gammel. Føler selv at det er en "cowards way out" og oppmerksomhetssøkende bullshit, selv om jeg vet med meg selv at det ikke er slik. Er det andre som kjenner til problematikken?
Avatar

Re: Selvskading hos voksne

feb 10 2017 - 01:16
Er 25, og sliter med blant annet selvskading. Over hodet ikke noe oppmerksomhetsøkende i det, gjør så godt jeg kan for å skjule det for andre, blir skamfull av det i etterkant. Er ikke noe 'way out' for min del, blir mer en måte å takle her og nå når det blir for intenst i topplokket...
Avatar

Re: Selvskading hos voksne

feb 10 2017 - 06:06
32 år og det hender jeg lar meg "friste". Men det var verst i fjor, da var jeg gjennom et samlivsbrudd og mye ustabilitet ved at jeg flyttet tre ganger og alt føltes kaotisk. Følte meg sviktet og lite verd i måten jeg ble behandlet på av eksen, utroskap og umodenhet fra hans side. Nettopp kjøpt hus sammen, "endelig", etter å ha ventet syv år på ham. Poengterte hvor viktig det var at han tenkte seg godt om om det var det han ville før vi kjøpte bolig. Seks måneder senere bryter han forlovelsen i en sms.

Nå har jeg det fortsatt tøft i perioder, men det er annerledes. Andre ting. Jeg har et ambivalent forhold til selvskading og arrene mine. Jeg er stolt over at jeg har klart meg gjennom de tøffe stundene, og arrene er en påminnelse på det. Jeg liker dem. Men jeg ønsker ikke at andre skal se dem. Det er veldig privat. Meg på mitt mest sårbare. Uønsket oppmerksomhet er motivasjon til å la være å gjøre det.

Jeg tenker alltid på å skade meg når jeg møter ting jeg har vanskelig for å takle. Dagdrømmer. Men nå tenker jeg at den tingen jeg sliter med akkurat der og da ikke er verd å skade seg over. Det skal mer til, liksom. Selv om jeg leker med tanken om å ta livet mitt. Jeg ønsker det, men har en fornuftig stemme i hodet som forteller meg at jeg klarer meg, at jeg ville såre andre selv om jeg også føler de hadde hatt det bedre uten meg.
Det er en evig drakamp, men jo eldre jeg blir, dess mer hører jeg på fornuftssiden tror jeg. Styrer impulsene langt bedre enn i ungdomstida. Tenker mer for og imot. Er sikrere på meg selv og vet at jeg er en bra person til tross for mine mangler og svakheter. Også har jeg kommet frem til at verden er grusom nok, og man trenger minst én person som støtter og er god mot deg. Hvem skal den personen være hvis det ikke er deg selv? Være på ditt eget lag, heie deg selv frem og stå imot det vonde. Ikke påføre deg selv mer smerte.
Avatar

Re: Selvskading hos voksne

feb 11 2017 - 16:43
Etter 18 år med selvskading, så hadde jeg et oppgjør med meg selv i desember 2016. Med god hjelp fra noen rundt meg. Men 19 desmber så tok jeg å heiv alt av selvskadingsutstyr i søpla. og jeg har hatt noen tanker innimellom at jeg skulle så gjerne kutta litt til, men når jeg ser arma mine, hvor fæle de ser ut nå. Så angrer jeg sykt, på at jeg begynte med det den gangen. Men jeg trengte det veldig da jeg begynte med det. Og har trengt det en del videre i livet, for å overleve hverdagen.
Avatar

Re: Selvskading hos voksne

feb 24 2017 - 00:08
Hei. Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere alle skriver. Jeg slet også med selvskading da jeg var yngre.. var aldri dypt ei heller for oppmerksomhet. Var mer skamfull enn lettet da jeg hadde kuttet meg. Etter å ha klart å slutte med dette da jeg var 16, er jeg så lei meg for at jeg i går lot meg friste. Jeg kan ikke forstå selv hvorfor jeg gjorde det. Det var jo virkelig ikke nødvendig. Det hjalp ingenting, egentlig. Føler bare skam i ettertid.. lider av depresjoner sånn ellers.. er det noen som har noen tips til andre ting man kan gjøre istedenfor? Har ikke lyst til å begynne å kutte meg selv igjen for å slippe sorgen og de vonde tankene.
Avatar

Re: Selvskading hos voksne

feb 27 2017 - 11:27
Man kan i ytterste nød holde en isbit eller smekke en strikk mot huden. Klype.
Men det man må få på plass er en måte å være i følelsene på, hvor man ikke trenger smerte for å trøste seg. Jeg tror vi ikke bruker mye tid på å være på vårt eget lag overhodet. Hvordan trøster dere andre? Med vennlige ord, forståelse, nye måter å se på problemet på, en klem.
Det kan vi gjøre mot oss selv også.
Det er greit at du ble lei deg. Husk alt det fine med deg! Prøv å se det fra andre sider, da det lettere å akseptere eller tilgi.
Ikke gjør det uutholdelig ved å dømme, kritisere eller hate deg selv. Unngå å tenke at du burde gjort eller vært bedre. Vær din egen venn.
Til forsiden